NRK Meny
Normal

– Cargonet har tatt seg til rette

Jernbaneverkets gruppeleder for de som styrte skinnene og bremsene på Alnabru forklarer i retten at ulykkesvognene stod på et sted som aldri var klarert formelt med dem.

Alnabru sjekk av skinnebremser

Det var fra disse sporbremsene vognene begynte å trille. Jernbaneverkets representant ga i dag utrykk i retten for at sporene ble brukt til lagring av vogner som de ikke var tiltenkt.

Foto: Hans Erik Weiby / NRK

Løpske godsvogner tok i mars i fjor tre liv og skadet fire personer. Noen svært hardt, blant annet mistet en gravid kvinne barnet hun bar i magen på grunn av skadene.

Les også: – Hadde bremsene vært på ville jeg hatt en datter i dag
Alt om: Sjursøya-ulykken

Bakgrunnen for at vognene begynte å trille har vist seg i Havarikommisjonens granskning å blant annet være at bremser i sporene på et bestemt område av Alnabru godsterminal ble åpnet etter misforståelser mellom Cargonets og Jernbaneverkets ansatte.

Både Jernbaneverket og Cargonet ble ilagt forelegg fordi politiet mente de hadde ansvaret for ulykken. Jernbaneverket har betalt boten, men Cargonet har nektet. Selskapet hevder sin uskyld og møter i disse dager i retten på grunn av dette, der de også sier at de ikke bidro til misforståelsen.

Les også: – Jernbaneverket misoppfattet

– Vognene kan komme i bevegelse

Togulykke ved Sjursøya i Oslo

Vognene som begynte å trille ved Alnabru endte på Sjursøya hvor de knuste ekspedisjonsbygningen totalt. Tre mennesker mistet livet og fire ble skadd.

Foto: Anders Brekke / NRK

Gruppelederen Ole Christian Engh hos Jernbaneverket leder de som styrte bremsene i sporene den dagen. Han forklarer i rettsaken at sporene der ulykkesvognene stod ikke var tenkt brukt til slik lagring av vogner som ble gjort

– Det er noe Cargonet har tatt seg til rette rundt. De har ikke spurt meg om å sette tomvogner i disse sporene. De sporene er de ansatte i Jernbaneverkets sentral på Alnabru sitt arbeidsområde, sier Engh.

Gruppelederen for Jernbaneverket ved Alnabru forteller at han ikke ønsket at sporene skulle brukes på denne måten, og at han tok det opp.

– Hvorfor var det problematisk at de stod der, spurte aktor gruppelederen i Jernbaneverket.

– Vi som togekspeditører ville ha disse sporene til vår bruk. De ligger jo også i fall, og vognene kan dermed komme i bevegelse hvis de ikke er fastbremset, svarte den Jernbaneverk-ansatte.

Les også: – Vognene kom i en voldsom fart

– Var enklere for Cargonet slik

Gruppelederen forklarte at bruken av sporene der vognene stod parkert har endret seg. For mange år siden var det ikke så vanlig å flytte hele togsett med sammenkoblede vogner.

Det samme har Statens havarikommisjon (SHT) påpekt i sin rapport etter ulykken. Som en av årsakene pekte de på at godsterminalen på Alnabru ble brukt på en ny måte uten at det bar gjort endringer for å opprettholde sikkerheten.

Les også: Havarikommisjonen peker på feilprioriteringer før Sjursøya-ulykka

– Grunnforutsetningen for at ulykken kunne skje var etter SHTs oppfatning at Alnabru ble brukt på en måte som opprinnelig ikke var tiltenkt, skrev Havarikommisjonen i sin endelige rapport.

Video Rekonstruksjon av ulykken på Sjursøya

Rekonstruksjon av ulykken på Sjursøya

Vognene som ble til et løpsk tog nedover mot Sjursøya hadde kommet fra Stavanger natt til ulykkesdagen. De stod på sporene med bremser i skinnene, og det var under arbeid med å legge til en ekstra vogn at bremsene ble åpnet ved en feil slik at de kunne trille for seg selv.

Engh i Jernbaneverket forklarte i retten i dag at det til tross for at Cargonet ikke hadde bedt formelt om å få lov til å sette de tomme vognene der virket som de hatt gjort det til en praksis fire dager i uka for et bestemt tog.

– Jeg oppfattet at det var Stavanger-toget som brukte å stå der. Jeg tror det ble satt der fordi det var enklere skiftebevegelser når man skulle arbeide videre med det, sa Engh.

Ble sluppet inn på sporene av Jernbaneverket

Cargonets forsvarer Morten Hugo Berger

Cargonets forsvarer Morten Hugo Berger stilte spørsmål ved påstanden om at selskapet skulle ha tatt seg til rette.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Cargonets forsvarer fattet ikke nødvendigvis lit til påstanden om at selskapet skal ha tatt seg til rette. Under utspørringen av vitnet fra Jernbaneverket valgte de derfor å spørre Engh ut om den generelle bruken av sporene det var snakk om.

– Vi stiller spørsmål ved hvordan Cargonet kan få vogner opp til disse sporene uten tillatelse fra Jernbaneverket, og spurte derfor deres ansatte om dette. Han måtte da vedgå at det er noe de må gi tillatelse til, sier Cargonets forsvarer Morten Hugo Berger til NRK etter endt rettsdag fredag.

Slik foregikk utspørringen om Cargonets plassering av vogner i sporene:

Tar seg til rette, når de ikke kan komme opp dit uten at dere hjelper til?

– Vi har sett litt gjennom fingrene med det for Cargonet fordi vi vil at det skal være så smidig som mulig.

Hva mener du med det?

– Når Cargonet får sette vogner der slipper de en del ekstra arbeid med flytting av gods.

Har dere akseptert at de står der?

– Ja, i og med at dere har fått lov til å stå der har vi det, men vi har aldri fått noen formell forespørsel fra Cargonet om å stå der, svarte Engh fra Jernbaneverket.

Berger som representerer Cargonet er også opptatt av at innvendingene som hadde eksistert fra Jernbaneverket i all hovedsak hadde dreid seg om praktiske problemer fordi den statlige etaten selv trengte tilgang til sporene.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger