Mange strever med å finne, forstå og benytte seg av helseinformasjon. I en undersøkelse svarer hver tredje person at de har problemer med å forstå det som blir sagt om helse.
Professor i helsekommunikasjon ved OsloMet, Kjell Sverre Pettersen sier fagfolk bruker et stammespråk som kan være vanskelig å forstå.
Foto: Privat– Man tror folk forstår mer enn det de gjør, sier professor og forskningsleder Kjell Sverre Pettersen ved OsloMet.
Store deler av befolkningen strever også med å vurdere helseinformasjon kritisk.
– Det er grupper som ikke er i stand til å henge med i svingene, sier Pettersen.
Han har ledet arbeidet med å kartlegge helsekompetansen i befolkningen. Det er OsloMet, Høgskolen i Innlandet og Helsedirektoratet har gjennomført kartleggingen på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. 6000 personer har deltatt i undersøkelsen.
Pettersen mener det er overraskende mange som har problemer med å vurdere det som sies. Han er sikker på at det er mange som heller ikke forstår informasjon som gis om pandemien.
– Et lett bytte
– Fagfolk bruker gjerne et eget stammespråk som kompliserer og gjør det utilgjengelig. De bruker tall og prosenter slik at mange faller av, sier Pettersen.
Mange kan bli et lett bytte for ikke-vitenskapelige helsepåstander fordi det er enklere å forstå, mener han.
– Det er spesielt viktig nå med tanke på pandemien og vaksineringsprogrammet, sier han.
Han peker på at det er en del feilaktige forestillinger om hvordan vaksinene virker og ikke virker, og at det er mer fokus på bivirkninger enn virkninger.
– Jeg tror det er en sterk mulighet her for å formidle bedre hvordan vaksinen egentlig fungerer, sier Pettersen.
Dette er noen av funnene i undersøkelsen:
- En av tre (33 prosent) har mangelfull kompetanse om helse.
- Over halvparten (52 prosent) kan ikke nok om å finne frem i helsevesenet.
- Fire av ti (44 prosent) synes det er vanskelig å vurdere fordeler og ulemper ved ulike behandlinger
- En av fire (26 prosent) vet for lite om hvordan de skal forebygge sykdom.
- En av fem (22 prosent) har for lav kompetanse om helsetjenester.
- En av ti (10 prosent) synes det er vanskelig å forstå hvorfor de eller familien deres kan trenge vaksiner.
– Lettfattelig, men ikke forenklet og fordummende.
Lege Wasim Zahid mener det er viktig at helseinformasjon gjøres lettfattelig, men samtidig ikke forenklet og fordummende.
Foto: Solveig Husøy, NRKLege og samfunnsdebattant Wasim Zahid, mener det er urovekkende at det er mange som ikke forstår helseinformasjonen fra lege og myndigheter.
– Hele poenget med informasjon og formidling er jo at man at man skal overføre kunnskap. Hvis man ikke får til det, har man feilet og det er meningsløst, sier han.
Kjell Sverre Pettersen ved OsloMet, mener Zahid er en av fagfolkene som er spesielt dyktig til å kommunisere godt og gjøre ting lettfattelig. Han kommuniserer blant annet mye gjennom sosiale medier.
Zahid mener det er viktig at det som sies må gjøres lettfattelig, men ikke forenklet.
– Detaljene i sykdom og behandling er komplisert og må formidles på en slik måte at mottakeren forstår, uten at man fordummer eller forenkler, sier han.
For å klare det, må den som formidler kunne det som sies ekstremt godt, mener han. Man må også bruke ressurser på det.
– Når jeg for eksempel lager en video eller en post på Facebook hvor hensikten er at folk skal forstå, bruker jeg mye tid på å bryte ned informasjonen i enklere og mer forståelige komponenter.
Samtidig mener Zahid at det er viktig å bevare helheten og kompleksiteten.
– Det er det som er utfordrende, sier han.
Manglende forståelse under pandemien
Funnene i denne undersøkelsen er ekstra interessante nå når det er så viktig at myndighetene når frem med helseinformasjon, sier Kjell Sverre Pettersen.
– Er det mange som ikke forstår det som blir sagt om pandemien?
– Det vil jeg tro det er, sier Pettersen.
Ifølge undersøkelsen strever store deler av befolkningen med å vurdere helseinformasjon kritisk.
– Når så mange ikke klarer å vurdere, bør legen oftere skjære gjennom og bestemme?
– Brukermedvirkning kan være positivt, men det er ikke alltid sannsynlig at personer med det vi kaller lav helsekompetanse, er i stand til å vurdere. De kan komme til å ta ganske ukloke valg, sier Pettersen.
Manglende digital kompetanse
Undersøkelsen har også målt digital helsekompetanse. Med det menes hvor god man er til å søke, bruke og forstå informasjon på digitale plattformer.
Resultatet viser at det er flere eldre og syke personer som har vanskeligheter med å motta og forstå digital informasjon.
Det er også forskjell på kvinner og menn, og de med lav utdanning sliter mest.
Pettersen mener det er viktig at fagmiljøene nå finner ut hvordan de skal tilrettelegge informasjon bedre, særlig med tanke på de gruppene som sliter mest med å forstå.
- Les også:
- Les også:
