Innvandrerkvinner rammes sjeldnere, men hardere av brystkreft

– Jeg hadde fått smerter og forandringer i kroppen min. Særlig i brystet mitt, forteller Fatima Mohammad Ali Al-Salamy.

Smertene oppstod i 2013. Da var Oslo-kvinnen, som vokste opp i Irak, bare 35 år gammel.

Allerede da mistenkte hun at det kunne være symptomer på brystkreft. Hun hadde mistet en av tantene sine til sykdommen flere år tidligere, og var bevisst på at sykdommen kunne ramme henne også.

Etter en stund, når smertene hadde oppstått ved jevne mellomrom, bestemte hun seg for å oppsøke lege.

– Jeg ville bare sjekke at alt var ok, at det ikke var noe feil.

Arter seg annerledes

Fatima er ikke alene om å få symptomer på kreft i ung alder.

I en ny studie fra Kreftregisteret kommer det frem at brystkreft rammer ikke-vestlige innvandrerkvinner, særlig fra Afrika og Asia, annerledes enn norske kvinner.

– Studien viste at innvandrerkvinner får brystkreft sjeldnere, men når de først får diagnosen er de yngre og får en mer alvorlig krefttype, sier forsker ved Kreftregisteret, Sameer Bhargava, til NRK.

Bhargava mener det er ulike risikofaktorer som gjør at sykdommen arter seg forskjellig. Som for eksempel fysisk aktivitet, hvor mange barn man får, hvor lenge man ammer og kosthold.

De fant en klump

Det tok ett år fra Fatima fattet mistanke om at noe ikke stemte til hun ble henvist til Mammografi - en røntgenundersøkelse av brystene.

– Sykepleierne ba meg om å løfte armene. Da så de med en gang at noe ikke var som det skulle.

Mammografibildet avdekket også at det var en klar årsak til smertene hun hadde kjent.

De fant en klump i det ene brystet, og hun fikk påvist «alvorlige forstadier til brystkreft».

Fatima måtte fjerne det ene brystet sitt som følge av diagnosen.

For dårlig oppmøte til Mammografi

Fatima var heldig som oppdaget celleforandringene såpass tidlig. Hvis hun hadde ventet noen år til, kunne cellene ha spredt seg og utviklet seg til kreftsvulster.

Forskeren som står bak den nye studien til Kreftregisteret mener nemlig at en av grunnene til at ikke-vestlige innvandrerkvinner får en mer alvorlig type brystkreft, kan skyldes dårlig oppmøte til Mammografi.

– Innvandrerkvinner bør derfor møte oftere til screening, for å kunne oppdage svulstene på et tidligere stadium, sier Sameer Bhargava.

Dårlig oppmøte er likevel ikke den eneste grunnen til at ikke-vestlige innvandrerkvinner får en mer aggressiv type brystkreft.

De nasjonale anbefalingene i Mammografiprogrammet omfatter kvinner i 50 til 70 årsalderen. Det vil si at programmet ikke er tilpasset innvandrerkvinnene, siden de får brystkreft tidligere enn norske kvinner.

De nye funnene gjør at Solveig Hofvind, lederen av Mammografiprogrammet, ser på ulike tiltak for å gjøre Mammografiprogrammet mer treffsikkert for alle grupper i befolkningen.

– Det kan være behov for å se på aldersgrensene, men en av våre viktigste oppgaver fremover er å informere innvandrerkvinner, og at de får forståelsen av viktigheten av å møte til screening.

Fatima kommer med en siste oppfordring til andre kvinner som mistenker at de har symptomer på brystkreft.

– Hvis de føler en forandring i brystet og det varer i en periode. At de samme smertene kommer på samme sted. Da må de kontakte fastlege for å sjekke seg, sier hun.