- Regjeringen gir opp

Regjeringen kaster kortene i pensjonsstriden. Det blir ingen streik i offentlig sektor.

Arne Johannessen, Unio-stat

Forhandlingsleder Arne Johannessen, på vei inn til siste runde i forhandlingene for arbeidstakerne.

Foto: Bendiksby, Terje / SCANPIX

Regjeringen gir opp å få til en ny ordning for offentlige tjenestepensjoner.

Det medfører at dagens pensjonsordning viderføres på ubestemt tid.

Hva som skal skje med Avtalefestet pensjon i offentlig sektor er ikke avklart.

- Det betyr at de som har opptjent rettigheter i en offentlig tjenestepensjonsordning beholder disse, selv om systemet endres på et senere tidspunkt, sier NRKs reporter på stedet, Hedvig Bjørgum.

Lønnsoppgjøret for de offentlig ansatte er ikke riktig ferdig ennå. Grunnen til dette er at partene fortsatt forhandler om lønn.

Hør: Dag Terje Andersen i Politisk kvarter

Hør: UNIO mot YS i Politisk kvarter

- På overtid

Ved midnatt gikk fristen ut i forhandlingene om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte.

Etter flere møter i natt var partene i lønnsoppgjøret passert klokken fem hos riksmeklingsmannen, hvor de diskuterte mulige løsninger på det vanskelige pensjonsspørsmålet i offentlig sektor.

- Ingen streikesituasjon

Arbeidstakerne har i natt krevd garantier for brutto pensjon basert på sluttlønn og gode muligheter ved å gå av ved 62 år.

- Fordi pensjonene skal samordnes med ny folketrygd er det en rekke svært vanskelige spørsmål som har blitt diskutert. Regjeringen har kastet kortene, og det blir ingen streik i offentlig sektor, sier Bjørgum.

Ikke enige

Da partene gikk fra hverandre i går kveld skal de fortsatt ha vært langt fra en løsning.

- Dette er krevende forhandlinger, og en krevende mekling, sa Helga Hjetland, forhandlingsleder for UNIO-kommune, til NRK etter det siste møtet onsdag kveld.

- Vi har fortsatt store uløste problem, sa arbeidtakerorganisasjonenes forhandlingleder Arne Johannessen før midtatt i går kveld.

Kom med forslag som ble avvist

Andersen skal på et møte i går ha foreslått en modifisert bruttolønnsordning med ønske om en utfasing av ordningen som garanterer pensjonsutbetaling på to tredeler av sluttlønn ved 65 år.

LES OGSÅ: - Dette er høyst uvanlig

Natt til onsdag avviste LO, YS, Unio og Akademikerne et justert tilbud fra staten, som skal ha vært en slags kombinasjon av bruttolønnsmodellen og påslagsmodellen. Tilbudet skal innebære en pensjon tilsvarende to tredeler av sluttlønn, med levealdersjustering og regulering som folketrygdens alderspensjon.

30.000 sto klare for streik

30.000 arbeidstakere i stat og kommune sto klare til å gå ut i streik dersom partene ikke hadde kommet til enighet i natt.

En streik ville blant annet ha rammet sykehjem, hjemmesykepleien, helsestasjoner, omsorgsboliger, rehabiliteringstjenester og ulike administrative funksjoner i kommunene. Flere barnehager og skoler ville blitt stengt og skatteoppgjørene stoppet opp.

LES OGSÅ: Streikene alle husker

Samlet bak kravene

Arbeidstakerorganisasjonene sto alle samlet bak sine krav, men det var noe ulike interesser innad blant de fire hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden.

LES: - Har seg selv å takke

Dette står pensjonsstriden om

Totalt omfatter tariffoppgjøret rundt 750.000 offentlig ansatte. Striden står i all hovedsak om framtidig offentlig tjenestepensjon.

I den nye folketrygden kan man gå av med alderspensjon ved 62 år, men velge å stå i arbeid fram til 75 år. Tanken er at det skal lønne seg å stå lengst mulig i arbeid. Det krever endringer i dagens tjenestepensjonsordninger.

Arbeidstakerne og arbeidsgiverne gikk inn i forhandlingene med helt forskjellige ønsker om framtidig pensjonsordning:

Arbeidstakerne krever en revidert pensjonsavtale som minst sikrer de samme rettighetene som i dag. Det innebærer:

En garanti om pensjonsutbetaling tilsvarende 66 prosent av sluttlønn.

Garantien skal tre i kraft ved fylte 65 år, og ansatte skal ha full opptjening etter 30 år.

Mener det blir for dyrt

Arbeidsgiverne mener denne ordningen blir for dyr, og ønsket en påslagsmodell som gjør det lukrativt å stå lenger i arbeid.

Det innebærer at arbeidstakeren sparer en viss prosent av lønna hvert år. Totalbeløpet på pensjoneringstidspunktet deles på antall år man kan forventes å være pensjonist.

Man skal kunne stå i arbeid fram til fylte 75 år. Dermed må arbeidstakerne jobbe minst åtte år lenger enn i dag for å komme best mulig ut av det.

I tillegg krever arbeidstakerne å beholde dagens AFP-ordning, som gjør det mulig å gå av med pensjon ved fylte 62 år og få full pensjonsutbetaling ved fylte 65 år.

Flere arbeidsgrupper i offentlig sektor har dessuten særaldersgrenser som arbeidstakerne krever videreført på dagens ytelsesnivå.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger