Hopp til innhold

– Drukning er en stille ulykke

Gjennom populærkulturen blir drukning fremstilt som noe som innebærer veiving med armer og skrik om hjelp. Ofte er det det stikk motsatte du bør være på utkikk etter.

Trodde du man veivet med armene og ropte på hjelp slik som på film? Drukning ser ikke alltid ut som man tror.

MYTE: Drukning skjer langt mer stille enn det man ser på film. Slik kan det se ut når noen drukner,

En tidlig sommer har ført til at flere nordmenn har trukket til badeplasser og ut i båt denne våren.

Drukningsstatistikken fra Redningsselskapet viser at 11 personer omkom som følge av drukning i Norge i mai, fire flere enn samme måned i fjor.

Ved utgangen av mai var det registrert 37 omkomne som følge av drukning, åtte flere enn i samme femmånedersperiode i fjor.

– Vanskelig å oppdage

Gjennom filmer og tv-serier har vi blitt opplært til at drukning er en dramatisk situasjon hvor offeret spreller med armene i været og roper etter hjelp.

– Veldig ofte ser det rolig og kontrollert ut og ligner ikke noe på den «dramatiske» drukningen, forteller Christian Nagell-Erichsen som er operativ leder for badevaktene på strendene på Huk, Sørenga, Ingierstrand og Hvervenbukta i Oslo.

Når badevaktene er på jobb ser de ikke etter de som skriker og gjør mye ut av seg.

Christian Nagell-Erichsen

LIVREDDER: Christian Nagell-Erichsen sier drukning kan se rolig og kontrollert ut.

Foto: Privat

– Vi følger med på folk som vi ser begynner å bli slitne. Dersom personen svømmer saktere og saktere og bare har ansiktet over vann, er det et klart faretegn, forteller Nagell-Erichsen.

Når du holder på å drukne tar instinktet ditt over. All energi går med til å holde hode og luftveier over vann. Du forsøker å dytte deg selv oppover i vannet, og det kan se ut som om du prøver å klatre opp en usynlig stige.

Synker på under ett minutt

Instinktet ditt nedprioriterer å rope etter hjelp eller vinke med armene for å få oppmerksomhet. Alt handler om å få inn oksygen og forsøke å skyve seg opp av vannet.

– Når du er inne i denne instinktive modusen tar det mellom 20 og 60 sekunder før du begynner å synke loddrett ned med hodet bakover, forteller Nagell-Erichsen.

Dermed kan folk i prinsippet drukne bare noen meter unna deg, uten at du legger merke til noe uvanlig.

– Jeg har inntrykk av at noen fortsatt tror at drukning er en dramatisk situasjon med vinking og roping. En person som gjør dette er kanskje heller i en angstsituasjon, men har fortsatt energi til å rope etter hjelp.

Det kan være ulike årsaker til at man havner i en situasjon hvor man begynner å drukne.

– Et barn som er svømmedyktig i et basseng, er ikke nødvendigvis svømmedyktig i sjøen. Bølger og strømmer kan føre til utmattelse og man kan få kuldesjokk av temperaturen.

Selve drukningen begynner når du ikke klarer å holde luftveiene over vann. Da begynner man å trekke vann ned i lungene som igjen fører til hjertestans.

– Ha øyne på vannet hele tiden

Daglig leder i Skadeforebyggende Forum Eva Jakobson Vaagland beskriver drukning som «en stille ulykke».

– Mange har sett Baywatch og tror det dreier seg om mye skriking og kaving. Slik er det ikke. Det er ikke sikkert at den som drukner lager en eneste lyd før de forsvinner under, sier Vaagland.

Hun sier det er viktig at foreldre er årvåkne når de er på stranda og følger med på hvor barna beveger seg og om de ser noe unormalt i svømmemønsteret.

– Dessverre ser vi at altfor mange foreldre blir opptatt av bøker og smarttelefoner. Det er grunn til å rope varsko.

Vaagland sier man må ha en klar oppfatning av hvem som til enhver tid har øynene på vannet.

– I et fly har man alltid to piloter. Når den ene skal slappe av, gir han beskjed til den andre om å ta av ansvaret. Det samme må man gjøre på stranda så det ikke er tvil om hvem som har ansvaret, sier Vaagland.

Badevakt – ikke barnevakt

Nagell-Erichsen sier han har inntrykk av at de fleste foreldre er flinke til å følge med og være med barna ut i vannet.

– Det hender vi ser folk som kan bli flinkere. Og noen ganger spør foreldre oss om vi kan se etter barna deres fordi de skal noe, men da er vi tydelige på at vi er badevakter og ikke barnevakter. Barn trenger kontinuerlig tilsyn og vi har ansvaret for å følge med på alt som skjer på stranda, sier han.

Han anbefaler foreldre å utstyre de minste barna med redningsvest med krage når de oppholder seg ved vannet.

– Baderinger og flytemadrasser gir ingen trygghet. I løpet av et sekund kan de falle ut av og risikere å drukne.

– Tenk på egen sikkerhet

Nagell-Erichsen har følgende råd til deg som blir vitne til at noen holder på å drukne.

– Varsle tidlig. Rop om hjelp og få noen til å ringe 113. Og pass på din egen sikkerhet, understreker han.

Du skal være ytterst varsom når du nærmer deg en person som holder på å drukne. Siden instinktet har tatt over, kan du risikere å selv bli dratt under fordi personen griper tak i deg.

– Vi pleier å si at en god livredder er en tørr livredder. Om du kan redde personen fra land med en livbøye eller lignende, er det det beste.

Dersom du ikke har annet valg enn å ta deg ut til personen i nød, er det viktig at du har det Nagell-Erichsen kaller en «forlenget arm».

– Det er livsviktig. Skyv et håndkle, en flytemadrass eller noe annet foran deg som personen kan gripe tak i.

En person som har havnet ufrivillig under vann må også undersøkes av lege.

I enkelte tilfeller kan man risikere å dø i ettertid av såkalt «sekundær drukning» dersom man har fått vann i lungene.

– Dersom personen får svekket allmenntilstand eller unormalt pustemønster etter en ulykke, må dere oppsøke lege umiddelbart, sier Nagell-Erichsen.

AKTUELT NÅ