– Dersom steinen lar seg reparere, skal det ikke stå på oss

– Et veldig trist syn. Langsteinen er et veldig flott kulturminne, som nå er temmelig ødelagt, sier kulturvernsjef Egil Murud.

Langsteinen

STEIGENS STOLTHET I GRUS: Nord-Norges høyeste bautastein ble smadret av en kantryddemaskin. Her ser vi bruddet i bakkenivå, og toppen som også er brukket av. – Veldig, veldig trist, sier kulturvernsjef Egil Murud (innfelt).

Foto: Gunnar Grytøyr og Ingrid Danielsen

I dag kom fagfolk fra Nordland fylkeskommune og Tromsø museum til Engeløya i Steigen for å ta det ødelagte kulturminnet i nærmere øyensyn. Sist mandag ble Nord-Norges høyeste bautastein på over fire meter smadret i tre deler da Mesta ryddet veikanten med kantryddemaskin.

Langsteinen

LANGSTEINEN på Engeløya er en bautastein som tilhører et gravfelt fra jernalderen, ca 500 f.Kr - 1000 e.Kr.

Foto: Billy Jacobsen / NRK

Langsteinen i Steigen ødelagt under kantslått

I TRE DELER: Langesteinen har i flere tiår vært en turistattraksjon i Steigen. Steinen er tidfestet til ca 200-600 år e. Kr - altså før vikingetiden.

Foto: Regine Schrøder
– En kulturminnetragedie, sa kulturvernsjefen da han ble kjent med at steinen var ødelagt i kantslåtten.

Da han med selvsyn fikk se den over 1000 år gamle Langsteinen liggende i tre deler reagerte han slik:

– Veldig, veldig trist. Det er fortsatt en gåte hvordan dette kunne skje, sier kulturvernsjefen.

Nå skal arkeologene sammen med flere andre fagfolk vurdere hva som kan gjøres for å lappe Steigens store turistattraksjon sammen og få den opp igjen.

– Vanskelig bergart

– Noe av det første vi må gjøre er å slå fast hvilken bergart vi har med å gjøre. Det har vi ikke vært i stand til i dag.

Men han har sett nok til å kunne si at det kommer til å bli veldig vanskelig å reparere steinen.

– Dersom det er en mulighet for å gjøre reparere skadene, skal det ihvertfall ikke stå på oss. Det er helt tydelig en vanskelig bergart. Vi kan forsøke å sammenføye de knekte bitene med rustfrie stålbolter. Da må det bores hull, dersom steinen tåler det, sier Murud.

Fra jernalderen

Steinen tilhører et gravfelt fra jernalderen, og har trolig markert hvor gravene ligger. Den kan også ha vært brukt som skille mellom to gårder på Engeløya. Det finnes inskripsjoner og bumerker fra middelalderen inngravert i steinen.

– Langsteinen i Steigen er et fredet kulturminne, så dette er et klart brudd på kulturminneloven, sier Murud.

Blir politianmeldt

På instruks fra Riksantikvaren skal slike saker politianmeldes. Ifølge Murud er ikke saken anmeldt ennå.

– Dette er en soleklar anmeldelsessak. Saken blir anmeldt så fort det er praktisk mulig, men ville se på steinen først. Selv om det er et uhell, er dette brudd på kulturminneloven.

Uviss skjebne

Dersom bautasteinen ikke kan repareres, er Langsteinens skjebne uviss.

– Vi har ikke noe godt svar på hva som vil skje med steinen. Et alternativ er å reise den største biten. Et annet alternativ er å lage en kopi. Et tredje alternativ er å bringe steinen til Steigen bygdetun og la den ligge flatt der.

Foreløpig blir steinen liggende på Engeløya. Men Murud lover at den vil bli sikret så godt det lar seg gjøre.

– Den er så stor og tung at det er ikke gjort i en håndvendig å flytte på den. Vi har ihvertfall fått fotografert den ganske grundig, både snittflater og overfalter, slik at vi velt hvilken tilstand der er i.

Turistattraksjon

Steigenordfører Asle Schrøder ser ikke bort fra at Langsteinen kan bli en enda større turistattraksjon nå som den er radbrukket og ødelagt.

– Dette blir en ny historie rundt Langsteinen. Kanskje blir det etterhvert en god historie. Akkurat nå er det bare en trist historie, sier han til NRK.no.

Den over fire meter høye og over 1000 år game «Langsteinen» fra yngre jernalder har fascinert både lokabefolkning og arkeologer i flere tiår. Steinen er tidfestet til ca 200-600 år etter Kristus – altså før vikingetiden.

Ifølge helnessund.net kan steinen ha vært en del av en fallosdyrkende religion. I Olav den helliges saga kan vi lese historien om Vølse – en dyrking av en avskåret hestepenis.

– Mange opp gjennom tidene lurt på hva som er så spesielt med steinen. Den har vært gjenstand for spekulasjoner blant lokalbefolkningen, forteller ordføreren.

Det finnes inskripsjoner og bumerker fra middelalderen inngravert i steinen.

– Steinen står ved et gravfelt fra jernalderen. Man trodde lenge det var en runestein. Men nå har man vel landet på at det er en skjøtestein mellom storgårdene Laskestad og Steig.

Tusen år gammelt kulturminne smadret under veiarbeid i Steigen

Lensmannsbetjent Ole-Christian Wathne og kollegaen sjekker det ødelagte kulturminnet tirsdag formiddag.

Foto: John Inge Johansen / NRK