– Mange gravide blir unødig stresset

Det finnes ingen fasitsvar når det kommer til svangerskap, sier jordmor Anne-Cathrine Bjørnstad. Hun frykter at interne regler i helsevesenet kan føre til unødig stress blant gravide.

Anne-Cathrine Bjørnstad

Jordmor Anne-Cathrine Bjørnstad skillet mellom falsk og riktig informasjon i et svangerskap også blir vanskeligere med internett tilgjengelig.

I en sak hos NRK lørdag forteller fagfolk at norske kvinner aldri har hatt høyere forventninger til å få barn.

Mange kvinner blir unødig stresset i svangerskapet. Noe av stresset kan komme på grunn av krav fra helsevesenet, mener jordmor Anne-Cathrine Bjørnstad.

– Vi legger ofte våre egne erfaringer til grunn, i tillegg til de retningslinjer vi er pålagt å forholde oss til og informere om til kvinner i svangerskapet., sier Bjørnstad.

Det er vanskelig å forholde seg til absolutter når det dreier seg om mennesket og menneskekroppen.

Alle kvinner er forskjellige, alle svangerskap er forskjellige og fagfolk er også forskjellige.

– Det vil si at du egentlig aldri kan finne ett svar som passer som råd i enhver situasjon. Derfor er ofte retningslinjer og prosedyrer oppe til diskusjon innenfor de ulike arenaene de gravide henvender seg, sier Bjørnstad.

Unødvendig bekymring

På helsestasjonen er personellet pålagt å si at de gravide skal kjenne etter liv hver eneste dag. Det er et eksempel på noe som fort kan føre til mer stress, frykter Bjørnstad.

– Hvert enkelt barn har sitt eget bevegelsesmønster. Noen gravide kjenner tidlig liv, noen kjenner ikke noe før senere. Noen kjenner masse liv, noen kjenner en del liv, og noen kjenner lite liv gjennom graviditeten. Alt dette kan være normalt, sier hun.

Derfor er det viktig at man kun sammenligner seg med sitt eget fosters bevegelser, ikke naboens eller søsterens. Man kan heller ikke sammenligne aktivitet fra en graviditet til en annen.

– Fostre er like ulike inni magen som de vil være når de kommer ut. De er mennesker.

Gevinsten er mye mer bekymring blant de vordende mødrene. Det at mange gravide bruker en stor del av graviditeten på å bekymre seg er heller ikke bra for fosteret, sier Bjørnstad.

I dag er det svært mange henvendelser til primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten som dreier seg om mindre liv i magen. Det kan hende en promille av disse faktisk har et sykt barn i magen og bør undersøkes, men alle de andre har produsert unødvendig mye stresshormoner for noe som er en normal variabel, sier Bjørnstad.

– Så å kalle dette fokuset en gevinst ... Det er vanskelig å si.

Ingen fasit

Hvor mye blod skal til før du har en blødning? Hvor mye smerte kreves før du faktisk har vondt? Hva med de glassene med vin som ble drukket før du visste om graviditeten?

Gravide kvinner undersøker og sluker informasjon fra både influensere, bloggere, nettforum og helsepersonell.

Det gjør at skillet mellom riktig og falsk informasjon blir vanskelig.

– Når man får informasjon fra kilder som ikke har noen faglig bakgrunn for å vurdere henger man seg fort opp i helt tullete ting som ikke burde ha fokus, sier Bjørnstad.

Hun opplever at det ofte er vanskelig å nå inn med informasjon.

– Det skillet mellom hva som er riktig og hva som er feil blir vanskelig. Man leser jo også ting som stemmer på internett. Så hvem skal man da stole på: en som er på omtrent samme alder og nettopp har gått gjennom det samme, eller helsepersonellet?

Og kvinnene stresser med å klare nok og kjenne nok.

– Når man da ikke klarer disse «kravene» som stilles kan det føles ut som at man gjør en dårlig jobb. De stiller skyhøye krav til seg selv. Det synes jeg er skikkelig trist, sier Bjørnstad.

SISTE NYTT

Siste meldinger