Høsten har gitt rekordpriser, og på søndag er det duket for nok en rekord, ifølge strømbørsen Nord Pool.
Prisen folk må betale, vil da være rundt 3 kroner for hver kilowattime. Med en slik pris gjennom hele året, ville strømregningen for en normal norsk husstand havnet på 60.000 kroner.
Nå krever Fremskrittspartiet og nestleder Ketil Solvik-Olsen reforhandling av kontraktene som gjør at norsk strøm automatisk går til kontinentet så lenge prisen er høyest der.
– Vårt kraftsystem er ikke laget for at tyskere skal fyre opp sitt land på vindkraft og stole på at Norge redder dem når det ikke blåser, sier Solvik-Olsen.
– Så du mener vi må reforhandle eller si opp avtalene vi har til de nye kablene til Tyskland og Storbritannia nå?
– Nå har Europa endret spillereglene som har ligget til grunn, da må vi ta hensyn til det, fortsetter han.
Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum har i valgkampen sagt at de vil styre strømeksporten. Nå henviser Vedums statssekretær i finansdepartementet Lars Vangen (Sp) til olje- og energiminister Marte Mjøs Persen.
– Vi er nødt til å følge opp de forpliktelsene vi har, og jeg mener de i stor grad har tjent oss vel. Vi får kraft fra Europa. Når det for eksempel blåser mye, så produserer de mye vindkraft. Så alt i alt så mener jeg dette har gått rimelig bra, sier Mjøs Persen til NRK.
Kan bli verre
Norge har i dag et kraftoverskudd på 20 TWh (milliarder kilowatt timer) i et normalår, av en produksjon på 158 TWh.
To tredeler av dette overskuddet er spist opp av elektrifisering om ni år, ifølge NVE.
I 2030 er det bare 7 TWh igjen ifølge NVEs kraftmarkedsanalyse. Det øker sjansen for europeiske strømpriser i Norge.
Vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund mener vi ikke trenger å styre mot et så lite kraftoverskudd.
– Det er klart at prisdannelsen i Norge handler mye om hvor mye kraft vi velger å bygge ut og forbruksutviklingen i Norge. Og går det opp, drar det oss mot prisene i Europa. Så kan det hende at prisene i Europa også endrer seg, sier Lund.
Og vindkraften som på lang sikt skal øke kraftoverskuddet, ligger fortsatt noen år fram i tid.
– Dette spørsmålet, hvor mye kraft skal vi bygge ut framover, er et av de viktige veivalgene i norsk energipolitikk framover. Og som det er opp til våre politiske myndigheter å avgjøre.
Må ha høyere priser
Kraftmarkedsanalytiker Marius Holm Rennesund sier til NRK at et grep man kan gjøre for å forhindre at så mye kraft blir eksportert ut av landet, er å øke strømprisene i enkelte perioder.
Holm Rennesund har 17 års erfaring fra kraftmarkedet. Han sier at dette grepet har blitt gjennomført tidligere.
– Vi må ha priser som nærmer seg de i Europa for å hindre eksporten dit. Vi må ha en del timer med priser som er omtrent like som i Europa for å beholde kraften i Norge, sier han til NRK.
Bundet av klimamål
Olje- og energiminister Persen sier at de ønsker at det settes ned en energikommisjon for å kartlegge behovene i tiden som kommer.
– Vi er nødt til å nå de målene vi har satt oss med tanke på å elektrifisere samfunnet fordi at det handler om at vi skal nå klimamålene våre.
NVE-sjef Kjetil Lund mener politikerne må innføre tiltak om vi skal unngå kraftunderskudd.
– Dette er ikke bare noe som blir som det blir. Det handler om hvilke valg vi foretar selv. Både på forbrukssiden, hvor mye vi velger å elektrifisere, hvor mye vi klarer å energieffektivisere og på den måten få ned forbruket. Og ikke minst hvor mye kraft vi velger selv å bygge ut, sier Lund.
Europris
Samtidig som norsk kraftoverskudd barberes, har overføringskapasiteten til Europa økt kraftig.
De nye overføringskablene til Tyskland og Storbritannia har alene langt høyere kapasitet enn kraftoverskuddet i et framtidig normalår.
– Vi importerer kun når prisene i Europa er lavere enn her, også eksporterer vi når situasjonen er motsatt, sier Lund.