Vil etablere mottak for voldelige asylsøkere i tettsted uten politi: – En usedvanlig dårlig idé

Nyheten om at Mottak Norge AS sammen med Hero har søkt om å starte et mottak for asylsøkere med truende og eller voldelig adferd i sentrum av tettstedet Lødingen i Nordland, har vakt sterke reaksjoner.

I anbudsutlysningen står det det gjelder beboere som er vurdert av UDI til å utgjøre en trussel for sine omgivelser.

Kommunen selv har ingen myndighet til å si ja eller nei, men Arbeiderpartiet i kommunen har ifølge lokalavisen Bladet Vesterålen sagt nei til etableringen i kommunen med rundt 2.000 innbyggere.

– Vi føler utrygghet av å ha denne typen asylsøkere så sentralt på et lite tettsted som Lødingen. Når man ikke har politi og annen beredskap i nærheten er det uheldig for oss, sier Trond Viggo Nilsen, som er leder i Lødingen Ap.

– Føler oss ikke trygge

I fjor tok innbyggerne kraftig til motmæle da myndighetene forsøkte å etablere et liknende asylmottak i Øyer i Gudbrandsdalen. I Lødingen ble mottaket diskutert på Arbeiderpartiets medlemsmøte.

– Holdningen var veldig negativ. I Lødingen har politiet en responstid på 12 timer, og sist vi hadde asylmottak i kommunen, var det stadig behov for politibistand. Nå er det i tillegg snakk om en større risikogruppe, og vi føler oss ikke trygge.

Stortingspolitiker Dagfinn Olsen (Frp), som selv kommer fra Lødingen kaller planen «vanvittig».

– En usedvanlig dårlig ide

– Dette er en usedvanlig dårlig idé så lenge det ikke er politi i kommunen. Har du behov for politi, må du vente lenge, dersom du i det hele tatt får politi til stedet, mener han.

Det er Barne- og likestillingsdepartementet som håndterer bosetting av asylsøkere, og Olsen vil nå bringe på det rene hvilke kriterier som legges til grunn for en slik etablering.

At politiet er til stede bør være opplagt, mener han. Det samme gjelder et godt utbygd psykologtilbud.

– Vi har ingen av delene. Det kan ikke være slik at mennesker som er voldelige skal gå løs i et lite lokalsamfunn der det ikke er noen som kan gripe inn tilgjengelig på kort varsel dersom det er nødvendig, mener Olsen.

– Bra med engasjement

Thor Einar Svensen, som er medeier i Mottak Norge, som har lagt inn anbud sammen med Hero, opplyser at de ønsker å opprette til sammen 15 mottaksplasser. Fordelt på mellom fire og åtte beboere i Lødingen og resten i Skånland i Troms.

I Skånland ligger bygningsmassen en del unna sentrum, og formannskapet i kommunen har så langt vært positive til etableringen.

– Å ta imot asylsøkere er et samfunnsansvar. Et sted må de jo bo i påvente av bostedskommune. Vi har satt som krav at sikkerheten er god, sier Skånland-ordfører Helene Berg Nilsen (Ap).

I Lødingen ligger de aktuelle bygningene i sentrum.

– I disse to kommunene ligger det gode, robuste bygg, hvor beboerne kan få enerom og hvor det er muligheter for skjerming, sier Svensen.

Han har fått med seg motstanden mot mottaket og medgir at dersom den vedvarer, blir det utfordrende å gjennomføre planene. Han vil nå gå i dialog med politiet, politikere i kommunen med informasjon.

– Når man jobber med mennesker med utfordringer har man ingen garantier. Vi vil følge dem opp med god bemanning og høy kompetanse. Det har vi god erfaring med, sier Svensen.

UDI: – Skjønner bekymringen

UDI har ikke tatt endelig stilling til hvor mottaket skal ligge, men regiondirektør Belén V. Birkenes skjønner bekymringene som nå kommer.

– Det er en vanlig reaksjon, men vi ser også at når de får mer informasjon hvordan tilbudet er rigget og tiltak som er tenkt, føler de seg mye tryggere. Sikkerhet er det viktigste for oss i denne prosessen. Det er derfor vi har vektlagt det høyest i tildelingskriteriene våre i anbudsprosessen.

Asylsøkerne det gjelder har fått opphold i Norge, men de venter på en kommune som kan bosette dem. Andre har fortsatt saken til behandling hos UDI, mens andre igjen har fått avslag å skal reise ut av Norge.

– De må ha et sted å bo og UDI er pliktig å legge til rette for det. De kan ikke bo i et ordinært mottak fordi enkelte av dem har dårlig helse, utfordringer med impulskontroll, utagering og de kan utgjøre en fare for sin egen og eventuelt andre beboere, men de fleste beboerne gjør lite ut av seg, sier hun.

– Vi har krav til mange aktiviteter for å sikre at beboerne blir godt ivaretatt og flere tiltak for å i størst mulig grad sikre at de ikke utgjør en fare for seg selv og omgivelsene, legger hun til.