– Blant de mest militante høyreekstreme i Norden

– Voldsdommene er nok ikke tilfeldige, innrømmer den svenske lederen av bevegelsen, Klas Lund, overfor NRK.

I helga skapte svenske og norske medlemmer av Den nordiske motstandsbevegelsen reaksjoner da de vaiet et naziflagg på toppen av Galdhøpiggen.

Jacob Ravndal, doktorgradsstipendiat ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), har holdt øye med gruppa over tid.

– Av høyreekstreme grupper i Norden, så er disse uten tvil blant de mest ytterliggående, militante og voldsbejaende gruppene, sier Ravndal til NRK.

43 av 95 granskede medlemmer i den svenske moderorganisasjonen er dømt for ulike voldsforbrytelser, ifølge en undersøkelse gjort i 2009 av den svenske politiske tenketanken Expo.

Lederen av den svenske gruppa, Klas Lund, innrømmer overfor NRK at det ikke er tilfeldig at flere av hans medlemmer er dømt for voldsforbrytelser.

– Aktivistene våre tenderer til å være tøffe gutter, som kanskje ikke er så følsomme for sånt, sier Lund til NRK.

Han mener det er en selvfølge at en del av medlemmene er «dømt for ulike ting», og viser til at det «hender jo ting ute på gater og torg».

– Hitler var en av de største

Lund er selv dømt for drap, væpna ran og våpenbesittelse, han mener imidlertid at ingen trenger å være redde for hans organisasjon.

Lund og gruppas norske representant, Haakon Forwald, sier begge til NRK at organisasjonen forbyr medlemmer å bruke vold til annet enn selvforsvar.

Forwald utdyper gruppas ideologiske ståsted overfor NRK.

– Vi anser Adolf Hitler som et av det forrige årtusenets aller største mennesker. En kriger som kjempet og stred for den ariske rase og Europas framtid, sier Forwald.

Motstandsbevegelsens fører en ideologi inspirert av nazismen, men foretrekker å bli kalt "nasjonalsosialistiske".

– Men ideologien er den samme?

– Ja. Men når vanlige mennesker hører ordet nazisme, tenker de kanskje på stereotypiske skinheads med en dekadent livsførsel og impulsiv voldsbruk. Slikt tar vi klart avstand fra.

Forwald sier gruppas mål er et «raserent Norden», som skal oppnås ved revolusjon. I det Norden gruppa ønsker seg, må de fleste innvandrere som oppholder seg i Norden kastes ut.

– Men turisme er så klart lov, sier Forwald.

Redusere TV-titting som medlemskrav

Målet for motstandsbevegelsens medlemmer er at de skal gå fra å tenke nasjonalsosialistisk, til å «leve nasjonalsosialistisk». Det betyr ifølge Forwald at de blant annet må «ta avstand fra den moderne antikulturen».

– Eksempler på dette vil være å redusere TV-titting og dekadent popmusikk. Antikulturen forherliger ideal som strider mot nasjonalsosialismen, deriblant promiskuitet, narkotikamisbruk, raseblanding, homoseksualitet og så videre, sier Forwald.

Motstandsbevegelsen har flere typer medlemskap, og et poengsystem for å oppnå høyere status. De mest aktive er medlemmene som kalles aktivister. For å bli aktivist stilles flere krav, blant annet krav til aktivitetsnivå og krav om å holde seg i god fysisk form, ifølge Forwald for å kunne forsvare seg.

– Har lyktes med å verve noen

Bevegelsen går aldri ut med sitt medlemstall, verken i Norge eller i Sverige.

Flere norske eksperter på høyreekstremisme som NRK har snakka med, anslår at den norske avdelinga teller mellom tjue og tretti medlemmer. Mens den svenske moderorganisasjonen skal ha flere hundre aktive medlemmer.

En kilde i politiet sier at gruppa i Norge er av marginal størrelse.

– De utgjør ingen fare sånn situasjonen er nå. De lever av å klistre opp flyers, sier politikilden til NRK.

Den norske gruppa pekes likevel ut av flere som den mest aktive nynazistiske gruppa i Norge i dag. Hovedaktiviteten utad i Norge er ifølge gruppa såkalt propagandaspredning, med mål om å verve medlemmer.

Ravndal i FFI sier de har lyktes med å verve noen nordmenn.

– Da de starta opp var de en liten håndfull folk, nå er de flere. De ser også ut til å ha økt aktivitetsnivået noe siden oppstarten, sier Ravndal.

– Det samme tankegodset som drepte min sønn er på frammarsj

Den svenske avdelinga av bevegelsen, stifta i 1997, har tredobla sin aktivitet de siste seks årene, ifølge en rapport fra 2013 utarbeida av svenske Expo.

Særlig har aktiviteten i offentlige rom økt siden året før, slik som offentlige flyvebladsutdelinger og torgmøter. Det har ført til konfrontasjoner, som ifølge Expo «ofte har endt med at nazister har mishandla personer som de oppfatter har kommet i veien for dem».

Det finnes ingen tilgjengelig sammenlignbar oversikt den norske avdelingas aktiviteter. Spor i media viser at gruppa har vakt reaksjoner i flere lokalsamfunn.

Sist ved Galdhøpiggen, der politiet i etterkant uttalte til NRK at flere hadde reagert på nazistenes tilstedeværelse på fjellet, men at politiet ikke fant at de hadde gjort noe straffbart.

Telemarksavisa omtalte i juni det som så ut til å være nazisters forsøk på å rekruttere Telemark-ungdom.

Dagen før uttalte lederen av støttegruppa for 22. juli-ofrene, Trond Henry Blattmann, med henvisning til motstandsbevegelsen, ifølge Fædrelandsvennen at:

«Det samme tankegodset som drepte min sønn på Utøya, er på fremmarsj i Kristiansand igjen».

I Sandnes i mars i år ble gruppas propaganda anmeldt av SOS Rasisme etter utdeling av flygeblad. Anmeldelsen ble henlagt for kort tid siden på grunn av «bevisets stilling».

– Samme voldspotensial i Norge

Den eneste kjente voldsepisoden som knyttes til den norske avdelinga av gruppa, skjedde i Trondheim for to år siden, da både svenske og norske medlemmer var involvert i et voldelig sammenstøt.

Jacob Ravndal ved FFI mener det finnes et voldspotensial også hos norske nynazister, nettopp fordi også de norske aktivistene er en del av en større organisasjon.

– Organisasjonen er tuftet på en revolusjonær og voldelig ideologi. De leser den samme propagandaen og reiser over landegrensene for å delta på felles arrangementer. Sånn sett har vi det samme voldspotensialet i Norge, mener Ravndal.

Ravndal tror en av grunnene til at de norske nynazistene ikke er innblanda i vold i samme grad som i Sverige, blant annet kommer av at det finnes sterkere motstandsgrupper mot nazister i Sverige.

Vold kun i selvforsvar?

Organisasjonens uttalte forbud mot offensiv vold settes under tvil av Ravndal. Han mener det finnes eksempler på at gruppa har brukt vold, ikke bare i selvforsvar mot fysisk angrep men også som forsvar mot muntlige angrep. Det aviser lederen av motstandsbevegelsen overfor NRK.

I en timelang dokumentar om motstandsbevegelsen, lagd av Uppdrag Granskning og sendt på svensk TV i april i år, blir det også stilt spørsmål til forbudet mot offensiv vold – og hvorfor medlemmer som bryter forbudet ikke utvises av organisasjonen. I dokumentaren vises det til flere voldsepisoder, blant annet knivstikking, der bevegelsen var involvert ifølge dokumentaren.

Ledelsen av motstandsbevegelsen i Sverige uttaler seg sjelden til media, og godtar kun å bli intervjua av Uppdrag Granskning dersom de kan gjøre intervjuet i journalistens egen stue, ved hans skjulte adresse – noe journalisten oppfatter som en trussel og avviser.

Til NRK svarer Klas Lund, leder for Den nordiske motstandsbevegelsen, at det ofte er uklart om hendelser som ender med vold var angrep eller selvforsvar. Og at det hender bevegelsen er uenige i hendelsesforløpet som beskrives i media.
Han viser til en hendelse i den svenske byen Kärrtorp i desember 2013, der to personer ble knivstukket, etter det som tilsynelatende starta som en fredelig antirasistisk demonstrasjon.

Uppdrap Granskning og flere medier meldte i ettertid at sammenstøtene starter med at nazister bevæpna med kniv og glassflasker angriper demonstranter. Lund sier han ikke var til stede, men at han ikke tror det var slik det gikk til.

Tre menn, som omtales av Expressen som medlemmer av motstandsbevegelsen, ble ifølge avisa dømt etter sammenstøtene i Kärrtorp. En av de dømte slapp ut av fengsel i mai, og omtales i en artikkel på organisasjonens egen hjemmeside som "helten fra Kärrtorp".

– Bare et blaff

I Uppdrag Granskning hevdes det av nazistene nå mobiliserer som aldri før i Sverige. Men ingen av de norske ekspertene på høyreekstremisme NRK har snakka med, tror på stor rekruttering til miljøet i Norge framover.

– Det er lite grobunn for nazisme i Norge, forfatter og journalist, Øyvind Strømmen til NRK.

Strømmen sier at den norske avdelinga av motstandsbevegelsen skiller seg ut fra andre nynazistiske grupper ved å være godt organisert på svensk side.

– Jo mer effektive de blir som organisasjon, jo større er faren for vold. Men det er også viktig å ikke overdrive hvor farlige de er, sier Strømmen.

Han sier han ikke blir forundra om norsk rekruttering til gruppa kun blir et blaff, der medlemmer som kommer til melder seg ut etter kort tid. Størst potensial mener han nynazistene i Norge har om de greier å trekke til seg også en type mennesker som ikke vanligvis er innom nynazistiske miljø, slik som kvinner og familiefolk.

– Tviler på noen stor bevegelse

Ifølge Forwald i motstandsbevegelsen har gruppa økt sitt aktivitetsnivå det siste halve året. Men Strømmen mener det ikke behøver å stemme.

– Det er ganske vanlig for nynazistiske miljø å skryte på seg et aktivitetsnivå de ikke har, sier Strømmen.

Professor ved Politihøgskolen, Tore Bjørgo, sier til NRK at bevegelsen har hatt flere forsøk på å bygge en stor bevegelse i Norge de siste femten åra.

– Men de har ikke fått til noe, og jeg tror ikke de kommer til å få til så mye framover heller. Det er klart de kan finne på djevelskap, men jeg tviler sterkt på at de klarer å bygge noen stor bevegelse, sier Bjørgo til NRK.

PST: – Vi forholder oss ikke til enkeltgrupper

NRK har vært i kontakt med norsk Kripos om motstandsbevegelsen. Kripos bekrefter at politiet kjenner til gruppa. Enheten for bekjempelse av kriminalitet opplyser at de siden 2012 har mottatt tre tips om nettsida knytta til gruppa, og at de «har utført de tiltakene man har ansett som nødvendige». Utover det vil ikke Kripos kommentere gruppa.

Politiets sikkerhetstjeneste i Norge (PST), vil heller ikke kommentere motstandsbevegelsen, men bekrefter overfor NRK at det finnes kontakt mellom høyreekstreme grupper over landegrensene mellom Norge og Sverige.

– Disse gruppene er få og små i Norge. Vi forholder oss ikke til enkeltgrupper. Det vi ser på er den totale aktiviteten i de høyreekstreme gruppene i løpet av et år, sier Siv Alsén, seniorrådgiver i PST.

– Om det er økt aktivitet i én gruppe, vil ikke det endre totalbildet?

– Vi vurderer situasjonen over et mye lengre perspektiv enn en enkelthendelse i ett miljø. Men vi ser at enkeltpersoner kan utgjøre en trussel, og én gruppes initiativ kan bety mye, sier Alsén.

Politiets sikkerhetstjeneste i Sverige, Säpo, vil heller ikke kommentere enkeltgrupper, men sier til NRK at politisk motiverte kriminelle i Sverige har «både intensjon og evne til å utgjøre en trussel mot visse funksjoner og individer» i Sverige.