Grunnlaget er overtredelse av forskrifter i jernbaneloven om tillatelse til å drive jernbanevirksomhet, og punkter i straffelovens paragraf 48, for som ansvarlig for jernbanevirksomhet uaktsomt ikke å ha drevet sin virksomhet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte.
Riksadvokaten peker på at Jernbaneverkets fremføring av tog på Rørosbanen på ulykkesdatoen ikke var tilstrekkelig sikker, særlig på bakgrunn av den samlede virkning av en rekke forhold.
Ikke automatisk stopp
19 mennesker omkom da to tog kolliderte og kom i brann ved Åsta stasjon.
Flere av sikkerhetstiltakene som Jernbaneverket lovet å sette i verk etter Åsta-ulykken, er forsinket. Trolig blir ikke automatisk togstopp og fjernstyring av Rørosbanen innført før i slutten av året eller neste år.
Kan få konsekvenser
Dette er den største foretaksstraffen som noen gang er gitt i Norge. Samferdselsminister Terje Moe Gustavsen påpeker at ingen spesielle personer er gjort strafferettslig ansvarlig, og at direktør Steinar Killi i Jernbaneverket hadde sittet svært kort tid i stillingen før ulykken.
Han utelukker likevel ikke at Riksadvokatens kjennelse kan få konsekvenser for Jernbaneverkets ledelse og for direktør Steinar Killi.
Kan få konsekvenser
KrFs leder, Valgerd Svarstad Haugland, sier til Dagsrevyen at det er vanskelig å ha full tillit til en institusjon som har fått en så høy bot.
Støttegruppen for ofrene ved ulykken er tilfredse med kjennelsen, og jernbanepersonell sier at kjennelsen frikjenner lokomotivførerne.