Skattesjokket

Joker Nord.

Det var det innbyggerne begynte å kalle det, etter hvert som den ene underlige regningen etter den andre falt ned i postkassene.

– Jeg ble ganske overrasket, for å si det sånn.

Birger Nyheim i Målselv var en av dem som fikk en av disse noe merkverdige regningene sendt hjem. Det gamle barndomshjemmet hans er ifølge ham selv så råttent at han ikke engang oppbevarer ved der inne. Men andre så mer verdi i det.

– I brevet fra kommunen sto det at eiendommen var verdt nesten 1 million kroner.

Og det var ikke bare han som ristet på hodet. I Bodø gikk en småbarnsfamilie fra 0 kroner i eiendomsskatt, til 21.000 kroner. Litt lengre borti gata fikk et ektepar en regning på 37.000 kroner. En avsidesliggende trehytte med hull i taket ble prissatt til 9 millioner kroner, mens et garasjeanlegg ble vurdert som en beboelig kjeller.

For noen ble det hele nesten komisk. For andre sto plutselig familieøkonomien på spill.

Ut av barnehagen

– Kvelden vi åpnet brevet, ble egentlig en ganske trist kveld, sier Marianne Ilstad.

Hun og mannen hadde regnet på hvor mye de trodde eiendomsskatten kom til å koste trebarnsfamilien. De landet på et sted rundt 7000 kroner.

– Siden huset ligger så usentralt, var billig å bygge og har få kommunale tilbud i nærheten, trodde vi ikke at eiendomsskatten ville bli så høy.

Huset hun snakker om ligger landlig til på Mjelle i Bodø, med privat grusvei og egen brønn. Skal de ta bussen, må de gå over et lite fjell for å komme til busstoppet. De hadde flyttet inn knappe tre år før den overraskende regningen kom.

– Det var som et lynnedslag. Der sto det at boligen vår var blitt taksert til 4,3 millioner kroner. Det kom til å utgjøre 21.000 kroner i årlig eiendomsskatt.

Det var tre ganger mer enn familien hadde regnet med.

– Samme kveld skrev jeg e-post til barnehagen om at jeg måtte ta datteren min delvis ut for å spare penger. Vi hadde ikke noe annet sted å kutte.

For Ilstad var det et tøft valg. Datteren hennes var fire år og gikk nest siste året i barnehagen.

– Hun savnet vennene sine de dagene hun var hjemme. Det er ikke så mange barn på hennes alder akkurat her vi bor.

Ilstad fikk snart vite at også naboene hadde fått skyhøye regninger. Husene var regnet inn i samme sone som mer attraktive boligområder nær sentrum.

– Vi skjønte ingenting. Hvordan kunne huset vårt plutselig ha blitt verdt så mye?

Brukes stadig oftere

Det er ikke bare i nord at innbyggere de siste årene har undret seg over en ekstra regning i posten.

Mange kommuner i Norge har i likhet med Bodø og Målselv satt ny takst på boligene, noe kommunene er forpliktet til å gjøre hvert tiende år. Det er sånt som skaper rabalder.

I det hele tatt å innføre eiendomsskatt er heller ikke noe som går upåaktet hen, men stadig flere politikere har gått den veien.

I fjor var det 280 kommuner med eiendomsskatt på bolig.

Forklaringen innbyggerne får, er ofte; Vi er nødt.

Skole, barnehage, helsestasjoner, rustilbud, eldrehjem og andre tjenester til innbyggerne koster.

Samtidig er kommuneøkonomien generelt i bedre forfatning enn på mange år, viser en oversikt fra KS, kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon.

Men det er store variasjoner. Kommuner med lav befolkningsvekst, er blant sliterne. Eldrebølgen gjør det stadig dyrere å få kommuneøkonomien til å gå rundt, særlig fram mot en eldretopp i 2027.

Eiendomsskatt er en av få muligheter kommunene har til å direkte påvirke hvor mye penger som kommer inn.

Men hva hvis innbyggerne ikke har mulighet til å betale?

Facebook-opprøret

– Vi måtte sette oss ned og diskutere om det rett og slett var verdt å bo her, eller om vi skulle legge huset ut for salg.

Trebarnsfar Knut Wingstad i Målselv hadde nylig flyttet inn i det nybygde huset, da familien fikk en regning fra kommunen på nærmere 30.000 kroner.

– Vi hadde ikke tenkt noe særlig på eiendomsskatt da vi bygde. Den lå på rundt tre tusen kroner i året, og det skulle vi klare fint. Det var en eventuell renteøkning vi var opptatt av.

Da eiendomskattregninga kom, var han rask med å opprette Facebook-gruppa «Lavere eiendomsskatt i Målselv kommune». Den skøyt umiddelbart fart.

Allerede morgenen etter hadde gruppa fått 1000 medlemmer. Der delte fortvilte sambygdinger sine historier.

– Noen hadde fått en økning på opptil 300 prosent.

Det ble fort nok av artikler å dele, både i Målselv-gruppa og i den tilsvarende Bodø-gruppa som også dukket opp.

Gjennom media kom det stadig nye historier; en alenemor som måtte avlyse vinterferien for å betale regningen, fortvilte eldre som var redde for å miste hjemmet sitt og unge som måtte ha hjelp fra foreldrene.

Opprøret vokste seg stadig sterkere.

Innbyggerne klagde til kommunen, skrev leserinnlegg og krevde svar på hvordan takseringen hadde foregått.

– Målene var jo riktig, så de må jo ha vært her. Samtidig kunne jeg ikke skjønne at verdien var blitt så høy, sier Birger Nyheim om «raillsjåen», et nordnorsk dialektord for et fallferdig uthus.

Fra småbarnsliv til TV-debatt

I ukevis på nyåret i 2017 pågikk debatten.

Småbarnsmoren på Mjelle fikk hverdagen snudd på hodet, da hun skrev et innlegg på Facebook om eiendomsskatten. Det tok nemlig ikke lang tid før media snappet det opp.

– Jeg fikk veldig mange henvendelser. Både fra politikere, presse og personer som slet, men som ikke selv turte å stille opp i media. En alenemor fortalte meg at hun var redd for å miste hjemmet sitt, mens en annen sa hun måtte låne penger av foreldrene sine. Hun klarte alle andre regninger, men ikke denne.

Tiden beskriver hun som surrealistisk, spennende og stressende.

– Det gikk nesten ikke en dag uten en henvendelse. Familien min var veldig støttende, men jeg fikk også tilbakemeldinger på at jeg skjemte oss ut.

Historien om både henne og de andre hun talte på vegne av, gikk landet rundt.

33-åringen fikk hjemmebesøk av finansminister Siv Jensen (Frp) og endte opp som debattant på NRKs TV-program Debatten.

– Jeg var utrolig kvalm og nervøs før vi skulle på scenen. Men med det samme TV-kameraene var slått på, så gikk det over. Jeg følte jeg kjempet for veldig mange andre. Det handlet ikke bare om meg.

Video fra debatten:

Studenter befarte husene

Mens presset på politikerne økte, fortsatte innbyggerne å grave i hvordan akkurat deres bolig var blitt prissatt.

På sosiale medier delte de opplevelser fra året før. Da hadde flere sett fremmede personer utenfor husveggen, tuslende i hagen med kamera og laser.

Det var kommunens menn.

Men ingen av dem som undersøkte husene, hadde vært innendørs. Husene hadde kun blitt vurdert utenfra.

På bakgrunn av det befarerne kunne se, ble det gitt et forslag til prisvurdering. Beliggenhet, størrelse, antall etasjer, byggeår og eventuelle restaureringer ble lagt inn i formelen. Boligene ble delt inn i soner, der noen nabolag betalte høyere eiendomsskatt.

Soneinndelingen var ment til å justere prisforskjellen mellom forskjellige områder i kommunen. Men den førte også til det som ble oppfattet som pussige utslag. Som at boliger som lå på den ene siden av bekken, fikk en høyere skatt enn tilsvarende hus på den andre siden. Og som i småbarnsmoren i Bodøs tilfelle; At avsidesliggende områder ble regnet inn i samme sone som mer bynære og kostbare områder.

Innbyggerne krevde å få vite hvem som hadde vært ute på befaringen og hvilken bakgrunn de hadde.

I Målselv var det takseringsfirmaet ESKAN AS som hadde ansvaret. Der ble befarerne hentet inn gjennom rekrutteringsbyrået Jobzone og gitt en ukes opplæring, i tillegg til trening i felt.

I Bodø var det kommunen selv som foretok takseringen, ved hjelp av innleide ingeniørstudenter. De ga et forslag til prisvurdering, som deretter ble vurdert av en sakkyndig nemnd.

Problemet var at mange av innbyggerne skjønte lite av både regnestykket og sluttsummen.

Da hjalp det lite at politikerne i starten forsvarte skatten med de gode formålene den skulle tjene; eldrehjem, skoler og utjevning av forskjeller.

For mange opplevde at måten eiendomsskatten hadde blitt gjennomført på, rett og slett økte forskjellene.

Medhold i et flertall av klagene

Klagebunken i Målselv og Bodø vokste raskt. I Bodø ble de nødt til å hente inn ekstra folk for å ta unna for spørsmål og klager.

Og mens skatten først hadde blitt forsvart, så hadde også politikerne selv blitt usikre. Var det egentlig dette de hadde tenkt? Rødt, som satt i posisjon i Bodø, gikk ut og sa at de mente skatten forsterket sosiale forskjeller og at den hadde slått ut på en annen måte enn de hadde tenkt.

I Bodø ble det sendt inn 3300 klagesaker. Av disse fikk nær 400 helt eller delvis medhold.

I Målselv ble det levert inn klager fra 1003 eiendommer. 793 av dem ble tatt til følge. En god del faktiske feil ble avdekket, men i hovedsak var det skjønnet som konsulentfirmaet hadde utvist, som ga grunn til medhold. (Les hva ESKAN sier i faktaboksen nederst)

Men det var ikke bare mange av klagerne som fikk lavere skatt. Politikerne hadde begynt å snakke sammen. Kanskje noe kunne gjøres for å blidgjøre folket?

– Lite synlige skatter får vokse i fred

At det skulle bli eiendomsskatten som førte til opprør, er ikke så vanskelig å forstå, skal vi tro fagfolk. Det er den samme mekanismen som når folk raser over bompenger.

– Bompenger og eiendomsskatt er sterkt synlige skatter du må betale selv. De er lette å protestere mot. Her er det ganske klare grenser for hva folk tåler, sier Jørn Rattsø, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU.

Samtidig er det andre skatter som påvirker oss mer indirekte, men som ikke går viralt i sosiale medier.

– Lite synlige skatter får vokse i fred. Momssatsen har stadig økt og tar inn om lag 300 milliarder kroner årlig. Også inntektsskatten er et komplisert system man aksepterer.

For at folk skal ha tillit til skattesystemet, må det oppleves som rettferdig. Da er det ingen uttalt grense for hvor mye skatt innbyggerne kan godta, mener professoren.

– De største truslene mot skatt, er opplevelsen av urettferdighet og sløsing av midlene. På samme måte vil et høyt skattenivå godtas hvis det oppleves som rettferdig, går til noe fornuftig og at skattene er lite synlig.

Fikk gjennomslag

Men i nord var grensen definitivt nådd. Og nå fikk det konsekvenser.

De mange reaksjonene på eiendomsskatten, både lokalt og nasjonalt, førte til at politikerne snudde, både i Målselv og i Bodø.

Det som hadde skjedd, var ikke hensikten, forklarte politikerne. Det var aldri meningen at den skulle ramme de som allerede hadde det trangt. Skatten skulle ned. Den måtte ha legitimitet, for å kunne fungere.

I Bodø ble bunnfradraget økt fra 300.000 til 500.000 kroner bare én måned etter at skatten først ble skrevet ut. I april ble også enkelte av sonene endret, blant annet den Illstad bor i. Året etter ble promillesatsen endret fra 4,9 til 4,4.

I Målselv ble også eiendomsskatten redusert. To måneder etter at de nye skattetakstene kom i postkassen til innbyggerne i februar 2017, vedtok Målselv kommunestyre å endre promillenivået fra sju til fem.

Ordfører Nils Ole Foshaug i Målselv sier at prosessen var for dårlig, men står ved behovet for eiendomsskatt i mangel på andre alternativer.

– Først fikk folk de nye takstene i posten. Så kom første krav om innbetaling bare et par dager senere. Akkurat det var et elendig, pedagogisk håndverk, sier han.

Foshaug mener likevel at kriteriene eiendomsskatten ble regnet ut fra, var riktige. Han viser også til at det var innbyggere som fikk mindre eiendomsskatt etter retakseringen.

– Taksten skal være lik salgsverdi. Den er et skjønn. Men det er vi politikere som setter promillenivået.

Eiendomsskatten ble altså redusert etter opprøret – men hvor mye hadde det å si i kroner og øre for den enkelte?

Lavere eiendomsskatt

– Taksten på huset gikk fra 900.000 til 0 kroner, sier Birger Nyheim foran det nedslitte barndomshjemmet sitt i Målselv.

Han hadde flere ganger tenkt å få revet det, men antok at kostnadene for rivingen ville overgå verdien på huset. At taksten ble endret til 0 kroner, mener han derfor var helt rett.

– Samtidig mener jeg det ikke burde vært nødvendig med hele denne prosessen. Det burde vært åpenbart at dette huset ikke kan være verdt noe.

For sambygding Wingstads del, ble eiendomsskatten redusert fra nesten 30.000 kroner til i underkant av 15.500 kroner. Han fikk først medhold i klagen om at boligen var taksert for høyt, deretter ble promillen redusert.

Marianne Ilstad på Mjelle i Bodø, slapp også unna den største skrekken, selv om hun fortsatt mener eiendomsskatten er for høy. For hennes del endte skatten på omkring 12.000 kroner i året.

– Det er mye for oss.

Hun forteller at summen av flere forhold, ikke bare eiendomsskatten, gjør at familien har vært nødt til å innføre flere sparetiltak.

– Vi er aldri på badeland eller restaurant og har kuttet flere strømmetjenester for å spare penger.

Siden kommunen også har bompenger, prøver de å finne på ting som gjør at de slipper å reise inn til byen.

Ilstad sier at hun forstår kommunenes behov for å kunne betale for tjenester som skal komme innbyggerne til gode, men mener prioriteringene er feil.

– Jeg synes det er altfor mange saker der penger forsvinner i byggeoverskridelser. Og kulturhovedstad? Hva vil det egentlig ha å si for folk flest, sier Illstad og viser til Bodø kommunes håp om å bli Europeisk kulturhovedstad i 2024.

I løpet av eiendomskattprosessen, meldte hun seg inn i Fremskrittspartiet. Nå står hun på partiets valgliste. Én av sakene hun kjemper for, er å bevare gatebelysningen i området hun bor. Fylkeskommunen har vedtatt å slukke de.

– Det er ikke mye vi har her ute. Jeg synes vi skal få beholde de få gatelysene vi har.