Oljebrølet har engasjert 240.000 – nå kan navnet bli registrert som et varemerke

Det brøles over det ganske land.

Den siste tiden har Facebook-gruppen «Oljebrølet» fått vind i seilene – eller bensin i motoren – og har i skrivende stund over 240.000 medlemmer.

Nå foreligger det en søknad om varemerkebeskyttelse av «Oljebrølet».

Det det er søkt etter, er å registrere «Oljebrølet» som ordmerke i standard font.

Seksjonssjef Knut Andreas Bostad hos Patentstyret forteller at en slik søknad innebærer at man får eneretten til teksten for de varene eller tjenestene man produserer.

– Hva betyr «ordmerke i standard font»?

– Det er et ordmerke, det vil si eneretten til teksten og da alle utforminger av det, sier han til NRK.

Får svar i løpet av september

Men hva skal til for at søknaden blir godkjent?

Bostad hos Patentstyret sier det er visse lovmessige krav som må oppfylles.

– Det må blant annet være særpregende og ikke være beskrivende, og det må utpeke en kommersiell opprinnelse. Vurderer vi at kravene er oppfylt, får man registrert en enerett.

Hvis Patentstyret registrerer det, er det en innsigelsestid på tre måneder. Der andre kan påklage vedtaket.

– Utgangspunktet er at får du rettigheter til varemerket, kan du hindre alle andre i å produsere noe. Uten en slik rett, kan i utgangspunktet alle bruke beskrivende merker.

Søknaden kom inn 1. september, så her får søker svar i slutten av september, opplyser han.

Han forteller videre at Patentstyret får inn ca. 17.000 varemerkesøknader i året.

– Mange blir registrert, og en del blir avvist på bakgrunn av manglende særpreg eller at det forveksles med et tidligere registrerte merke.

– Vi ser at det ofte kommer registreringer rundt nye hendelser i mediebildet. Eksempel er med «Trollpikken», da kom det fem-seks søknader om varemerkeregistrering.

Har søknaden til behandling

Søknaden er signert grunnleggeren av gruppa, Helene Sørbu.

NRK har forsøkt kontakte Sørbu med spørsmål om hvorfor det er ønskelig med en slik beskyttelse, men har foreløpig ikke fått svar tross gjentatte forsøk.

I Facebook-gruppa var imidlertid dette et tema i et innlegg forrige helg.

En av administratorene skrev at de at forsøker å få på plass avtaler vedrørende salg av reklameeffekter. Det ble også antydet at en beskyttelse alt var på plass.

«De eventuelle produkter som ligger ute er ulovlig markedsføring som ikke er godkjent av oss», skrev vedkommende.

Men hos Patentstyret er altså søknaden nå til behandling.

NRK har forsøkt å komme i kontakt med de som nå administrerer gruppa, uten å lykkes. Grunnleggeren selv forsvant ut av gruppa i forrige uke.

Før hun forsvant ut, luftet hun imidlertid interessen for klistermerker med logo til fem kroner stykket, pluss porto. I et innlegg som ble delt i gruppa 29. august.

Ble rådet til beskyttelse

Men det er ikke bare «Oljebrølet» som ser monn i en varemerkebeskyttelse.

«KLIMABRØLET - SAMMOVER», som i ubestemt form ble kåret til årets nyord i 2019 av Språkrådet, er allerede et beskyttet varemerke.

Det ble det i april i år.

– Vi ble rådet til å få en form for beskyttelse, forteller styreleder Even Nord Rydningen til NRK.

Klimabrølet er en frivillig forening, bestående av et styre på fem og et 20-talls frivillige.

Foreningens formål er å bygge en bredere folkelig oppslutning om modig klima- og naturpolitikk.

Resultatet har vært en rekke «brøl» rundt omkring i landet, blant annet foran Stortinget 27. august.

Allemannseie

Men dersom noen skulle finne på å «brøle» for saker «Klimabrølet» ikke står bak, mener styreleder Rydningen at beskyttelsen gir dem en mulighet til å si ifra.

– Klimabrøl er allemannseie, det er et ord i ordboka. Men det er mange som kanskje kunne tenke seg å sverte eller bruke det på et eller annet vis, som vi ikke står inne for.

– Som forening tar ikke vi ekspertrollen og sier noen om hvilke tiltak som bør iverksettes. Vi skal skape engasjement og gjøre det morsomt og gøy å være en del av klimakampen. Så overlater vi til ekspertene å si noe om sluttdato for oljen, eller vindkraft eller elektrifisering av bilparken.

– Dersom noen tar ekspertrollen og sier at sånn og sånn skal det gjøres, så kan vi si at det er ikke forenelig med hvordan vi jobber.

Ingen ansatte

At «Klimabrølet» er et varemerke, handler altså ikke om økonomi, ifølge Rydningen.

– Vi har ingen ansatte, ingen økonomi og et ganske stort lån. Så er det en del bedrifter og organisasjoner som stiller seg bak oss. Det de gjør er ikke å primært betale penger, men å engasjere sine ansatte eller medlemmer.

Men noen kroner kassen har det blitt. Blant annet har Fagforbundet, Klp, Asker kommune og Mills spyttet inn totalt cirka 150.000 kroner.

Det ble også organisert en Spleis i forkant av markeringen foran Stortinget i 2019. Det samme skjedde for å samle inn penger til den såkalte «Brølofonen».

– Selger «Klimabrølet» effekter?

– Vi hadde en pin på et eller annet tidspunkt, som vi solgte i et par hundre eksemplarer. Men vi driver ikke mye med salg av effekter, nei.

– Så det er ikke derfor dere har fått beskyttelse?

– Nei, det handler mest om å påse at vårt politiske mål blir fulgt; nemlig å bygge oppslutning om de modige tiltakene som må iverksettes.