– Kriminelle går fra å angripe datamaskiner til å angripe oss, menneskene som bruker dem, med manipulasjon, fristelser, trusler og svindel, sier seniorrådgiver i Norsis Bjarte Malmedal til NRK.
Foreningen har gjennomført en stor studie for å kartlegge nordmenns informasjonssikkerhetskultur. I undersøkelsen svarer så mange som 44 prosent av befolkningen at de har latt være å bruke digitale tjenester på grunn av slike trusler.
Bjarte Malmedal har sammen med Hanne Eggen Røislien i Norsis stått bak den omfattende undersøkelsen «The Norwegian cyber security culture».
Foto: NorSIS– Vi frykter at digital kriminalitet skal velte hele lasset og skape en digital nedkjølingseffekt som hindrer at vi kan ta ut gevinstene av denne digitaliseringen, forteller Malmedal.
– Det er viktig at vi lærer mer om vår sikkerhetskultur dersom vi skal øke motstandsdyktigheten i befolkningen og norske bedrifter, sier Malmedal.
- LES OGSÅ:
Liten tiltro til politiet
Selv om teknologien aldri har vært sikrere enn nå, så er likevel datakriminaliteten den tredje mest vanlige formen for kriminalitet i Norge, sier Norsis. Den koster samfunnet 19 milliarder kroner i året.
Men ifølge undersøkelsen er det bare 44 prosent av Norges befolkning som tror at politiet vil klare å hjelpe dem med datakriminalitet, og politiets egne tall viser at bare 13 prosent av dem som blir utsatt for denne type kriminalitet faktisk anmelder det.
– Noen blir møtt med en avvisende holdning når de kommer for å anmelde. Det er sikkert også andre grunner til at folk velger å ikke gjøre det. Det tror vi er fordi det er lav tiltro at det skal føre til noe.
- LES OGSÅ:
«Selvtektskultur» på nett
Ifølge Malmedal fører manglende tiltro til politiet at det i stadig større grad vokser frem en «selvtektskultur», der folk tar loven i egne hender på nett. De henger for eksempel ut offentlig ansatte, meddommere i rettssaker, ansatte i barnevernet og andre.
– Vi tror det er til større skade enn nytte og forstyrrer politiets muligheter til å etterforske disse tingene på en ordentlig måte, sier Malmedal.
Han sier at løsningen på de digitale utfordringene Norge står overfor er sammensatt, men at fokuset må være på opplæring, spesielt av sårbare grupper.
– Politiet må også øke sin evne til å etterforske denne formen for kriminalitet. Alle aktører i Norge må være med å bidra til å snu denne uheldige samfunnsutviklingen, sier Malmedal.
Kripos: – Anmeld
Kripos bistår politidistriktene med spesialkompetanse på datakrim og internett-etterforsking, og kan i enkelte tilfeller også overta etterforskningene dersom sakene er særlig krevende.
I en epost til NRK skriver pressesjef Ida Dahl Nilssen at Kripos har styrket sin kapasitet
Pressesjef i Kripos, Ida Dahl Nilssen, sier mange bedrifter ikke ønsker å anmelde datakriminalitet fordi de ikke ønsker oppmerksomhet om det de er utsatt for.
Foto: Kriposde siste årene med nye stillinger øremerket etterforskning og tilstedeværelse på nett.
– Vi er enige med Norsiss i at politiet over hele landet må få økt kompetanse og bygget opp ressurser på datakrimfeltet. Det er helt essensielt at de som anmelder tas i mot på en god måte.
Ifølge Nilssen er det flere grunner til at datakriminalitet ikke anmeldes.
– Det kan være manglende tillit til politiet, men vi ser også at mange ikke ønsker oppmerksomhet om det de er utsatt for. Bedrifter vil kanskje ordne opp selv eller er redde for omdømmet. Enkeltpersoner kan ofte kvie seg for den oppmerksomheten en anmeldelse kan gi, skriver Nilssen.
Hun mener det klare budskapet må være at folk må anmelde datakriminalitet.
– Selv om en anmeldelse henlegges kan det den likevel gi viktig kunnskap til politiet om modus og fenomen, og kanskje kan den, sett i sammenheng med andre anmeldelser, bygge en større sak.
