- Nektes behandling som virker

- Dødelig syke anorektiske pasienter får ikke den hjelpen de trenger, mener Vigdis Giltun (Frp) i Helse- og omsorgskomiteen.

Det anslås at rundt 50.000 norske kvinner lider av spiseforstyrrelser. Anoreksi er den psykiske lidelsen med høyest dødelighet, likevel er det svært tilfeldig - og avhengig av bosted - hvor god oppfølging pasienter får. Dette provoserer Giltun.

23 kilo

Junn Sandvik har lidd av spisevegring i 12 år. Nå er hun svært avmagret og tvangsplassert på Psykiatrisk akuttavdeling på Aker Sykehus i Oslo.

Avmagrede anoreksi-pasienter i Norge plasseres på lukket psykiatrisk avdeling uten skikkelig oppfølging for å bli kvitt tvangstankene sine.

Og samtidig som det offentlige helsevesenet ofte mislykkes i å kurere dødelig syke anorektikere, kvier flere helseforetak seg for å ta i bruk private tilbud som kan vise til gode resultater.

60 prosent blir kurert

Monika Fagerli, virksomhetssjef ved Capio Anoreksisenter i Fredrikstad, viser frem sine lyse og trivelige lokaler hvor det er plass til totalt 17 pasienter med spiseforstyrrelser. Og koselige omgivelser og atmosfære er grunnleggende i filosofien ved Capio forteller psykiater Grete Hartviksen.

- Det skal være godt og trygt å være her. Vi tenker at medmenneskelighet skal stå høyt. Vi tenker at vennlighet skal stå høyt, sier Hartviksen.

Capio mottar ofte svært syke og avmagrede anreksi pasienter. Gjennom terapi får senteret de fleste opp i vekt, ca 60 prosent blir fullstendig kurert.

Likevel er det sjelden fullt på Capio, for de offentlige helseforetakene kvier seg for å betale for privat behandling for pasienter med spisevegring.

Fengsel

- Det ser ut som en blanding av fengsel og hestegård, sier Sandvik.

26-åringen ser ut av vinduet sitt på den lukkede psykiatriske avdelingen på Aker Sykhus.

Den avmagrede jenta har vært innlagt over 20 ganger på forskjellige sykehus og institusjoner, ofte med dårlig resultat, og flere ganger døden nær. Unntaket var et Capiosenter i Sverige. Der trivdes hun og gikk opp 10 kilo.

Tok opp 200.000 i lån

Men Helse Sør-Øst vil ikke betale for ytterligere privat behandling for Junn, verken i Sverige eller i Fredrikstad.

I høst tok Junns familie derfor opp 200. 000 kroner i lån. Det holdt til seks ukers behandling, etterpå gikk det nedoverbakke, Junn føler hun går i ring.

- Det er nedverdigende, det er tvang og det er det siste du bruker i behandling mot anoreksi, sier Sandvik.

En samlet opposisjon i Helse-og omsorgskomiteen går nå inn for at Capio anoreksisenter i Fredrikstad skal bli en del av fritt sykehusvalg. Vigdis Giltun fra Fremskrittpartiet er forkjemperen for dette.

- Jeg håper jeg får hjelp, slik at jeg kan få en fremtid i hvertfall, sier Sandvik.