– Bosted kan være avgjørende for rettssikkerheten

Søndag kveld satte NRK søkelyset på hvordan antallet rettsmedisinske obduksjoner har falt kraftig fra nittitallet fram til i dag, etter at det enkelte politidistrikt selv har måttet betale for slike obduksjoner.

Tall NRK har hentet inn viser også at det er store forskjeller på hvor mange som blir obdusert fra politidistrikt til politidistrikt på grunn av økonomiske prioriteringer.

Rettsmedisiner Torleiv Ole Rognum ved Rettsmedisinsk institutt på Rikshospitalet i Oslo mener det er uheldig at bosted er avgjørende for hvorvidt politiet ber om rettsmedisinsk obduksjon etter et unaturlig dødsfall, og mener at vi har et alvorlig rettssikkerhetsproblem.

– I Norge er livet det høyeste rettsgode, og muligheten til å rekvirere obduksjoner bør være likt alle steder i Norge. Det bør ikke å ha noe si om man bor på Sørlandet, østlandet eller i nordlige deler av landet, sier Rognum til NRK.

Agder-fylkene, Oppland og Hedmark med lavest obduksjonsrate

Grafikken over viser antallet rettsmedisinske obduksjoner fra hvert fylke per 100.000 innbyggere i 2013. Høyest obduksjonsfrekvens har Oslo, Rogaland og Hordaland med henholdsvis 55, 45 og 45 utførte rettsmedisinske obduksjoner per 100.000 innbyggere.

Veien er lang ned til Agder-fylkene, Oppland og Hedmark, som kommer dårligst ut, med henholdsvis 8, 14 og 15 rettsmedisinske obduksjonsbegjæringer per 100.000 innbyggere i 2013.

– Det er et økonomisk problem her. Transporten blir så dyr, og obduksjonsfrekvensen avtar stort sett med økende avstand fra de rettsmedisinske sentrene. Siden en lav obduksjonsfrekvens øker sannsynligheten for at man kan overse kriminelle handlinger, så utgjør dette en fare for rettssikkerheten, sier Rognum.

• Les også: Innsparinger kan skjule drap

– Obduksjoner nesten halvert

Det skilles mellom rettslig/rettsmedisinsk obduksjon og klinisk/akademisk obduksjon. Ved sistnevnte er det behandlende lege som ber om obduksjon, mens politiet eller domstolene begjærer rettsmedisinsk obduksjon. Dette gjelder unaturlige dødsfall der årsaken er ukjent og døden har inntrådt plutselig og uventet.

Etter at Justisdepartementet 31. desember i 1991 fjernet et sentralt fond som dekket alle utgifter ved obduksjon og transport, ble utgiftsansvaret tillagt det enkelte politidistrikt. Det førte til at obduksjonstallene stupte.

Obduksjonstallene falt fra over 3000 i toppåret 1989, til under 2000 i 1993. Årets tall var 1712 obduksjoner i midten av desember. Statens helsetilsyn anbefaler obduksjon av 40 prosent av dem som dør. Antallet obduksjoner er 10 prosent av det totale antall dødsfall i Norge, mens Finland er tett opp mot 30 prosent.

– Økonomiske hensyn spiller en rolle i nedgangen

Nestleder Anders Schrøder Amundsen i Politijuristene, fagforeningen for jurister i politiet, synes utviklingen er uheldig, og sier at økonomiske hensyn spiller en rolle i nedgangen av rettsmedisinske obduksjoner.

– Politidistriktene vet at dersom de bruker penger på obduksjon, så går det utover noe annet. Det kan for eksempel være etterforskning av hverdagskriminalitet, sier Schrøder Amundsen til NRK.

Ifølge Rognum viser svenske statistikker at det årlig oppdages 1–2 drap per 1000 rettsmedisinske obduksjoner, der det ikke var mistanke om drap på forhånd.

Både Rognum og seksjonsleder Grete Lien Metlid ved voldsavsnittet i Oslo politidistrikt frykter at noen drap blir oversett fordi vi gjennomfører for få rettsmedisinske obduksjoner.

Politimestere bekrefter finansieringsproblemer

Hedmark og Oppland er to av fylkene der nedgangen av obduksjonsbegjæringer har vært mest markant etter 1991 og frem til i dag.

Både politimester Tormod Bakke i Hedmark politidistrikt og politimester Johan Martin Welhaven i Vestoppland politidistrikt bekrefter overfor NRK at utgiftene spiser opp deler av budsjettet til straffesakene.

– Vi har restriktive budsjetter og er nødt til å passe på utgiftene, også når det gjelder begjæring av rettsmedisinske obduksjoner. Det er åpenbart at finansieringen ligger som et sentralt element for hvorvidt vi skal be om obduksjoner, sier Bakke.

Riksadvokaten har uttrykt bekymring over nedgangen

Bakke får støtte av sin kollega i Vestoppland politidistrikt. Welhaven sier at de har begrensede midler og må forvalte ressursene på en best mulig måte.

– Derfor kan vi ikke se bort fra at utgiftene kan få en betydning for hvor mange obduksjoner vi ønsker å få gjennomført. Ved den minste tvil om avdøde kan ha blitt utsatt for en straffbar handling, er det likevel vårt ønske å få gjennomført obduksjon og da ber vi om slike undersøkelser uavhengig av budsjettmessige hensyn, legger Welhaven til.

Riksadvokaten ønsker ikke å kommentere om politiets økonomi har påvirket antallet rettslige obduksjoner. Førstestatsadvokat Katharina Rise ved Riksadvokatembetet skriver imidlertid i en e-post til NRK at de er kjent med nedgangen i antallet rettsmedisinske obduksjoner, og at de flere ganger har vært i dialog med justis- og beredskapsdepartementet og uttrykt bekymring om nedgangen.

Justis- og beredskapsdepartementet opplyser til NRK i en epost at de ikke har planer om å endre finansieringsordningen i 2015.

– Departementet legger til grunn at Riksadvokaten har det overordnede ansvaret for straffesaksbehandlingen. Riksadvokaten fastsetter årlig hvilke forbrytelsestyper påtalemyndigheten skal prioritere i sitt prioriteringsrundskriv. Embetet fører tilsyn med og arbeider for kompetanseheving i påtalemyndigheten for øvrig, slik at straffesaksbehandlingen drives målrettet og effektivt, samtidig som kravene til kvalitet og rettssikkerhet skal ivaretas, skriver kommunikasjonsrådgiver Trond Øvstedal i justis- og beredskapsdepartementet til NRK.