Flere dødsulykker på sjøen enn på veiene: – Vi har bare ett liv, og vi vil jo hjem igjen

De fire første månedene i år døde til sammen 26 personer i Norge av drukning. I samme tidsrom døde 24 personer i trafikken.

– Vi etterlyser et klarere ansvar blant folk. En familiefar som forulykker berører en hel familie og et helt samfunn, sier leder i Redningsselskapet i Troms, Arild Braathen.

Dropper alkoholen

Peter Thorild fra Stockholm holder i rattet mens Stefan Ossmyr står framme i baugen på småbåten og ser på grisværet som kommer inn Kattfjorden. De skal ikke fiske i dag, bare mate måsen med sloet og avfallet fra i går.

De er båtvante folk fra Stockholms skjærgård, og de setter sikkerheten høyt.

– Den er veldig viktig. For eksempel drikker vi ikke alkohol på sjøen. Det er fantastisk og bedårende her på alle vis, men vi vil jo gjerne komme hjem igjen. Og vi har bare ett liv, sier de to kameratene.

Trenger bedre holdninger

Ekteparet Hanna og Andreas Nilsen driver Lauklines kystferie på Kvaløya i Tromsø, et moderne turistanlegg som tar imot fisketurister. At det er flere som har druknet enn blitt drept i trafikken, er skremmende, mener Hanna.

– Det er altfor mange som drukner, og det må vi ta inn over oss og gjøre noe med. Vi må gjøre noe slik at turistene skjønner at det å ferdes på havet ikke er det samme som å ferdes på innlandsvann. Her kan forholdene forandre seg veldig fort, og det må vi få gjestene til å forstå.

– Tallet er høyt

Antall trafikkdrepte har sunket jevnt de siste årene. Administrerende direktør Jan Johansen i Trygg Trafikk sier det ligger et nitid og systematisk arbeid fra flere hold bak. I fjor omkom 107 mennesker i trafikken. Det er det laveste tallet siden 1947.

– Obligatorisk bruk av bilbelte og en nedre grense for alkohol i blodet på 0,2 promille er faktorer som har betydd mye.

Også han reagerer på det høye drukningstallet.

– 26 personer på fire måneder er et høyt tall. Så langt i år har vi registrert 33 drepte i trafikken. Det er også høyt, men det beveger seg langt flere biler på norske veier enn båter i norsk farvann, poengterer han.

Hans råd er at lovgivningen for rus og bruk av redningsvest til sjøl tydeliggjøres.

– Og folkeopplysning er viktig, slik at folk forstår de potensielle farene de kan møte på havet.

– Folk må ta mer ansvar

Arild Braathen sier Redningsselskapet har en visjon om at ingen skal drukne.

– Vi ser at det virker urealistisk, og ønsker derfor flere tiltak. Påbudet om redningsvest virker, men fortsatt er det for mange som sluntrer unna. Folk må ta mer ansvar, sier han.

Bedre og mer praktisk retta opplæring kan også bidra til færre alvorlige ulykker, mener han.

– Vi har ti tusen vannskutere i Norge, men ingen krav til opplæring av bruken.

I Kattfjorden har de svenske fisketuristene fått oppleve hvordan forholdene på sjøen kan endre seg raskt.

– Da vi var ute i går blåste det kraftig opp i løpet av ti minutter. Det er gammel sjø og det er tidevann, og det er mye som spiller inn, sier Stefan Ossmyr og Peter Thorild.

• Mann hentet opp fra sjøen etter båtvelt – tilstand alvorlig
• Én av seks som drukner i Norge er utlendinger