Frykter drap «går under radaren»

Obduksjoner trengs for å forklare dødsårsak, og i Norge er det rundt 4000 unaturlige dødsfall i året.

Fra og med 1992 har det enkelte politidistrikt selv måttet betale for rettsmedisinske obduksjoner. Siden den gang har antallet obduksjoner blitt drastisk redusert, viser tall NRK har hentet inn. Obduksjonstallene har falt fra over 3000 i toppåret 1989, til under 2000 i 1993. Årets tall var 1712 obduksjoner i midten av desember.

Både seksjonsleder Grete Lien Metlid ved voldsavsnittet i Oslo politidistrikt og rettsmedisiner Torleiv Ole Rognum frykter at noen drap blir oversett fordi vi gjennomfører for få rettsmedisinske obduksjoner, og mener at den lave obduksjonsraten er en trussel mot rettssikkerheten.

– Tallene viser at det ikke blir gjort mange nok obduksjoner i Norge, og det betyr at det kan være drap som ikke blir oppdaget. Derfor må vi ta høyde for at politiet ikke avdekker alt og at det er mørketall her, sier Lien Metlid til NRK.

• Les også: – Bosted kan være avgjørende for rettssikkerheten

Obduserer 10 prosent av dem som dør

Det skilles mellom rettslig/rettsmedisinsk obduksjon og klinisk/akademisk obduksjon. Ved sistnevnte er det behandlende lege som ber om obduksjon, mens politiet eller domstolene begjærer rettsmedisinsk obduksjon. Dette gjelder unaturlige dødsfall der årsaken er ukjent og døden har inntrådt plutselig og uventet.

Etter at Justisdepartementet 31. desember i 1991 fjernet et sentralt fond som dekket alle utgifter i forbindelse med rettsmedisinsk obduksjon, ble utgiftsansvaret tillagt det enkelte politidistrikt. Siden den gang har obduksjonstallene stupt.

Statens helsetilsyn anbefaler obduksjon av 40 prosent av dem som dør. Antallet obduksjoner er 10 prosent av det totale antall dødsfall i Norge, mens Finland er tett opp mot 30 prosent.

• Les også: – Tiden er moden for en ny finansieringsordning

– Svekker rettssikkerheten

Rognum er professor ved Rettsmedisinsk institutt på Rikshospitalet i Oslo og har lang erfaring fra obduksjoner i forbindelse med straffesaker. Rettsmedisineren sier at obduksjon er rettssikkerhet i praksis, og mener at dagens obduksjonstall utgjør en trussel for denne sikkerheten.

– Den lave obduksjonsfrekvensen svekker rettssikkerheten. Man risikerer at noe glipper unna som man burde ha oppdaget, og det er ikke ønskelig, sier Rognum til NRK.

Han påpeker at flere obduksjoner også vil bidra til å kvalitetssikre behandlingen ved sykehus, og generere til nye kunnskaper som kan forebygge dødelige sykdommer og ulykker. Han mener derfor at langt flere dødsfall bør undersøkes for å få en mer troverdig dødsårsaksstatistikk og styrke rettssikkerheten i Norge.

– Alle rettsmedisinere med mange års erfaring har på obduksjonsbordet oppdaget drap som ikke var mistenkt på forhånd. Ifølge svenske statistikker oppdages det årlig 1–2 slike drap per 1000 rettsmedisinske obduksjoner, sier Rognum.

– Må forholde oss til at mørketallene finnes

Lien Metlid understreker at antallet rettsmedisinske obduksjoner er viktig for å kunne avsløre eventuelle kriminelle handlinger og ivareta rettssikkerheten.

– I Oslo har vi et stort fokus på at vi skal obdusere i henhold til vilkår i straffeprosessloven og påtaleinstruksen. Gjennom obduksjoner har vi flere ganger avdekket kriminelle forhold som vi ellers ikke ville oppdaget, sier hun.

Oslo har høyest obduksjonsrate sammen med Rogaland og Hordaland, mens situasjonen er verre for de andre fylkene.

– Jeg kan ikke svare på hvor ofte kriminelle handlinger blir oversett på grunn av lave obduksjonstall, men vi må forholde oss til at det skjer. Obduksjoner er en av de viktigste områdene vi må være gode på. Vi har et rettssikkerhetsproblem dersom vi ikke obduserer etter vilkårene vi må forholde oss til, sier hun.

– Økonomiske hensyn spiller en rolle

Nestleder Anders Schrøder Amundsen i Politijuristene, fagforeningen for jurister i politiet, synes utviklingen er uheldig, og sier at økonomiske hensyn spiller en rolle i nedgangen av rettsmedisinske obduksjoner.

– Politidistriktene vet at dersom de bruker penger på obduksjon, så går det utover noe annet. Det kan for eksempel være etterforskning av hverdagskriminalitet, sier Schrøder Amundsen til NRK.

Rognum sier at rundt 900 døde kropper havner årlig på et av de iskalde stålbordene i obduksjonssalen på Rikshospitalet etter unaturlige dødsfall. Han mener de som står tilbake etter unaturlige dødsfall bør få svar, og at rettsmedisinere kan bidra til nettopp det – å finne ut hva som er den faktiske dødsårsaken.

– I Norge, hvor vi ser på livet som den høyeste rettsgode, så bør man ikke spare på å undersøke om det kan ha forekommet en kriminell handling, sier Rognum.

• Les også: – Flere drap blir ikke oppdaget

– Usikkert om det var riktig nivå tidligere

Riksadvokaten har den overordnede ledelse av påtalemyndigheten, og politimestrene står som påtalemyndighet under riksadvokaten og stedets statsadvokat.

Riksadvokaten var ikke tilgjengelig for intervju, men førstestatsadvokat Katharina Rise ved Riksadvokatembetet skriver i en e-post til NRK at de er kjent med nedgangen i antallet rettsmedisinske obduksjoner.

Førstestatsadvokaten påpeker at Riksadvokaten flere ganger har vært i dialog med justis- og beredskapsdepartementet om dette.

– Man har på generelt grunnlag uttrykt bekymring over utviklingen på området, selv om man vanskelig kan si med sikkerhet at antallet obduksjoner lå på et riktigere nivå forut for omleggingen av finansieringsordningen, skriver Rise.

• Les også: Innsparinger kan skjule drap

– Vi foretar en kartlegging av situasjonen nå

Rognum sier at han har forståelse for svaret fra Riksadvokatens kontor. Rettsmedisineren sier at det foreløpig mangler forskning som underbygger bekymringen for at drap og andre kriminelle handlinger «går under radaren» med dagens obduksjonsfrekvens i Norge, men at de for tiden holder på med en undersøkelse som kan tallfeste dette.

– Vi foretar en kartlegging av situasjonen, så den kan bli dokumentert. Men alle godt erfarne rettsmedisinere har som sagt opplevd å avdekke drap som ikke var mistenkt på forhånd. Det viser at alle obduksjoner som ikke blir gjort, kan utgjøre et stort problem, legger Rognum til.

Justis- og beredskapsdepartementet opplyser til NRK i en epost at de ikke har planer om å endre finansieringsordningen i 2015.

– Departementet legger til grunn at Riksadvokaten har det overordnede ansvaret for straffesaksbehandlingen. Riksadvokaten fastsetter årlig hvilke forbrytelsestyper påtalemyndigheten skal prioritere i sitt prioriteringsrundskriv. Embetet fører tilsyn med og arbeider for kompetanseheving i påtalemyndigheten for øvrig, slik at straffesaksbehandlingen drives målrettet og effektivt, samtidig som kravene til kvalitet og rettssikkerhet skal ivaretas, skriver kommunikasjonsrådgiver Trond Øvstedal i justis- og beredskapsdepartementet til NRK.