– Høyere skatt og dyrere omsorg allerede om ti år

Utgiftene til eldrebølgen overgår statens inntekter allerede i 2020. Dermed risikerer svært mange både økt skatt for å finansiere det stigende antallet eldre og en høyere regning for sin egen alderdom.

Eldrebølgen like rundt hjørnet

De færreste 17-åringene her i landet vet knapt om det, men dersom pensjonsalderen fortsatt er 67 når de er ferdige i arbeidslivet, går de inn i en alderdom hvor det er stort gap mellom det staten har av inntekter og hva det faktisk koster å ha mange eldre.

Eldrebølgen har alle hørt om, men allerede nå kan vi ane krusningene.

Tall fra Finansdepartementet, Statistisk Sentralbyrå og andre viser at utgiftene til helse-, omsorg og eldre går forbi både statens vanlige inntekter, og avkastningen av oljefondet allerede rundt 2020.

Deretter vil det stige det jevnt og trutt fremover, og vil gi et gap på seks prosent i 2060.

– Oljefondet er ikke nok

Mange europeiske land må gjøre store kutt i budsjetter og velferdsordinger fremover, mens Norge slipper billigere unna fordi vi har pensjonsfondet, tidligere kjent som oljefondet.

Men det alene er ikke nok, sier forskningsleder i Statistisk sentralbyrå, Roger Bjørnstad.

– Problemet med pensjonsfondet er at veksten i det, og inntektsgrunnlaget, nemlig oljeproduksjonen, kommer før eldrebølgen setter inn. Dermed er også avkastningen størst nå, før vi virkelig trenger den.

Bjørnstad tror imidlertid det hele lar seg løse med økte skatter og mer bruk av egenbetaling på syke- og aldershjem.

– Økte skatter er en måte, økte egenandeler er en annen, kutt i andre deler av offentlig sektor kan være en tredje måte. Eller privatisering av eldreomsorgen eller andre offentlige tjenester... Det er mange måter man kan balansere offentlige budsjetter på.

– Utfordring i at arbeidsføre ikke jobber

Samfunnsøkonom Villeman Vinje i den konservative tankesmien Civita er mer pessimistisk, og tror vi i tillegg trenger innstamminger.

– Vi har en kjempeutfordring i at hver fjerde til femte person i arbeidsfør alder ikke jobber, men går på en form for trygd. Det må gjøres mer attraktivt å jobbe, blant annet gjennom skattelettelser.

Han mener i tillegg at blant annet sykelønnsordningen må strammes inn.

– I dag får man full lønn den første tiden man er syk, mens kanskje 70 prosent av lønna når man går på trygd.

Vinje mener også de økonomiske utfordringene er større enn mange tror.

– Både Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå opererer ofte med et gap på seks prosent mellom inntekter og utgifter, men da har vi ikke tatt innover oss at det også vil være behov for en standardheving fra i dag. Dermed blir også utgiftene større.

– Står velferdstaten for fall?

– Jeg har tro på at den overlever, men vi må ta de grepene som kreves, og vi har dårlig tid, sier Vinje.

Første budsjettforslag

Om nøyaktig fire uker, den 5. oktober, legger finansminister Sigbjørn Johnsen frem sitt første budsjettforslag i denne regjeringen.

Da han tiltrådte varslet han at det ville bli behov for innstramminger i budsjettet. Siden da har både Arbeiderpartiets partisekretær Raymond Johansen og SVs finanspolitiske talskvinne Inga Marte Thorkildsen tatt til orde for at det må diskuteres skatteøkninger etter denne regjeringsperioden.