Barnekullet som forsvant

De vokste opp med kassettspiller, collegegensere og snowsjogs, de så på «Flukten fra dyreskogen» og spilte nintendo 64 i kjellerstua. De kjøpte kroneis for en tier, spiste hapå på brødskiva og husker trolig sitt første møte med internett.

De ble alle født i nordnorske kommuner og er mellom 25 og 30 år i dag. Hvor ble de av?

– Vi er vel den generasjonen som kommer hjem til jul, sier Ingeborg Marie Harr Tversland (26). Hun vokste opp på en gård i Evenes i Nordland, men flyttet til Narvik som 15-åring for å gå på videregående.

I dag bor hun i Trondheim og vet nesten ikke om noen av dem hun vokste opp med som fortsatt bor på hjemplassen.

– Eller jo, det er vel kanskje én fra ungdomsskoleklassen min som fortsatt bor der.

SSB:– Kritisk for folketallet når de unge flytter

Mens resten av landet vokser i rekordfart, er Nord-Norge den delen av Norge som har lavest befolkningsvekst og den eneste landsdelen det er ventet vil ha en lavere vekst enn 10 prosent fram mot 2040.

Det står i sterk kontrast til Oslo og Akershus som ifølge prognosene vil ha en vekst på 30 prosent, men bare har en brøkdel av arealet til Nord-Norge.

For å forstå denne utviklingen er det særlig én befolkningsgruppe som spiller en stor rolle.

– At de i fruktbar alder flytter, fører igjen til at barnetallene og befolkningen minker, sier forsker Stefan Leknes ved Statistisk sentralbyrå.

Så hvor blir det av de unge voksne? Blir de igjen på hjemplassen eller flytter de sørover?

For å se nærmere på bosettingsmønsteret til denne attraktive gruppen, har NRK fått hjelp av Statistisk sentralbyrå til å kartlegge alle barn som ble født i Nord-Norge mellom 1986–1991 og sammenligne med deres folkeregistrerte adresse i dag. Det innebærer en kartlegging av samtlige barn født i Nord-Norge i løpet av denne femårsperioden, altså 39.223 personer.

Resultatet viser en sterk sentraliseringstrend, som også reflekteres i Statistisk sentralbyrås prognoser for befolkningsutviklingen i Norge.

– Man skal ikke se bort ifra at enkelte småsteder kommer til å bli helt forlatt.

Store forskjeller mellom kommunene

Kartleggingen viser blant annet at det i snitt var 4 av 10 som ble værende på hjemplassen. 3 av 10 flyttet til Sør-Norge, 2 av 10 flyttet fra hjemplassen, men bor fortsatt i nord, mens resten er utvandret eller døde (se tabell nederst i saken).

Tallene er derimot et snitt basert på landsdelens 85 kommuner og reflekterer ikke den til dels store forskjellen mellom by og land.

Blant annet er det svært mange små kommuner som ligger langt under dette snittet. I de ti kommunene i nord som har mistet den største andelen av sine unge, ble det født 1086 barn. I dag bor 224 av dem igjen.

Ta for eksempel den lille kommunen Tjeldsund nord i Nordland. Der ble det født 121 barn, mens 18 av dem bor der i dag. Man kan jo se for seg fem skoleklasser, for så å fjerne fire.

Industriby holdt på flest

Selv i de større byene som Bodø, Tromsø og Rana, har bare litt over halvparten folkeregistrert adresse der i dag.

Man skulle kanskje tro det er de to største byene, Bodø og Tromsø, som i størst grad har klart å beholde den høyeste andelen av sine ungdommer, men det er faktisk industribyen Rana som troner på toppen. Der ble 60 prosent igjen.

Enkelte småsteder, som Evenes, står det langt dårligere til. Der bor bare rundt 15 prosent av barna som ble født i den enkelte kommune i løpet av femårsperioden der i dag.

Andre kommuner har også enkeltkull der ytterst få ble igjen. I dag kan du blant annet lese om Kent-Arne Jacobsen (30) fra Rødøy, som er den eneste i sitt kull som bor igjen i kommunen.

• Les også: Oslo vokser raskere enn ventet
• Les også: Frem mot 2040 vil Trondheim vokse mer enn hele Nord-Norge tilsammen

Tre hovedårsaker til sentraliseringen

– Det er ofte tre motiver som trekkes fram for å forklare flyttestrømmen til urbane strøk. Det ene er at unge voksne flytter til byen for å studere, få jobb og oppnå høyere inntekt. I tillegg oppleves den urbane livsstilen som attraktiv. En tredje årsak er at når venner og familie allerede har flyttet til byen, blir det enklere å følge etter.

Selv om det er byene som i størst grad klarer å holde på de unge voksne mellom 25 og 30 år, så er det også mindre kommuner som ligger over snittet for landsdelen, deriblant Meløy og Hemnes med en gjenboelsesprosent på henholdsvis 47 og 49 prosent.

– Preferanser for hvor man vil bo kan endre seg raskt. Det kan bli ettertraktet å bo mer landlig hvor det er mer natur, luft og du kjenner alle dine naboer. Vi har sett perioder tidligere der småplasser har hatt en oppsving i populariteten.

Det er altså håp også for de mindre plassene. Dessuten er den kartlagte aldersgruppen fortsatt ung og kan de fortsatt finne på å flytte tilbake til hjemplassen. Ifølge undersøkelsen kan det også tyde på at de yngste er mer hjemmekjære. Det er nemlig flere 30-åringer enn 25-åringer som har flyttet fra hjemplassen.

Kan tenke seg å flytte nordover igjen

For 27 år gamle Tversland fra Evenes var det en kombinasjon av eventyrlyst og ønsket om utdannelse som førte henne ut av den nordligste landsdelen.

– Som ungdom lengtet jeg bort fra Evenes og jungeltelegrafen i bygda, men når jeg nå besøker hjemplassen ser jeg alt det fine ved stedet. Naturen er fantastisk og jeg er veldig glad i friluftsliv.

– Kommer du noen gang til å flytte tilbake?

– Det kan godt tenkes. Det er ikke sikkert at det blir til Evenes. Jeg har forelsket meg veldig i Lofoten og Henningsvær, så kanskje er det der jeg ender opp. Da skal jeg surfe, klatre og nyte friheten.

• Her kan du selv sjekke fødselstallet i din kommune. Du kan også sjekke forventet befolkningsframskrivning på din hjemplass her.