En oktoberkveld følger NRK med sivilkledd politi som er på jobb for å bekjempe narkosalg på gata i Oslo. Fra et hemmelig sted følger de i flere timer med på det som skjer i Vaterlandsparken – ikke langt fra Oslo Spektrum på den ene siden og Grønland på den andre.
Politiet pågriper to vestafrikanere, mistenkt for å selge stoff.
De har ikke stoffet på seg.
– For å unngå å bli tatt for besittelse av narkotika, legger de det i små depoter i nærheten. Gjerne i gresset eller bak en stein. Så henter de det fram når det kommer en kunde, sier en av politifolkene.
Innbrakt og løslatt
Men narkohunden som blir tilkalt, finner raskt små porsjoner med flere gram hasj og marihuana.
De to blir brakt i arresten. Den ene blir raskt løslatt uten noen reaksjon, bevisene holdt ikke. Den andre nigerianeren, en 20 år gammel nigeriansk asylsøker, blir værende over natta i arresten. Så får han en bot og er en fri mann.
Utlendinger står for mye av kriminaliteten i Oslo. Tydeligst er det i området som hører til Grønland politistasjon, i folketall tilsvarer dette et av de største politidistriktene i Norge.
Mange uten lovlig opphold
En rapport fra statsadvokaten i Oslo beskriver det slik:
«Ca 60 prosent av antall pågrepne i Grønland krets er utenlandske statsborgere uten annen tilknytning til Norge enn at de oppholder seg her. En stor andel av disse er uten lovlig opphold i Norge eller asylsøkere som ikke oppholder seg på asylmottak. Storparten av disse har ikke legitimasjonspapirer fra andre land. De har heller ikke fast eller kjent bopel i Norge.»
De lave straffene og problemene med å stille utlendinger til ansvar for småkriminalitet er et stort problem, sier politimester i Oslo, Hans Sverre Sjøvold:
– Personer får kanskje en bot, men det er ikke alltid vi vet hvem vi bøtelegger. Kanskje sier vedkommende at han vil ha betenkningstid før han kan vedta boten. Dette innebærer at mange av disse som driver med småkriminalitet bare går rundt i systemet og det skjer egentlig veldig lite, sier Sjøvold til NRK.
Lovens lange arm er ikke lang nok
Hvis kriminaliteten er så alvorlig at det blir rettssak, er det ikke alltid påtalemyndigheten får stevnet tiltalte for retten. For utenlandske kriminelle i Oslo har ofte ikke har noen kjent adresse. Og hvis det lar seg gjøre å stevne vedkommende, møter han kanskje ikke opp.
Han kan riktignok bli dømt i sitt fravær, men dommen blir ikke rettskraftig uten at den er forkynt. Å forkynne en dom til en person som en ikke får tak i, er heller ikke lett. Og uten rettskraftig dom er det vanskeligere å fatte vedtak om utvisning fra landet eller å ilegge ham innreiseforbud.
– Er det nærmest fritt fram for utlendinger til å drive småkriminalitet?
– Fritt fram er nok litt sterkt sagt, men mye av vårt system er jo tufta på at mennesker har en fast adresse og at vi kan få tak i dem. Jeg tror nok mange utlendinger opplever at det offentlige i liten grad har sanksjonsmidler å sette imot, sier Sjøvold.
