Streikene alle husker

Landets mest langvarige streik i etterkrigstiden varte i 14 uker. Vinmonopolstreikene i 1986 huskes av alle som opplevde dem.

Den første streiken ble utløst av kravet om høyere lønn. Da den ble avblåst, fikk hovedtillitsmann Håkon Høst sparken fra Vinmonopolet.

SE de historiske streikebildene

Dette førte til ny streik, som ble løst ved at Høst fikk fast ansettelse ved Vinmonopolets Arbeiderforening. Sju av foreningens tilllitsvalgte måtte trekke seg fra sine verv etter streiken.

Stengt Theatercafé

Den norske streikehistorien er ikke lang, men i 1949 er det streik blant kelnerne på Oslos restauranter. De krevde høyere lønn. Bordene ved ærverdige Theatercafeen sto tomme.

Den første store, lovlige, streiken i norsk industri etter krigen er SAS-konflikten i 1954. Den fikk stor betydning, fordi den handlet om mye mer enn høyere lønn.

Viktige krav var også lønn under sykdom, lønn for bevegelige helligdager og et lavtlønnstillegg. Tarifflønn var 4 kroner og 17 øre i gjennomsnitt. All flytrafikk til og fra Norge ble innstilt under streiken.

Samme år, i februar og mars 1954 streiker lærerne i Oslo for høyere lønn. Streiken varte i 33 dager. Noen foreldre tok på seg oppgaven å undervise egne barn og deres nærmeste kamerater.

Lønnsoppgjør og lockout

Den største arbeidskonflikten i norsk etterkrigstid utløses av lønnsoppgjøret i 1986.

Arbeidsgiverorganisasjonene krever moderasjon ved lønnsoppgjøret. LO krever økt kjøpekraft og lik arbeidstid på 37,5 t. Konfliktene i arbeidslivet tilspisser seg.

3. april krever Arbeidsgiverforeningen brudd i meklingen i fem oppgjør og varsler utestengning av over 100.000 LO-organiserte.

Noen dager senere stanser oljeproduksjonen i Nordsjøen fordi matserveringen blir stoppet av streik.

7. april blir det brudd i meklingen mellom Mekaniske Verksteders Landsforening og Jern og Metall, og den største lockout i Norge siden 1931 med utestengning av 102.000 organiserte i fem LO-forbund blir satt i verk fra 8. april. 14. april blir lockouten opphevet.