Klarte ikke å slappe av selv om gjerningsmannen satt i fengsel

Det sitter om lag 2700 innsatte i norske fengsler i dag. Enkelte av dem har begått svært alvorlige kriminelle handlinger, som drap og overgrep.

Utenfor murene sitter etterlatte og fornærmede – mennesker som har vært igjennom en tøff tid i livet – mennesker som prøver å komme seg videre i livet. Mennesker som er lei av å leve i frykt.

Nå roper flere et varsku.

Sønnen mishandlet

– Det virker som om Kriminalomsorgen kun har fokus på dem som sitter inne. Vi har ikke fått noen form for oppfølging, sier Ingunn Mælnes Haugli.

Høsten 2017 ble hennes tidligere samboer dømt for å ha mishandlet sønnen hennes i en årrekke. Han ble dømt til fengsel i ett år og to måneder. I tillegg måtte han betale 120.000 kroner i oppreisning til gutten han var stefar for.

Et halvår senere startet han soningen av dommen i et mindre fengsel om lag en times kjøring fra stedet familien bodde.

– Endelig kunne vi hvile og lade batteriene etter mange tøffe år, tenkte vi. Men så kunne vi ikke det likevel. Vi visste aldri når vi kunne treffe på gjerningsmannen. I butikken? Utenfor skolen? Permisjonene og varslene fra Kriminalomsorgen var så uforutsigbare, sier Ingunn.

NRK møter Ingunn Mælnes Haugli og guttens far hjemme hos henne. Hun forteller at de hadde håpet å bruke soningstiden til å stake ut en ny kurs i livet.

– Vi var så fysisk og psykisk utkjørt da soningen begynte, og hadde forventet at vi skulle få en pause fra det vi hadde stått i med vold, anmeldelse og rettssak, sier Ingunn.

Byttet fengsel

Men lettelsen var kortvarig. Ikke lenge etter at soningen var påbegynt fikk familien vite at den straffedømte hadde søkt om soningsoverføring til fengselet som lå i umiddelbar nærhet til familiens bosted.

Kriminalomsorgen informerte aldri familien om soningsoverføring, og da Ingunn tok kontakt, fikk hun heller aldri svar.

– Jeg har ikke noe problem med å akseptere at innsatte har rett til permisjon eller frigang til jobb, men når du soner på samme tettsted som offeret bor, vet du jo aldri hva som skjer. Det innskrenker friheten til offeret, sier guttens far Gøran Sponberg Solbakken.

I perioden gjerningsmannen satt inne, fikk han innvilget flere permisjoner.

– Vi måtte be om å få varsler. Noen fikk vi innenfor fristen, men flere kom veldig seint. Det var ikke noe system i det. Vi hadde ikke tillit til om vi ble varslet, og det medførte at vi var på vakt hele tiden, sier Gøran.

Han forteller at varslene er viktig for familien.

– Man kan forberede seg på at han er ute. Varsle skolen, reise bort eller på andre måter sørge for at de ikke treffes. Sønnen vår har fått mye oppfølging i ettertid, og det kan oppleves retraumatiserende dersom de plutselig treffes, sier Gøran.

Ringte offeret

Ved ett tilfelle ringte Kriminalomsorgen direkte til offeret i forbindelse med en permisjon.

– Det skal ikke skje. Kriminalomsorgen hadde vår kontaktinfo i sine dokumenter og hvordan de klarte å kontakte sønnen vår, er uforståelig – en kjempeglipp. Og vi fikk aldri svar på hvorfor de gjorde det. Det kunne potensielt utløst store reaksjoner hos sønnen vår, sier Ingunn.

Varsler ikke om bytte av fengsel

Assisterende direktør Jan-Erik Sandlie i Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) forteller at de ikke kommenterer enkeltsaker, men sier at det ikke er anledning til å varsle om bytte av fengsel, slik loven er utformet i dag.

– Jeg kan likevel forstå at offer og pårørende i dette tilfelle opplevde det som uheldig at de ikke ble varslet om fengselsbytte, sier Sandlie.

Hva synes du om at offeret ble oppringt?

– Hvorfor offeret ble oppringt i denne konkrete saken, vet jeg ikke, men hovedregelen er at varslene skjer ved brev og digipost. 14 dagers varsel bør være en regel. I noen tilfeller brukes telefon, sier Sandlie.

Hva tenker du om at varslene flere ganger kommer seint?

– Permisjon med varsel dagen før er ikke i tråd med hovedregelen, men det kan være, ved spesielle hendelser, at en permisjon kan komme veldig raskt. Men et varsel bør være ute i god tid, sier Sandlie.

– Glemmer ofrene

Jurist Malin Albrechtsen van der Hagen hos Stine Sofies Stiftelse, forteller at det er mange som tar kontakt med dem om lignende problemer.

– De opplever stor variasjon i kvaliteten på varslene som gis fra Kriminalomsorgen, sier juristen.

Hun forteller at offerperspektivet ofte havner i bakgrunnen når vurderinger og avgjørelser om varsler skal tas.

– Det er også stor variasjon i varslingspraksisen fra fengsel til fengsel. Det er absolutt et forbedringspotensial både når det gjelder Kriminalomsorgens rutiner og når det gjelder selve lovverket som Kriminalomsorgen arbeider etter, sier van der Hagen.

Hun påpeker at dagens regelverk fremstår som fragmentert og uoversiktlig.

– Retningslinjene legger opp til stor grad av skjønnsutøvelse og det er nok her det skorter og den store variasjonen i varslets kvalitet og omfang oppstår, sier hun.

Datteren drept

Frode Andreassen er en av dem som har tatt kontakt med Stine Sofies Stiftelse.

For 10 år siden ble hans da 20 år gamle datter brutalt drept. Mannen som drepte henne ble dømt til 17 år i fengsel. De to var samboere en kort periode og etterlot seg en ni måneder gammel jente, som Andreassen og kona nå har ansvaret for.

• Les også: Kjent skyldig i drap på samboer

De siste årene har drapsmannen hatt jevnlig permisjon, i tråd med gjeldende regelverk. Ved hver permisjon har Andreassen mottatt et varsel fra Kriminalomsorgen.

– I starten var varslene gode. Da sto det tid for permisjonen, hvor han skulle være og at han ikke kunne ta kontakt med pårørende. Men etter forrige fengselsbytte, har varslene endret karakter. Vi får fortsatt vite hvilke dager han har permisjon, men vi får ikke vite hvilke områder han skal være. Det står heller ikke noe om at han ikke kan ta kontakt, sier Andreassen.

Hvorfor er det så viktig å vite hvor han skal oppholde seg?

– Da kan vi holde oss unna de områdene han befinner seg, og så kan vi varsle de som trenger å vite, som skolen.

Andreassen er også svært kritisk til at Kriminalomsorgen ikke varsler ved bytte av fengsel.

– Jeg har forståelse for at de innsatte har et personvern, og at vi ikke skal vite alt som foregår. Men at vi ikke får hvor en person soner, synes jeg er tullete. Det hadde betydd mye for oss å vite om han soner i et fengsel i nærheten av stedet vi bor, sier Andreassen.

– Bør endre loven

Jan-Erik Sandlie i Kriminalomsorgsdirektoratet, KDI sier det ikke skal være slik at varslene blir mindre informative, og at varslingsplikten gjelder uavhengig av hvor den dømte befinner seg i et straffegjennomføringsløp.

Han innrømmer at dagens straffegjennomføringslov er moden for endring. Allerede for to år siden sendte direktoratet brev til Justisdepartementet med forslag til endringer.

I brevet, som NRK har fått innsyn i, påpeker direktoratet at varslingsrutinene bør utvides til å gjelde varsling ved soningsoppstart, død, når innsatte er med i medieinnslag og ved bytte av fengsel.

– I utgangspunktet har vi taushetsplikt, men når vi har gått igjennom dagens regler, mener vi at rutinene for varsling bør utvides ved neste revisjon av straffegjennomføringsloven, sier Sandlie.

Justisministeren informert

Justisminister Monica Mæland sier hun har blitt kjent med brevet i forbindelse med denne saken.

– Jeg skal nå ha et møte med KDI hvor vi skal diskutere temaene som er tatt opp i brevet fra 2018, sier justisministeren.

Mæland sier at hun har tillit til at Kriminalomsorgen følger opp de etterlatte og pårørende på en god måte. Likevel ser hun at det kan være behov for en endring av straffegjennomføringsloven.

– Det er et spørsmål om Kriminalomsorgen skulle hatt ytterligere anledning og plikt til å varsle, og da er det vårt ansvar å følge opp det, sier Mæland.