– Mer sannsynlig at fruktkniven er drapsvåpenet enn ikke

Kriminaltekniska laboratorium i Sverige fant likheter mellom skader på fruktkniven, som politiet mener ble brukt som drapsvåpen i garasjen på Skøyen, og den dreptes ribbein.

Fruktkniv

Teknikere fra Kripos sier den beslaglagte fruktkniven har en rekke individuelle skader både på eggen og ryggen av bladet. På bildet ser man en kopi av fruktkniven som politiet mener er drapsvåpenet.

Foto: Camilla Wernersen / NRK

I alt 14 kniver ble beslaglagt hjemme hos den drapstiltalte seks måneder etter drapet.

Fruktkniven, som aktoratet mener ble brukt til å påføre Vegard Bjerck de 11 stikkene som ledet til hans død i garasjeanlegget på Skøyen 18. desember 2008, ble funnet på tiltaltes kjøkken.

Den vekket spesielt kriminaletterforskernes oppmerksomhet.

– Kan være drapsvåpenet

– Vi så i mikroskopet at det var skader på eggen som har oppstått som følge av bruk, fortalte politioverbetjenten fra Kripos i Oslo tingrett mandag.

I tillegg konkluderte han med at knivbladet på fruktkniven har en en rekke individuelle skader. Både på eggen og ryggen av knivbladet.

Etterforskerne kjøpte inn sju like kniver av typen Global som Kripos brukte til prøvestikk i spesialgelatin. Rillene ble sammenliknet med spor på avdødes ribbein gjennom mikroskop.

Kripos kom til slutt til en konklusjon med sikkerhetsgrad 4, noe som betyr at fruktkniven «kan være» drapsvåpenet, men at de ikke kunne vite det sikkert.

Kripos opererer med seks konklusjonsgrader. Konklusjonsgrad én vil si at en gjenstand stammer fra den kriminelle handlingen.

Ba om svensk og tysk hjelp

Da norske Kripos selv ikke klarte å trekke entydige konklusjoner om sporene på kniven, ba de om hjelp fra sine svenske og tyske kolleger.

Rettsmedisinere i Sverige og krimteknikere i Tyskland fikk en bit av det skadede ribbeinet på rundt 5 ganger 5 centimeter, kniver, samt avstøpninger.

– Det er litt mer sannsynlig at det er denne kniven som er brukt enn ikke, konkluderte den sakkyndige rettsmedisineren fra Kriminaltekniska laboratorium i Sverige, Lennart Jonasson i Oslo tingrett mandag.

Rettsmedisineren utypet at de hadde funnet likheter mellom sporene på ribbeinet og kniven, men la til at de ikke var fullstendige.

Brukte tre måneder på analysen

Det var rapporten fra tyske krimteknikere om slitemerker på fruktkniven som førte til at politiet i Oslo på nytt pågrep 44-åringen.

Tre av medarbeiderne i tyske Kripos, Bundeskriminalamt, brukte tre måneder på å undersøke om fruktkniven kunne være drapsvåpenet.

Undersøkelsene tok for seg potensielle verktøy som kunne forårsake slik skade på ribbeinsbrusken de fikk overlevert av politiet i Norge, og omfattet ulike angrepsvinkler, kraft, redskap og lyssetting.

Spor fra merker i ribbeinet ble sammenliknet med avstøpninger fra den angivelige drapskniven og andre kniver av samme type.

Sammenliknet over 600 spor

– Området som ble undersøkt var på cirka 1 millimeter, fortalte diplomfysikeren fra Bundeskriminalamt, Michael Braune.

Til å gjenskape de ulike mulighetene brukte teknikerne en robot til å lage spor med redskapet i ulike vinkler. Dette ble lagt inn i et dataprogram, og rillesporene ble etter hvert beskrevet matematisk.

– Over 600 spor ble sammenliknet, konkluderte han.

Retten fikk se video av gelatinprøver som ble henholdsvis skjært eller stukket med fruktknivene, og svært detaljerte analyseresultater fra mikroskopiske overflater, samt mulige fallgruver som de tyske kriminalteknikerne måtte forsøke å unngå.

Knivbeviset er et av hovedbevisene i drapssaken mot 44-åringen, men er også et bevis som sakkyndige var vært uenige om.

44-åringen nekter for å ha noe med drapet å gjøre.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger