Kumlokk

MØRKE SKYER: Framtidas klima vil gi mer intens nedbør.

Når himmelens sluser åpner seg

Du har kanskje stått der selv, til knes i en oversvømt kjeller eller opplevd trafikk-kaoset når veier og jernbaner drukner i vann.

Klimaendringene gjør været i Norge våtere og villere. Hva gjør vi med det?

Betongrommet vi står i er tomt, kaldt og mørkt. Og tørt. Enn så lenge.

Lyset fra lommelykta er for svakt til at vi kan se alt rundt oss. Klangen av stemmene våre gir ekko i det tomme rommet.

Vi er under bakken på torget i Trondheim. Noen meter over oss speider Olav Tryggvason ut over byen fra statuen sin.

Drømmer om ekstremregn

– Det hadde vært fint med en større hendelse som viste at det fungerte. Det hadde jo vært det.

Forsker Tone Muthanna smiler litt av sitt eget ønske om ekstremvær.

Tone Muthanna

Hun har en hvit hjelm på hodet og speider innover et av de mange rørene i veggen sammen med byggeleder Gunnar Klokkerhaug. Rommet vi står i er Trondheims best skjulte basseng. Det er et av mange tiltak som skal redde oss når et klima i endring truer med å ødelegge gater og bygninger i Trondheim.

– Her fordrøyer vi vann, regnvann, utsetter at det når bygatene. Når det er fullt på torget, skal vannet renne inn her.

Under bakken på Trondheim torg

Store og små rør går inn og ut av tre store kammer i betong. 140 000 liter vann er det plass til. Mellom kamrene ligger det også perforerte, gjennomhullete rør som slipper vann ut i bakken. Når bakken ikke klarer å ta imot mer vann fylles kamrene opp.

Fra kolera til oversvømmelser

De som laget de første rørsystemene under bakken i Trondheim tenkte ikke så mye på at klimaet kunne endre seg. Avløpssystemene ble bygd ut fra et folkehelseperspektiv, blant annet for å få skittent og illeluktende vann bort fra gatene. Kolera var et større problem enn oversvømmelser.

Tett bymiljø med vann

TETT OVERFLATE: Overflatevannet får fart i tette bygater og har få muligheter til å bli tatt opp av bakken under asfalten.

Asfalt og betong gir byene våre mange tette flater. Det gir dårlig eller ingen infiltrasjon. Infiltrasjon er når vannet går ned i grunnen og blir til grunnvann eller renner til en bekk eller en elv. Klimaendringene gir mer regn, flere ekstremhendelser, mer vann å ta hånd om og økt kraft når vannet kommer. Dette er ett av tiltakene som skal gi flomsikring av Trondheim sentrum. Verden rundt oss må bygges på en annen måte.

Over oss kan vi se skyene bli mørkere.

Styrtregnet

Vi opplever det oftere og oftere. Over hele landet. Ekstremregnet.

Kvam, september 2018

Enorme vannmengder oversvømmer fylkesveg 49 i Hordaland

Oslo, juni 2019

I løpet av 10 små minutter faller det 21 mm nedbør i hovedstaden. Det er rekord, sier meteorologene. Folk bader i gatene, kjellere fylles med vann.

Oslo, august 2019

Nytt kaos. Bilene står, togene står. Det eneste som går er strømmen. Alt er vått.

Trondheim, august 2019

Vindusviskerne går på full hastighet.

Før var det alltid kø rundt Klett rett sør for Trondheim. Det har endret seg. Nå suser biltrafikken forbi på den nyoppussa E6 inn til byen. Ei trafikkmaskin med bruer og rundkjøringer, to felt i begge retninger og fartsgrense 100 kilometer i timen. Men – de største endringene ligger under veien.

Nytt vær betyr at vi må ta nye hensyn. Det har de gjort her.

15 000 liter i sekundet. Det er mye vann.

Svein H. Selliseth

Gigantiske rør, spesiallaget for veiprosjektet, tre meter i diameter skal slippe regnet trygt ut i fjorden. Det er de største rørene som er lagt ned i Norden.

FARETRUENDE: Skyene varsler nedbør ved Klett utenfor Trondheim.

STØRST I NORDEN: Det er god plass til Svein H. Selliseth i betongrørene som er lagt under E6. De er de største som er brukt i Norden.

MENGDER: Det skal kunne gå 15 000 liter vann i sekundet gjennom rørene. Strømmen er sterk også ved vanlig regn.

FISKETRAPPER: Det er lagt til rette for at fisk skal kunne gå i åpne bekker og rør.

Terrenget og grunnforholdene her er som skapt for ras, forklarer Svein H. Selliseth fra Statens vegvesen. Han står ved et bekkeløpet som heter Søra. Det går under og langs store deler av området. Styrtregnet har tatt en for oss beleilig pause.

– Det var så rasutsatt at vi var nødt til å gjøre dette. Under her er det kvikkleire. Vi måtte ta hele bekkeløpet og stabilisere og bygge opp. Det er tatt høyde for 40 prosent økning i vannmengde med tanke på framtidig klima.

Røret skal kunne ta unna 15 000 liter vann i sekundet. Det er mye vann.

Det tilsvarer 200-årsflommen.

Snitt av bekkeløpet i Søra, Klett

BYGD FOR 200-ÅRSFLOMMEN: På den nye E6 inn til Trondheim er det tatt høyde for enorme mengder vann.

Foto: Statens vegvesen

I bekkeløpet plukker Selliseth opp ørretyngel og en ål. Et trappesystem er blant tiltakene som skal sørge for liv i bekkeløpet. Der vannet skal flomme ut, skal også fisken svømme opp.

Ål i avløp ved Søra

En våt framtid

– Manhattan kommer til å stå under vann. NGU-geolog Guri Venvik er ikke særlig optimistisk på New Yorks vegne.

Men – man trenger ikke dra lenger enn til Oslo for å finne steder der vannet allerede er i ferd med å endre omgivelsene.

– Oslo S både synker og sklir utover. Hvert år må man gå lenger og lenger mot Middelalderparken for å komme seg på toget til Halden fra spor 19, forteller Venvik.

Årsaken er byggingen rundt Barcode. Selv om de nye byggene og veiene i området står trygt, har byggingen endret hvordan vannet går. Det merkes på nabotomtene.

– Med et endret klima, spesielt med mer nedbør, så må alle typer ny infrastruktur ha en annen tankegang i bunnen. Det blir viktigere å planlegge hvor vi bygger og hva som er i grunnen som vi bygger på. Vi kan forberede oss på endringene i framtida, men vi må gjøre det nå, sier Venvik.

Guri Venvik

MÅ PLANLEGGE BEDRE: For geolog Guri Venvik blir det enda viktigere å vite hva som er i bakken der vi bygger hus og veier.

I Kina har flere byer tatt i bruk tunnelbanenettet for å håndtere vannet når det flommer over.

– De stenger inngangene til stasjonene og lar vannet ta over. Det gjelder jo selvfølgelig å få ut alle menneskene først, men de øver på dette også.

I byer som Rotterdam og London tar de andre grep. Der planlegger de at parkeringskjellere skal kunne fungere som basseng som kan holde på vannet og utsette at det renner ut i gatene.

– Vi må ta inn over oss at uansett hva vi gjør er naturen sterkest. Det setter forutsetningene for hva som er mulig, sier Venvik.

Ekstremværtest

NYE TAK: 40 prosent av arealet i byer er tak. Forskerne ved NTNU måler hvor mye grønne og gråe tak kan forsinke regnet fra å treffe bakken.

En svamp på taket

På taket av Trondheim Kommunes renseanlegg ved Høvringen trenger ikke Tone Muthanna vente på ekstremnedbøren. Hun kan bare slå den på.

Hurtigruta passerer rett nedenfor i strålende solskinn. Sola skinner på taket også. Samtidig regner det i bøtter og spann fra et system av dyser som sprer vann utover det som kalles et «grønt» tak.

Vi er på et pilotprosjekt for hvordan man kan utnytte hustak til å forsinke at vannet treffer den tette asfaltoverflaten i bygatene.

– Dette er tilsvarende 2 millimeter regn i minuttet. 120 millimeter på en time, sier Tone Muthanna. Du blir gjennomvåt på sekunder om du er ute i sånt vær. Hvis det regner så intenst i fem minutter, tilsvarer det en 100-årshendelse i Trondheim.

Det grønne taket består av planten Bergknapp. Under plantene er det et lag med knust lecastein. Både plantene og den knuste steinen har som oppgave å holde på vannet og forsinke at det treffer bakken. Noen etasjer lenger ned måles hvor mye av vannet som renner ut via takrennene.

Ved siden av ligger et «grått» tak, med spesialkonstruerte og lette taksteiner. Også de med knust lecastein under. Mellom dem et vanlig svart tak for å måle forskjellene.

Muthanna, Høvringen

LAR DET REGNE: Førsteamanuensis ved NTNU, Tone Muthanna, lar det øsregne over tre forskjellige typer tak på Høvringen i Trondheim.

Både det grønne og det grå taket er lett nok til å legge på eksisterende bygg. Og de kan gjøre en forskjell.

– 40 prosent av arealet i byer er tak. Det må vi utnytte. Testene her viser at vi kan fordrøye vannet med seks minutter under ekstremhendelser.

Graf Høvringen pilotprosjekt

STOR EFFEKT: Grafene viser at både grønne og grå tak holder igjen mye vann når det regner intenst. Prosjektet er en del av Klima2050, som tar sikte på å redusere risiko knyttet til klimaendringer.

Foto: NTNU

På mer vanlige regndager kan det grå taket fordrøye vannet med over en time. I framtida bør det være normen å bygge alle flate tak på denne måten, mener Muthanna.

Muthanna på Høvringen

NYE MÅTER Å BYGGE PÅ: Taktypene Tone Muthanna forsker på er lette nok til å kunne erstatte eksisterende tak.

– Kan vi kompensere for mer nedbør ved å planlegge og bygge oss ut av problemene?

– Vi kan ikke bygge oss ut av problemene, men nye løsninger og nye måter å bygge på kan hjelpe oss å begrense skadene et endret klima fører med seg. Hvis vi ikke gjør det, blir det flere oversvømmelser og flere problemer.

– Vi vet jo hvilken vei klimaet går.