– Jeg var hjemmeværende, og det var flaut, for jeg følte at jeg sviktet likestillingskampen.
Det sier Stine Arneberg i programmet «Einig?» om likestilling.
– En venninne ble direkte sint på meg, fordi jeg valgte å være hjemme med barn. Hjemme lenger enn normalen, forteller hun.
– Nettopp derfor ble det så viktig for meg å si det høyt: Jeg er hjemmeværende. Fordi jeg fikk de reaksjonene jeg fikk. Det var skam.
Hjemmeværende sett ned på
I NRKs garasje diskuterer grafisk designer og tidligere hjemmeværende Arneberg påstanden Hjemmeværende mødre blir sett ned på, med blant andre næringslivsleder Hilde Tonne. Arneberg rekker raskt opp hånda og sier seg enig i påstanden.
– Det var litt som en verkebyll at jeg var hjemme med barn. Åja, du har ikke begynt å jobbe igjen nei. Og så ble jeg gravid igjen. Men skal du ikke begynne å jobbe snart?
Hvor mange kvinner er det da som sitter og tenker: Dette kan jeg ikke innrømme at jeg har lyst til.
– Jeg kan ikke si at jeg er hjemme med ungen min.
I dag er foreldrepermisjonen tredelt. Den lengste permisjonen én forelder kan ta alene er rundt syv-åtte måneder, med betaling fra staten.
Shamingen av mamma
Næringslivslederen og styrelederen i forskningsrådet, Hilde Tonne, vet også en del om å bli fordømt.
– Vi fikk kritikk for at jeg bare hadde sju måneders fødselspermisjon med mitt første barn og ikke tok alle 12 månedene med det andre. Det fikk jeg masse pepper for.
– Enten så blir du kritisert fordi du ikke bidrar, ellers så blir du kritisert fordi du er en dårlig mor.
Ingen av de variantene der er spesielt kult å oppleve, svarer Tonne.
– Det er ikke greit å «shame» en mamma, uansett hva du velger.
Behov for nærhet
Stine Arneberg mener mange kvinner har et fysisk behov for å være nær barnet sitt når barne er lite. En fysisk følelse av at de må være hjemme og passe på. Det er Hilde Tonne sterkt uenig i.
– Hvorfor må det være kvinnen som er hjemme? Da hadde mine barn vært ute å kjøre, men det er de ikke, altså.
Tonne mener det må politiske tiltak inn for å sikre likestilling.
– Vi har ganske lang tradisjon for å la familier velge selv. Det har ikke fungert. Og da må vi inn og justere og legge til rette.
Arneberg er sikker på at hun hadde fått applaus som mann.
– Tenk, du har valgt bort arbeidslivet for å være hjemme med barna dine. Jeg hadde vært en helt, sier hun og smiler.