Et stikk som er nesten tett. Slike stikk går fra vannledningene og inn til våre hus. Dette stikket betjente inntil nylig fem hus i Finnmark.

Sykt godt drikkevann

Det sies at du ikke vil vite hvordan pølser og politikk lages. Kanskje vil du heller ikke vite hvor vannet i krana di har vært.

Norsk, friskt, deilig vann fra springen.

Vi drikker det hver dag.

Glass med vann

– Verdens beste drikkevann, kaller vi det.

Birkelandsvatnet

Men er det egentlig det?

Hovedvannledning i Finnmark.

Hvert sekund renner det millioner av liter vann gjennom norske vannrør.

En fantastisk ressurs som store deler av verden bare kan drømme om.

Men det enorme nettverket av nedgravde rør har noen grumsete hemmeligheter vi sjelden ser.

Vannforsyning er komplisert – og veien fra friskt, livsgivende vann til dødbringende smittekilde kan være overraskende kort.

Askøy-hendelsen i sommer viste hvor viktig kontroll over drikkevannet vårt er og hvor galt det kan gå.

2000 ble syke og to personer døde av komplikasjoner etter å ha blitt smittet av en bakterie gjennom drikkevannet.

Utbruddet førte til at regjeringen bestilte en nasjonal kartlegging av det norske drikkevannet.

Den leverer Mattilsynet til Helse- og omsorgsdepartementet fredag 1. november.

Utfordringene vannet møter på sin vei til krana hjemme hos deg, blir større for hvert minutt.

Klimaendringer med mer styrtregn og flom påvirker både drikkevannskildene, renseanleggene og rørnettet.

Flom-stock

Datasystemene som har tatt over styringen av vannet kan skape et helt nytt marked for hackere og datakjeltringer.

Vannsystemet i Vefsn

Vann- og avløpsnettet vårt er utdatert og krever flere hundre milliarder i investeringer.

Vann- og avløpsledninger i Trondheim.
Foto: ERLAND KNUTSEN / NRK

Samtidig jobber Folkehelseinstituttet (FHI) med en stor studie som kan gi oss svaret på hvor mange av oss som blir syke av drikkevannet.

FHI sier selv de er helt sikre på at det er store mørketall knyttet til antall sykdommer fra drikkevann.

– Resultatet vil nok overraske folk, sier prosjektleder Camilla Svendsen. De fleste tror at man ikke blir syke av drikkevannet.

En ukjent synder

For hva har vannet møtt på sin vei før det rant ut av krana hjemme ved kjøkkenbenken?

Kanskje har den underjordiske rundreisen gjort noe med vannet som gjør oss syke.

Det skjer sannsynligvis oftere enn vi liker å tro.

I hvert fall hvis vi skal tro ekspertene.

Noen ganger blir vi uforklarlig syke. Et måltid eller et barnehagebarn kan fort bli hovedmistenkt når magen slår seg vrang.

Men det kan være en annen synder.

Folkehelseinstituttet tror at så mange som 100.000 til 200.000 nordmenn hvert år får magesyke av vannet de drikker.

Alt fra isolerte enkelthendelser til mindre utbrudd.

Men egentlig er det ingen som vet helt sikkert. Tallene er basert på en svensk undersøkelse som ble gjennomført i en kommune utenfor Göteborg.

I ti år har bransjen her i Norge ønsket seg en kartlegging av hvor mange sykdomstilfeller vannet vårt kan stå bak.

Nå er de norske forskerne endelig i gang.

Det er på høy tid, for i virvaret av rør under bakken er det noe som ikke stemmer.

Vefsn, oktober 2019

Vi er i Mosjøen på Helgeland. Her forsyner kommunens vannverk over 13.000 innbyggere.

Mosjøen

Ifølge kommunens egen rapportering vet de ikke alderen på 93 prosent av vannledningene sine.

Overblikksbilde av Mosjøen

Arbeidet i Egedes gate i sentrum er blant det siste som gjøres før snøen kommer og arbeidet legges på is frem til neste vår.

Veiarbeid i Egedes gate i Mosjøen

I veikanten ligger noen få av kommunens 154.500 meter med vannledninger.

Gammel vannledning, Mosjøen

Erstattet av nye ledninger i et rutinemessig arbeid.

Veiarbeid, Mosjøen

Men mye ligger fortsatt igjen. Og hvor gammelt det er, det er ikke godt å si.

Regionsjef i Maskinentreprenørenes forbund (MEF), Martin Grønnslett, advarer mot å ikke vite alderen.

– Vet du ikke alderen på ledningene er sannsynligheten stor for at du ikke kjenner beskaffenheten på dem. Å kjenne rett alder er svært viktig for å planlegge fremtidig utskifting.

Et virvar av rør

Så hva er det som gjør at det kan gå galt på ferden til krana? Det er flere ting.

Vel, for det første: Det er veldig mye rør.

Under bakken i Norge ligger det 48 millioner meter - 4800 mil - med vannledninger. Det er nok til å rekke rundt ekvator med god margin. Da er det mye som kan gå galt på veien.

Det er norske kommuner som skal ha kontroll på rørene som frakter vannet vårt. Men mange kommuner vet verken hvor gamle rørene er, nøyaktig hvor de går eller hvor mye de lekker.

Mange er heller ikke villige til å gjøre noe med det. Og at vannrørene er overmoden for en fiks, det er ekspertene enige om.

For er det noe vi har mye av, så er det lekkasjer!

Vannet vi renser sendes ut i hovedvannledninger, hvor de går via stikkledninger og inn til min og din kran.

Men hele 30 prosent av vannet kommer aldri fram. Det lekker rett og slett ut av ledningene.

– Tenk deg at du selger Cola, sier administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening, Liv Kari Hansteen.

– Først produserer du 100 liter og så lar du 30 liter renne ut før det når butikken. Du ville aldri funnet deg i det!

I Sverige går 15 prosent av vannet tapt til lekkasje. I Danmark er det bare seks prosent.

Norske fjorder og fjell gir en større utfordring når man legger rør enn de danske sletter. Tross dette mener alle NRK har snakket med at 30 prosent er for mye.

Men hva er det som kan gå galt med alle disse lekkasjene? Jo, flere ting.

Vannledningene ligger som regel side om side med kloakken. Også avløpssystemet preges av gamle ledninger. Dermed kan det oppstå lekkasjer i begge rør. Ved siden av hver andre.

Det får deg kanskje til å tenke at «hvis vann kan lekke ut av røret, kan kanskje noe også komme inn i røret?»

Ja, sier Hansteen i RIF.

– Brudd på ledningsnettet er en potensiell risiko. Da går trykket bort og du kan få inn noe uønsket inn i det vannet som allerede er renset. Spesielt siden det som regel ligger i samme grøft som avløpsnettet vårt, sier hun.

– Du kan rett og slett få bakterier fra avføring inn i vannledningene.

Vann- og avløpsledninger i Mosjøen

Tre ledninger side om side i Mosjøen. Her har man lagt ny vannledning (nærmest kamera), kloakkrør (midten) og overvannsledning. Øverst i bildet ligger den gamle vannledningen.

Foto: Henrik Østensen Heldahl / NRK

I utgangspunktet skal ingenting kunne trenge seg inn i vannrøret så lenge det er trykk på vannet.

Lekkasjene skyldes blant annet alderen på rørene. Mange av dem er svært gamle, og kan derfor ha større risiko for lekkasjer eller brudd.

Hvis vi hadde lagt alle vannrør i Norge fra før andre verdenskrig etter hver andre, ville ledningen strukket seg fra Oslo til Nordkapp.

En såkalt albue, som er koblingen mellom en hovedvannledning og en stikkledning

En såkalt «albue» i Melhus lekker. Disse albuene kobler hovedvannledninger med stikkledninger inn til boliger, og er et vanlig sted å finne lekkasjer.

Foto: Stein Ivar Hiller / NRK

Det andre problemet er kvalitet. Rør fra 1970- og 80-tallet er de verste, og er beryktet for sine lekkasjer.

Det tredje problemet er at vi ikke bytter ut ledninger raskt nok.

En landsomfattende rapport fra RIF viser at det med dagens utskiftningstakt vil ta oss 150 år å fornye alle ledningene.

Samme rapport gir hele ledningsnettet vårt karakteren 3 av 5.

Det må forventes ekstraordinært vedlikehold for å opprettholde drift, skriver ekspertene i rapporten.

Nå har NRK gått gjennom tallene kommunene selv har rapportert til Statistisk sentralbyrå (SSB), om eget vann. Her er det flere kommuner som skiller seg ut. To av dem ligger i Nordland.

– Vi tar det på minnet

Tilbake i Mosjøen, og det gamle vannrøret i veikanten.

Kommunens arbeidsleder på vann, Tore Straum, mener de har mer kontroll enn tallet kommunen har rapportert til SSB skulle tilsi.

93 prosent av rørene er ikke ukjente for han.

Han husker selv alderen på mange av dem, med noen få års slingringmonn.

Røret i veikanten forklarer han at er fra 60-tallet. Han vet ikke nøyaktig hvilket år.

Tore Straum, arbeidssjef for vann, Vefsn kommune

Arbeidssjef for vann i Vefsn, Tore Straum, viser oss rundt arbeidsplassen i sentrum.

Foto: Henrik Østensen Heldahl / NRK

Har dere systemer for å se hvor lenge de har ligget eller må dere ta dette på minnet?

– Nei, det tar vi på minnet, sier han.

Hva skjer dersom de som husker det blir påkjørt?

– Noe har vi jo i kart, og vi vet når boligfeltene ble bygd. Ikke akkurat på året, men 5-10 år. Dette står på digitale kart over boligfelt og rørledninger i en database.

Straum har liten forståelse for tallene kommunen har registrert hos SSB.

Det er en gjenganger i kartleggingen til NRK. De som jobber med vannet, aner ofte ikke hvilke tall kommunen rapporterer inn.

Må lese håndskrevne papirkart over vannledningene

Lengre nord i Nordland, i Bø i Vesterålen, har man ukjent alder på 87 prosent av rørene. For de fleste rørene har man ingen måte å vite sikker alder på.

De fleste ledningene er gamle og ble tatt over da kommunen kjøpte opp private vannverk.

Fra Bø i Vesterålen i en nydelig ettermiddag
Foto: Jan-Helge Andersen

Kartene ble tegnet for flere tiår siden. Mange av dem for hånd, får vi høre.

Kartene er heller ikke lett å tyde. Det kan være dårlig håndskrift, og man kan ikke være sikker på at det som står skrevet er riktig.

Det er ikke mulig å feilsøke det meste av ledningene. De som ligger langt ute i naturen blir det for kostbart å søke etter lekkasjer i manuelt.

Da blir det mye svinn. Bø har Nord-Norges høyeste lekkasjegrad, og nest høyest i landet.

Hele 63 prosent av alt vannet blir borte før det når krana.

Etter det NRK erfarer står det ikke alder på flere av de gamle tegningene. Dermed er det heller ikke mulig å beregne forventet levetid, eller forutse brudd og lekkasjer.

Å skulle fikse dem er heller ikke så lett.

220 milliarder

Ekspertene er alle enige om at noe må gjøres og det haster. Truslene mot drikkevannet øker for hver dag.

Kommunene vet at de må utbedre vannsystemene sine. Det er deres eget ansvar.

Som regel er medisinen å skru opp innbyggernes vannavgifter. Det er dog ikke alltid så populært blant folk.

RIF anslår i sin «State of the Union» at det totale etterslepet på norske vannledninger ligger på 220 milliarder.

Det erstattes ikke nok vannledninger, og mangelen på vilje hos flere kommuner gjør at Hansteen og ingeniørene i RIF fortviler.

– Vi sier det vil ta 150 år, men mange kommuner har jo ikke engang oversikt over det de har nå. Kommunene må finne ut av hva de står ovenfor.

En av kommunene som nå tar tak i sitt eget etterslep er Malvik i Trøndelag.

Trondheims nabo i øst skal gjøre investeringer for 1,2 milliarder kroner i fornyelse av vann- og avløpssystemene fram mot 2030.

Innbyggerne i Malvik må nå forbedrede seg på en kraftig avgiftsøking i årene som kommer. Dette mener Kommunalsjef Anne Irene Enge er nødvendig for å sikre et godt og trygt vann- og avløpssystem.

– Hvor stor avgiftsøkningen blir er ikke endelig avklart, men på sikt vil den trolig bli doblet i forhold til i dag.

I Malvik betalte man i 2018 300 kroner under landsgjennomsnittet på 4195 kroner i årlig vannavgift.

Vannrør i Malvik kommune

I månedsvis har slike ledninger ligget i veikanten ved gamle E6 i Malvik. Arbeidet har foregått under jorden.

Foto: Erland Knutsen / NRK

Med nye utfordringer fra et klima i endring og en trusler fra hackere kan kostnadene bli enda høyere for kommune-Norge.

Kan hacke vannforsyningene

Vannsystemene i Norge er i all hovedsak digitale.

Se for deg følgende scenario: En gruppe med datakriminelle hackere fra et annet land går til angrep på vannsystemet i en kommune på størrelse med Trondheim.

Kommunen har flere digitale porter som vokter vannet sitt. Men det er ikke nok.

Hackerne penetrerer hver eneste én.

De får full tilgang til hele systemet og kommunen mister kontrollen over sitt eget vann-nett.

Hackerne holder vannsystemet gissel, og krever løsepenger for å gi det tilbake.

Først når kommunen betaler hackerne, får den kontrollen over vannsystemet sitt tilbake.

Pengene skal brukes til å finansiere kriminell aktivitet.

Den skisserte hendelsen er ikke fiktiv. Den har allerede hendt.

I fylket Onslow i North Carolina i 2018 skjedde akkurat dette. Fylket nektet å betale løsepengene, og konstruerte heller et nytt vannsystem fra bunnen av.

Men hendelsen er et varsko for alle andre byer og kommuner rundt om. For hva om de kriminelle ikke er ute etter penger?

Hvis man hacker et vannsystem, kan man vel også forgifte det?

Hansteen i RIF sier dette er noe de ikke snakker for mye om i sin rapport, men at det er veldig aktuelt i fagfeltet.

– Vi ønsker ikke å gi noen idéer gjennom rapporten, men vi vet at dette er på radaren til mange kommuner. Det går på hvordan man beskytter seg mot at noen bryter seg inn og prøver å forurense vannet med vilje.

– Det er nok en grunn til at man ikke vil snakke om dette i media. Det kan være at man er litt sårbar.

Hun savner at staten tar noe av ansvaret for situasjonen til vann- og avløp i kommunene. Cyber-trussel er et område hvor hun mener at et departement kan ta styringen i å hjelpe kommunene å forbedre sikkerheten.

Klimaendringene gir nye utfordringer

Problemet er at disse endringene gjør naturen «villere, våtere og varmere,» sier seniorrådgiver Susanne Hyllestad i FHI.

Forskerne er enda ikke helt sikre på hvordan klimaendringene vil påvirke vannet vårt, men FHI er helt klare på at det vil legge mer press på et aldrende ledningsnett.

Det vil bli flere tilfeller av ekstrem nedbør.

Det vil bety mer intense regnbyger, flom og ras i et hyppigere tempo, og mer avrenning til drikkevannskildene. Da må mange vannverk tilpasses.

– Klimaendringene kan gjøre at dagens vannsystemer ikke er gode nok til å takle fremtidige utfordringer, sier Hyllestad.

Den kraftige nedbøren vil føre med seg flere oversvømmelser og skader på bygninger. Ikke alle har stor nok kapasitet på avrenning til å møte utfordringen.

Samtidig vil vi også oppleve lengre tørkeperioder oftere. Dermed vil vannmangel bli et mer vanlig problem.

Alt dette vil øke behovet for nye investeringer. Hyllestad sier vi trenger langsiktige tiltak, og at dette koster penger.

Gjør man ingenting med etterslepet er det kommende generasjoner som må ta kostnadene av å oppgradere vannledningene våre.

Hva dårlig drikkevann koster oss i sykedager er det Folkehelseinstituttet som forsker på. I slutten av 2020 eller starten av 2021 fullfører de sin drikkevannstudie.

Bare noen hundre tusener av sykedager i året koster oss sannsynligvis flere hundre millioner kroner i tapte inntekter årlig.