– Det er enkelt å svindle norske banker

– Myndighetene har gitt kriminelle mulighet til å utnytte hull i systemet. Det hullet bør tettes, sier politiinspektør Richard Røed i Innlandet politidistrikt.

Både bankene og skattemyndighetene har digitalisert og automatisert. Et system basert på tillit. For tiden etterforsker flere politidistrikt slike saker der krimnelle nettverk har svindelt banker for store summer.

Fra politiinspektør Røeds nøkterne kontor på Hamar pågår to etterforskninger der banksvindel og kodebrikker står sentralt. I den ene saken på Hamar er til sammen 20 siktet.

Med hjelp av Økokrim har Røed funnet ut hvordan et narkotikanettverk manipulerte opplysninger i offentlige registre og tok opp store lån i andres navn.

En annen etterforskning handler om en mystisk syrer som etter kort tid i Norge fikk utbetalt millioner av kroner.

Syrer fikk millionlån med falsk identitet

Syreren kom til Norge med falsk identitet. Ved å melde inn falske opplysninger om inntekt i Altinn, ble han gjort kredittverdig, opprettet en bankkonto og sendte ut lånesøknader.

– Etter kort tid i landet fikk syreren 2,5 millioner kroner i lån i en rekke banker. Ulike luksusbiler ble stilt som sikkerhet. Noen av bilene ble belånt flere ganger, forteller Røed.

Formelt hadde syreren adresse nord i Gudbrandsdalen, men var for lengst forsvunnet da en av finansinstitusjonene politianmeldte svindelen og satte Lindorff på saken.

– Var flere syrere nvolvert i svindelen?

– Det kan jeg ikke kommentere, sier Røed.

Lindorff fant en av bilene på grensen til Russland, med falske skilter. De to andre bilene ble funnet i henholdsvis Tyskland og Romania, også disse påført falske skilter.

Folk med narkogjeld ga fra seg kodebrikker

Det var i forbindelse med opprulling av et stort narkotikanettverk at politiet snublet over en stor banksvindel.

– Det var litt tilfeldig at vi kom over banksvindelen, som involverer nærmere 30 ulike banker og finansinsinstitusjoner, sier Røed.

Under en razzia fant politiet store mengder kodebrikker sammen med skjemaer over ulike låneopptak, e-postadresser og en telefon knyttet til hvert navn.

Bakmennene er kjenninger av politiet og opererer i et miljø der skytevåpen og trusler er vanlig.

– Folk med narkotikagjeld ble overtalt til å gir fra seg kodebrikke og tilgang til nettbank for å få slettet narkogjelda, som gjerne var på 100.000 kroner. Selv om lån for flere millioner kroner ble tatt opp i deres navn og gikk inn på deres konti, var det bakmennene som tok alle pengene, forteller Røed.

Til sammen dreide det seg om lån for titalls millioner kroner.

Opprettet bilfirma

I løpet av kort tid ble de som ga fra seg kodebrikken gjort kredittverdige. Så ble lønnsopplysninger endret med Altinns selvendringsfunksjon.

På noen uker gikk lånesøknader til titalls banker, som automatisk sjekket opplysningene mot Skatteetaten. Det største lånet var på 500.000 kroner. Det var flere store billån og mange usikrede kredittlån.

– Det var opprettet et bilfirma for å skaffe billån. Lån ble utbetalt som om salg av biler hadde skjedd, sier Røed, men bilene var kun solgt på papiret og satt med en kunstig høy verdi.

– Vi har funnet ut at de blant annet kjøpte kryptovaluta. Pengestrømmen går ut av landet, blant annet til Tyrkia, der familiemedlemmer til en av de siktede bor.

Det ble også funnet gullmynter som kan kjøpes hos norske gullsmeder.

Slike gullpenger er kjent som god valuta for kriminelle.

Kjent problemstilling

Alle bankene henter sine opplysninger automatisk hos Skatteetaten.

– Vi må stole på at informasjonen Skatteetaten gir er riktige, sier Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, som representerer bankene.

– Svindlere er kreative og finner stadig nye veier for å svindle, sier Staavi, som mener kriminelle svindlet bankene i like stor grad før de begynte å hente opplysninger automatisk.

Manipulering av ligningsopplysninger er ikke nytt. Flere rettssaker har berørt problemstillingen, men etter digitaliseringen har det blitt enklere å endre lønnsopplysninger midlertidig og tilbake i tid.

I Skatteetaten undersøker de bare lønnsopplysninger når ligningen gjennomgås. Når falske opplysninger midlertidig legges inn og deretter reverseres, fanges de ikke opp av den gjennomgangen.

I en e-post til NRK uttaler Torstein Hoem, avdelingsdirektør i Skatteetaten om manipulerings av ligningsopplysninger:

– Vi har grunn til å tro at dette bare skjer i begrenset omfang.

NRK har vært i kontakt med kilder i politiet som sier det er store mørketall i forbindelse med lånesvindel.

Landets største bank har registrert at organiserte nettverk står bak flere av sakene.

– Kompleksiteten i sakene øker, og vi ser at det blir flere involverte i hver sak. Det går også mer i retning av at det er organiserte nettverk som står bak. Ofte vil ID-tyverier eller utnytting av sårbare grupper være en del av sakene. Det uttaler Terje Fjeldvær, leder for sikkerhet i DNB, i en e-post til NRK.