Vil plante mer svartelista gran

Tirsdag denne uka publiserte NRK.no en artikkel om sitkagranas utbredelse langs norskekysten. Der uttalte både Statens naturoppsyn (SNO) og miljøorganisasjonen Sabima seg meget kritisk til den hurtigvoksende arten.

Flere innen skognæringa reagerer nå på det de mener er en ensidig negativ omtale av den svartelista sitkagrana. Der miljøorganisasjoner kaller utplantinga av sitka en økologisk katastrofe, fremhever Allskog blant annet artens evne til å fange karbon.

LES: – Vi har plantet en miljøkatastrofe

– Egner seg godt i kyststrøk

Skogeier og styreleder i skogeierorganisasjonen Allskog, Inger Grethe Hansen, er svært positiv til utplanting av sitkagran.

– Den vokser dobbelt så raskt som norsk gran, og blir til dobbelt så mye trevirke. Sitka egner seg veldig godt i kyststrøk, fordi den tåler klimaet og saltet, sier hun til NRK.no.

Hansen fremhever også at den tar opp mye mer karbon enn andre tresorter, så den er veldig verdifull for klimaet.

Fra 1950-tallet og flere tiår fremover brukte Norge mange millioner kroner på utplanting av sitkagran, i det såkalte skogreisingsprosjektet. Hansen vedgår at grana den gang kanskje ble plantet på steder den ikke burde vært, men mener man har tatt erfaring av dette og ikke vil gjøre de samme feilene igjen.

– Den må plantes der den er egnet og lett å få tak i når du skal avvirke, sier hun.

Skal plante 50.000 mål gran i året

Ifølge en rapport fra Miljødirektoratet, Statens landbruksforvaltning og Skog og Landskap, kan det i løpet av de neste 20 årene bli plantet en million dekar med granskog på nye arealer i Norge.

Tallet omfatter alle typer granskog, også den svartelista sitkagranen.

– Det er ingen som kan gi et eksakt tall på hvor mye sitkagran som skal plantes. Per i dag er det plantet 2,7 millioner dekar med gran, hvorav omtrent en fjerdedel er sitkagran. Så det er grunn til å tro at det blir plantet mer av den svartelista arten framover, sier generalsekretær i Sabima, Christian Steel til NRK.no.

Den totale kostnadsrammen for utplanting vil komme på omtrent 2 milliarder kroner i løpet av de neste 20 åra , og det er staten som får regninga.

LES: Treplanting mot global oppvarming

Får dispensasjoner

– Vi mener dette er et svært dårlig tiltak. Ingen arealer står «ledige», og både sitkagran og norsk gran vil skape store forandringer i naturen der gran ikke forekommer naturlig, mener Steel.

Både i Nærøy og i Vikna kommune i Nord-Trøndelag har fylkesmannen gitt dispensasjon til å plante sitkagran på nytt. Argumentet er at den svartelista grana har hatt tilhold på disse stedene tidligere.

– Dette er et dårlig argument. Det er som å si at ei elv allerede er forurensa, så da kan vi forurense litt mer. Vi kommer til å klage på disse dispensasjonene, sier Steel.

– Arten er svartelistet, men den er jo ikke forbudt, sier Inger Grethe Hansen i Allskog på sin side.

Hun innrømmer at sitkagrana sprer seg i større grad enn lutzgran.

– Men i og med at den tar opp mye karbon og gir mye igjen av bioenergi, blir spørsmålet om utplanting en avveiningssak.

LES: Navarsete vil ha sitkagran i Norge

– Sitka viktig for CO2-fangst

Ifølge Kjersti Kinderås ved Skognæringa i Trøndelag er det plantet 0,5 millioner dekar sitka og lutz langs kysten i Norge.

– Dette utgjør omlag 17 prosent av i alt 3 millioner dekar skogreist areal, sier hun.

Kinderås reagerer på at miljøorganisasjonen Sabima og Statens naturoppsyn fremstiller utplanting av sitkagran på en ensidig og negativ måte.

– Sitkagran representerer blant annet optimal binding av CO2, sier hun.

Kinderås får støtte av skogeier Øyvind Engkrog Lehn fra Sortland.

– Grana er en fantastisk ressurs når det gjelder CO2-fangst. Den bruker CO2 fra den dagen den begynner å vokse og helt til den blir hugget. Og når den blir hugget utgjør den en stor ressurs i form av material og brensel, sier Lehn.