Hopp til innhold

«Ulovlig norsk» og årets nordmann

Den ulovlige innvandreren Maria Amelie (25) er av ukemagasinet Ny Tid kåret til «Årets Nordmann».

Video Ulovlig norsk: Maria Amelie (25)

Video: Maria Amelie har skrevet boken «Ulovlig norsk», som handler om livet som papirløs i Norge. NRK møtte henne i september og spurte hvorfor hun gir ut boken.

«Ved å skrive boka «Ulovlig norsk», har Årets Nordmann satt seg i en usedvanlig utsatt posisjon. Hver høytlesning og debatt representerer en fare for pågripelse. Men ved å fortelle sin historie, har hun tvunget oss, «det store norske vi», til å ta stilling til de papirløse flyktningenes hvileløse tilværelse. Hun har åpnet våre øyne for det som er så enkelt å stenge ute», heter det i juryens begrunnelse.

Flyktet fra Kaukasus

Maria Amelie har bodd i Norge i åtte år og snakker norsk. Hennes største ønske å få lov til å betale sin skatt i Norge.

25-åringen er opprinnelig fra Kaukasus og ønsket med sin bok å skape et mer nyansert bile av en flyktning og papirløse mennesker.

– Jeg har blitt invitert til å holde foredrag, og har snakket med studentsamfunn i Stavanger, Bergen og Trondheim, men jeg legger ingen planer for fremtiden, sier Maria til Ny Tid.

– Asylsøkere er mennesker

Den papirløse flyktningen må hele tiden veksle mellom et liv i offentligheten og et liv i skjul, men hun tror historien hennes kan gjøre en forskjell.

– Mange mennesker har takket meg for at jeg har skrevet boka, fordi den har minnet dem på at også asylsøkere er mennesker. Nettopp det er viktig å løfte fram. Samtidig tror jeg at jeg får prisen som Årets Nordmann nettopp fordi jeg har holdt opp et speil som viser hva slags forhold Norge og nordmenn har til asylsøkere, sier hun til ukemagasinet som tidligere har kåret Mari Kohinoor Nordberg, Margreth Olin og advokat Randi Hagen Spydevold
til Årets Nordmenn.

Ulovlig norsk

«Ulovlig norsk» er en bok om livet som papirløs i Norge.

Foto: Pax forlag

I 2004 fikk Maria og familien endelig avslag på søknaden om politisk asyl i Norge. Derfor mangler hun i dag personnummer, bankkonto og pass.

– Det er en slags rasjonell galskap. Jeg har levd i disse årene med redsel for politiet hver dag, fortalte Maria til NRK tidligere i høst.

Mastergrad ved NTNU

I over åtte år har hun og foreldrene bodd her i landet etter å ha flyktet fra Kaukasus. Seks av årene har Maria levd uten papirer som gir henne rett til å være en del av det norske samfunnet.

– Vennene mine kaller meg norsk, og jeg føler meg veldig norsk her. Men av og til kommer jeg i situasjoner som minner meg på at jeg ikke finnes her.

Til tross for utfordringene har Maria tatt en mastergrad i teknologi og vitenskap på et universitet i Norge. Det er en utdanning som trolig ville sikret henne fast jobb, men uten papirer går det ikke.

Maria deler skjebne med mellom 5000 og 10.000 andre papirløse mennesker i Norge. De fleste av dem asylsøkere med endelig avslag.

Mange i samme situasjon

NRK snakket tidligere i høst med Jon Ole Martinsen, som er rådgiver i organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF), og kjenner godt til situasjonen Maria beskriver.

– Vi møter stadig mennesker i samme situasjon som Maria. Vi vet også om flere som har tatt høyere utdanning, fortalte han.

For de papirløse blir tilværelsen stadig vanskeligere, ettersom hullene i regelverket tettes igjen. Etter endt utdanning kunne Maria håpet på en godt betalt jobb, men uten arbeidstillatelse og skattekort tvinges hun til å overleve på andre måter.

– Jeg prøver å gjøre ting mest mulig lovlig, fortalte hun NRK i et intervju i september.

AKTUELT NÅ