– Det er nødvendig å investere mye mer i de unges psykiske helse og fokusere mer på det hver enkelt er flink til, mener lederen i Bodø ungdomsråd, Erlend Skaug Ingebrigtsen.
Han vil ha mange flere helsesøstre og rådgivere inn i skolen. En av tre norske ungdommer dropper ut av videregående, og Skaug Ingebrigtsen tror mange av dem føler seg for lite verdsatt:
– Mange ungdommer føler seg ikke nok verdsatt, verken i skolesammenheng eller ellers. Og sliter du først psykisk, er det lettere å droppe ut videregående skolen.
Tall viser at 30 prosent av de unge ikke fullfører videregående opplæring i Norge. Ingebrigtsen etterlyser bedre støtteordninger for elever som sliter.
– Rådgiverne og helsesøstrene bør også få bedre opplæring og ha større fokus på dette. Spesielt har han tro på at flere helsesøstre vil hjelpe på situasjonen.
– Men lærerne, som kjenner elevene, kan også bidra med god rådgivning. Noe lærere er gode til å se når en elev kommer i faresonen. De fungerer som en reservemor- eller far for noen elever. Andre lærere fokuserer mer på selve lærergjerningen og mindre på det sosiale, sier han.
- Les også: – Spar milliarder ved å holde ungdom i skolen
- Les også: – Ensomhet og mobbing er årsaken til at elever dropper ut
Fire av ti fullfører ikke
I kantina på Bodø videregående er de så vidt i gang med et nytt skoleår. Nordland er et av fylkene i landet som har størst frafall i videregående. Fire av 10 elever greier ikke å fullføre i løpet av fem år.
I kantina er det mange elever som vet om noen som har sluttet.
– I fjor var det ganske mange som sluttet. Jeg tror de manglet motivasjon til å fortsette. Det er veldig trist. I dagens samfunn må jo alle ha utdanning, sier en førsteklasseelev.
– Et samfunnsproblem
– Det er et samfunnsproblem at så mange unge dropper ut av videregående skole, sier Tor Levin Hofgaard.
President Tor Levin Hofgaard i Norsk psykologforening sier det ikke bare er trist, men et stort samfunnsproblem at så mange unge dropper ut av videregående skole. Nå krever han at regjeringa investerer mer i barn og unge psykiske helse - og han får støtte av lederen i Bodø ungdomsråd.
– Det vil koste penger å investere i flere helsesøstre og rådgivere. Men i lengden vil samfunnet tjene på dette.
Det har vært mye snakk om alt presset dagens ungdom opplever fra alle hold. NRK skrev i går om 18 år gamle Elias Grinaker Sirnes fra Bodø, som fikk hjelp til å fullføre skolegangen sin.
Får ikke nok utfordringer
For livet var ganske annerledes for unggutten da han startet i åttende klasse på ungdomsskolen.
– Jeg kom inn som ny på skolen, og det var vanskelig å komme seg inn i rett miljø. Dermed gikk det i utforbakke med både skole- og atferdskarakterene, forklarer attenåringen.
Han skulle gjerne hatt mer kunnskap om psykisk helse da han fikk problemer i åttendeklasse. Til alt hell hadde Elias en kontaktlærer og en rektor som så ham og forsto.
Ingebrigtsen er opptatt av alle mulighetene norsk ungdom har, og mener elevene bør få mer tilpasset opplæring.
(artikkelen fortsetter under)
Elias Grinaker Sirnes og helsesøster Anne Finvik.
Foto: Barbro Andersen / NRK– Føler seg mer vellykket i arbeidslivet
– Vi som er født i Norge har så mange muligheter. Men vi får ikke de utfordringene som er tilpasset oss. Noen er gode i musikk, mens andre er gode i idrett. At dette står høyt nok på dagsordenen i skolen, tror jeg bidrar til at mange ikke føler seg flink på skolen. Som elev blir du ikke løftet opp i det du er flink til.
Han kjenner noen som har droppet ut og som i dag jobber.
– Jeg snakker med folk som sier de føler seg mye mer vellykket i arbeidslivet. De føler de mestret det bedre. Det "booster" både psykisk og fysisk og de føler seg mer vellykket.
– En undersøkelse fra Ungdata om skole og helse fra 2005 viste at en tredjedel av jentene på tredjeåret på videregående som ble spurt, at de hadde vært deprimert. 11 prosent hadde prøvd å ta sitt eget liv. Vi står overfor mange nye utfordringer, og som skulle vært satt på dagsorden for lenge siden, avslutter Ingebrigtsen.
