– Det er nesten for godt til å være sant, sier seniorforsker professor Arnstein Mykletun, i Folkehelseinstituttet, til NRK.
Nitten studier fra forskere i ulike land konkluderer med at praktisk hjelp med å komme ut i jobb er den magiske nøkkelen til å få sysselsatt langt flere alvorlig psykisk syke enn i dag.
– Jeg vil si det så sterkt at hvis vi skulle redesignet psykisk helsevern for unge med alvorlige psykiske lidelser ville vi helt sikkert hatt arbeidsintegrering som en del av pakken, sier Mykletun.
Aktiv jobbhjelp
Behandling i det psykiske helsevern i dag innebærer enten medisinering eller samtalebehandling, eller en kombinasjon av disse.
Metoden som forskerne mener vil gjøre en forskjell heter IPS, og innebærer at pasientene får aktiv jobbhjelp parallelt med behandlingen.
IPS har tidligere blitt forsøkt og nå mener Mykletun at tiden er inne for storskala implementering av metoden som et standardtilbud til alvorlig psykisk syke som trenger hjelp til å komme ut i jobb.
– I korte trekk handler det om at en person som ikke har helsebakgrunn eller NAV-bakgrunn, men som kjenner næringslivet, blir integrert i behandlingsteamet. Vedkommende får da oppfølgingsansvar spesifikt med å få folk ut i jobb, sier Mykletun.
Det er tildigere gjennomført en norsk studie finansiert av NAV og Helsedirektoratet, hvor seks fylker var involvert. Studien som ble omtalt av Aftenposten, er en av de største IPS-studiene på verdensbasis. Over 410 deltakere deltok over en tre års periode, og studien viste at selv personer med tunge psykiske diagnoser kom seg inn i arbeidslivet.
Utgangspunktet er svært dårlig. Færre enn én av ti personer med diagnosen schizofreni kommer ut i jobb.
Ifølge Helsedirektoratet er antall uføre i aldersgruppen 20–29 år doblet på ti år.
De internasjonale forskerne mener at aktiv jobbhjelp kan gi sysselsetting til halvparten av pasientene med alvorlige psykiske lidelser, som schizofreni, bipolare lidelser eller alvorlig depresjon.
– Må avklare ansvar
Vilde Christine Eldby (31) har ADHD og er ufør, men har et sterkt ønske om å komme ut i arbeidslivet.
– Jeg kunne ikke bare bli satt på et kontor. Når man har ADHD kan det bli vanskelig å fokusere om det blir mye rot og kaos. Det må være noe konkret, strukturert og det må være orden. Så lenge jeg får det gjør jeg en veldig god jobb, sier hun.
Eldby vil gjerne bidra med sin kunnskap og erfaring.
– Forebyggende arbeid for ungdommene må inn i skolen og inn i det offentlige. De må ha noen å prate med som har vært der selv, og som vet hva det handler om, sier hun.
Mykletun mener at utfordringen med å gjøre IPS som en del av standardtilbudet i Norge er at det er uklart om ansvaret ligger hos NAV eller i helsesektoren.
Prosjektet blir svært dyrt fordi det vil være én jobbspesialist på femten pasienter, men alternativet er heller ikke billig.
– Det å være på uføretrygd fra man er i tjueårene til man enten går av med alderspensjon eller dør, det er kjempedyrt det også. Det skal bare virke litt for å betale seg selv, sier Mykletun.
