Regjeringen ba Landbruks- og Miljødirektoratet om å se nærmere på plantinga av utenlandske treslag i norsk natur.
Gran som sitkagran og lutzgran er utbredt langs norskekysten og har fått klengenavnet «pøbelgran».
De sprer seg lett i norsk natur og miljøbevegelsen mener de burde forbys. Dette fordi treslagene vokser tett og presser ut andre arter som vokser naturlig i Norge.
I utredninga som nå er klar har direktoratet vurdert konsekvensene av å forby visse tresorter. De har også sett på effekter for naturmangfold, klima og skogbruk.
Eller det vil si – det har de ikke gjort på en særlig god måte, ifølge WWF.
– For det første er denne utredningen kraftig forsinket. For det andre kommer den med merkelige konklusjoner. Det er lagt rare premisser i rapporten, sier seniorrådgiver Sverre Lundemo i WWF.
– Svak faglig
Han reagerer blant annet på at det ikke anbefales et forbud.
Han mener rapporten ikke svarer på bestillinga til klimaminister Elvestuen. At den rett og slett er for svak faglig.
– Det er svak behandling av hva «pøbelgran» har å si for norsk natur og for naturmangfoldet. Rapporten sier heller ikke noe om tilstanden for norsk natur i dag.
Det er flere ting Lundemo reagerer på:
- Scenarioer ved fortsatt utplanting av fremmede treslag i naturen vår er ikke tatt noe videre opp.
- Det ses ikke på alternativer til fremmede treslag.
- Hensynet til lokalsamfunn som lever med for eksempel tettvoksende sitkagran tett på seg, blir ikke gjenstand for diskusjon.
Seniorrådgiveren frykter man vil «fortsette å gjenta gamle miljøsynder» og at myndighetene ikke utviser vilje til å lære av tidligere feil.
Å ta rapporten på kornet vil innebære at man øker plantinga av tresorter som er farlige for naturen vår, opp fra dagens nivå, sier Lundemo.
– Det står at man bør prøve å redusere påvirkninga i verneområder. Men resten av naturen er det visst ikke så farlig med.
Sverre Lundemo er seniorrådgiver i WWF.
Foto: Verdens naturfond– Hva synes du om det?
– Da har man misforstått fullstendig. Man må kunne ta vare på mer enn den aller mest trua naturen. Ellers blir dette å ødelegge naturen bit for bit.
- Les hva Miljødirektoratet svarer på kritikken
God næring
Hurtigvoksende treslag er imidlertid også god næring.
Skognæringa mener planting er et av de mest samfunnsøkonomiske klimatiltakene. Det skapes verdier og arbeidsplasser.
På Lauvøya på Helgeland får man kanskje fylkesrekord i skogproduksjon. Det kan man takke utplanting av sitkagran etter krigen for.
– Er ikke utplanting av skog også bra for næringsutvikling i distriktene, WWF?
– For en del vil dette være viktige treslag. Men det er mulig å satse på andre treslag som ikke er så invaderende. Man kan ikke ofre naturen hele tiden for det som er det enkleste alternativet. Slik det er nå trenger vi å ta vare på naturen.
Lundemo vil ikke gå så langt som å be klimaministeren se bort fra rapporten han har bestilt fra sine fagetater. Men sier han bør ta i bruk et større faglig grunnlag.
– Vil se på det
Norges klima- og miljøminister, Ola Elvestuen, sier at det ikke er noen tvil om at utsetting av fremmede treslag har ført til at de har spredd seg og fortsetter å spre seg utover der de er plantet.
– Fremmede arter er et stort problem, og en økende trussel mot norsk naturmangfold. Derfor sier regjeringen i Granavolden-erklæringen at vi skal stanse plantingen av og bekjempe spredningen av fremmede arter med høy eller svært høy økologisk risiko, og fjerne slike arter fra norsk natur, sier Elvestuen.
– Jeg skal nå gå inn i detaljene i rapporten for så å beslutte hvilke begrensninger vi skal sette i verk for sitkagran og andre arter med høy eller svært høy økologisk risiko.
