Skognæringa: – Forstår ikke motstanden mot prosjektet

– At Venstre vil fjerne satsingen på klimaskogplanting i statsbudsjettet er komplett uforståelig, mener Allskog.

Lauvøya

Sitkagran på Lauvøya på Helgeland. – Her har man kanskje fylkesrekord i skogproduksjon, sier næringssjefen i Allskog. I pilotprosjektet er det kun snakk om å bruke norske treslag.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

Debatten rundt det å plante skog på nye arealer i landet vårt, har blusset opp igjen, etter at Norsk Ornitologisk Forening i helgen gikk ut og uttrykte bekymring for at et pågående plantingsprosjekt kan gå på bekostning av truede arter.

Anna Ceselie Brustad Moe i Allskog

– Tiltaket er ferdig utredet, fått strenge miljøkriterier for å sikre ivaretakelse av biologisk mangfold og det er kun norske treslag som benyttes, bemerker næringspolitisk sjef i Allskog, Anna CB Moe.

Foto: Allskog

De fikk støtte fra Venstre, som kalte hele initiativet absurd. Partiet vil jobbe for å få strøket de 15,4 millionene som er tenkt brukt på prosjektet i 2017, fra statsbudsjettet.

«Komplett uforståelig», konstaterer næringspolitisk sjef i Allskog, Anna CB Moe.

– Venstre mener sin egen klimapolitikk er absurd. De deltok i klimaforliket i 2012, der klimaskogplantingen ble foreslått som et av de mest samfunnsøkonomisk lønnsomme klimatiltakene, fastslår hun.

– Miljødirektoratet styrer arbeidet og det er Fylkesmennene i tre fylker som nå gjennomfører et treårig pilotprosjekt før det blir rullet ut i hele landet, sier Moe.

– Absurd

Årlig brukes det store ressurser på å fjerne både plantede og spredde bestander av sitkagran fra verneområder, ifølge Miljøstatus.no.

Sitka er det mest utplantede treslaget i Norge, og både den og den beslektede lutzgrana har fått mye kritikk tidligere.

Anna CB Moe mener imidlertid det er absurd når Venstre snakker om at pengene til skogplantingsprosjektet, heller bør brukes til å fjerne eksisterende skog.

– For skogeierne på eksempelvis Lauvøya, er det helt absurd å forholde seg til at deres stolthet og næringsinntekt skal «ryddes opp» med bruk av offentlige penger.

– Her har man kanskje fylkesrekord i skogproduksjon. På 300 dekar forventer de en nettoinntekt på cirka tre millioner kroner når de skal hogge feltet om noen år, sier Moe.

Det finnes store arealer også i Norges største skogreisingsfylke som er tilgjengelige for skogplanting uten å true biologisk mangfold.

Anna CB Moe / Allskog

– Finnes viktigere ting å bruke pengene på

Leder for Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Ola Elvestuen (V), er enig i at skogen er viktig i en klimasammenheng. Både i næringsøyemed, og for å binde karbon.

Ola Elvestuen

Ola Elvestuen holder fast ved at det ville vært bedre å bruke pengene på noe annet. Som å rydde kulturlandskapet, som mange steder er i ferd med å gro igjen.

Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

– Men når det kommer til akkurat planting i nye områder, så er det ikke der vi bør legge innsatsen nå. Det finnes langt viktigere tiltak å bruke penger på. Og om du skal plante, så må det være stedegne trær, fastslår Elvestuen.

Under pilotperioden er det i all hovedsak snakk om å plante ut norsk gran, siden gran lagrer mer CO₂ enn andre treslag, som for eksempel bjørk.

Men det hjelper ikke at grana er norsk, når den ikke vokser naturlig i store deler av landet, sier Elvestuen.

– Gran er like fremmed som utenlandske treslag, når den ikke hører naturlig hjemme der den blir planta ut. Tett granskog forsurer jorda, og tar livet av det meste som er der fra før. Man ender opp med å endre hele landskapets karakter, sier han.