Hopp til innhold

Gir opp å løse hodeskallemysterium

Hodeskallen ble funnet i ei grøft for 14 år siden. Siden har fylkesarkeologen i Nordland prøvd å finne ut hvem offeret var. Nå gir han opp.

Mystisk hodeskallfunn i Steigen

HVEM VAR DETTE?: Etter 14 år med hodebry og undersøkelser, framstår hodeskallefunnet i Steigen som en gåte.

Foto: Kari Skeie / NRK

Martinius Haugli

Fylkesarkeolog Martinus Hauglid i Nordland fylkeskommune.

Foto: Kari Skeie / NRK

– De fleste trodde det dreide seg om en sovjetisk krigsfange. Jeg trodde det stammet fra en jernaldergrav, men så viste det seg at det verken var det ene eller det andre, sier fylkesarkeolog Martinus Hauglid i Nordland fylkeskommune til NRK.no.

I 14 år har hodeskallen vært i hans varetekt etter at lensmannen i Steigen kontaktet Hauglid i 1998.

Fant hodeskallen i grøfta

En bonde på Engeløya hadde funnet hodeskallen under grøftearbeid og levert den videre.

Tvilen førte til flere runder med korrespondanse, før man til slutt bestemte seg for å foreta en datering. Svaret kom i vår og viser at hodeskallen stammer fra tidsrommet mellom 1650–1790. Kjønn og alder er ukjent.

– Drap eller henrettelse

– Det påfallende er at kraniet ikke er funnet på en kirkegård, sier Hauglid. På denne tida skulle alle kristne personer gravlegges i vigsla jord.

Det kan bety at hodeskallen forteller om et gammelt drap eller en henrettelse.

– I dette tilfellet er personen gravlagt enten i skjul; det kan være en gammel drapssak, eller så er det noen som ikke er funnet verdig til å ligge på en kirkegård. Det kan være folk som ble henretta, begikk selvdrap eller som ikke var døpt, sier Hauglid.

Svein Fygle har skrevet flere bygdebøker om Steigen.

Halshogde tjenestejente

– Jeg kjenner kun til et par saker i dette tidsrommet fra Steigen som endte med dødsstraff. En blodskam-sak og en sak der tjenestejenta Nille Jensdatter drepte det nyfødte barnet sitt. Begge endte med dødsstraff, men dommen ble gjort om til tukthusarbeid.

Han forteller at Engeløya i Steigen hadde en viktig posisjon på 1700-tallet fordi Lagtinget møttes her. Lagmannens jobb var blant annet å stadfeste dødsdommer i trolldom- og drapssaker.

Ifølge Fygle sies det at før Lagtinget ble nedlagt i 1797, ble en svær kiste med dokumenter dumpa. Kanskje lå historien om hodeskallen nedtegna her?

– Henrettelsene på denne tida ble foretatt på hjemstedet til forbryterne. Dermed kan man tenke seg at hodeskallen stammer fra en henrettelse og at den har blitt liggende i en myr, sier Fygle.

I vigsla jord til slutt

Mystisk hodeskallfunn i Steigen

UVANLIG: – Funnet er uvanlig. Det er første gang jeg opplever noe sånt etter over 20 år i yrket her i Nordland, sier fylkesarkeologen.

Foto: Kari Skeie / NRK

Hodeskallen skal nå fraktes fra kontoret til Haugli i Bodø og tilbake til Steigen.
Her skal den graves ned på kirkegården ved Steigen kirke, som ligger en liten kilometer nord for der den ble funnet.

Det skal skje uten noen form for seremoni.

– Funnet er uvanlig. Det er første gang jeg opplever noe sånt etter over 20 år i yrket her i Nordland, sier Hauglid.

Dermed tar hodeskallen med seg spørsmålene i grava.