Allerede som 12-åring begynte Victor Torrissen å drikke alkohol. Det ble starten på en hverdag som etter hvert ble preget av rus.
– Jeg har egentlig prøvd alt som er av russtoffer, noe som er en hel del. Det har vært et turbulent liv, innrømmet Torrissen i et intervju med AN i 2018.
Da var han nykter, og jobbet på det som ble kalt Varmestua. Fem år senere er han fortsatt rusfri, og nå inn mot jul jobber han i Bodø/Glimts supporterbutikk på City Nord.
For Bodø/Glimt betyr mye for 59-åringen. Han er en sentral skikkelse på klubbens gatelag, som heter Glimtvis. Det er også jobben han har gjort her som gjør at han er nominert til Årets Nordlending.
Stem på din favoritt her:
– Jeg fikk sjokk da jeg ble oppringt med beskjed om at jeg var nominert. Det var veldig rart. Jeg har en fortid som narkoman, og vi har blitt trakassert og herjet med av samfunnet i alle år. Da er det stor kontrast å bli nominert. Men det er utrolig hyggelig, sier Victor Torrissen.
I 2017 la han seg inn til rusbehandling. Der ble han værende til våren 2018, og han kom faktisk tilbake til Bodø dagen før Kjetil Knutsen ledet Bodø/Glimt for første gang som hovedtrener.
– Jeg dro rett på Aspmyra for å se Glimt, innrømmer han.
Klubben betyr som nevnt mye
– Jeg begynte å gå på Aspmyra som 8-åring i 1972. De årene som fulgte deretter var en stor opptur, som toppet seg med klubbens første cupgull i 1975. Da var jeg 11 år. Siden den gang har Glimt vært min store passion. Det vi har fått oppleve de siste årene er helt sinnssykt. Det er ikke nesten ikke flere superlativer igjen, sier Torrissen.
Glimtvis er hjertebarnet
Han jobbet en stund som kokk for kontaktsenteret for rusmisbrukere i Bodø, den nevnte Varmestua. Etter hvert ble denne møteplassen nedlagt. Da begynte jobben med å finne en ny rusfri møteplass. I starten fikk man låne den gamle Glimt-hytta.
Nå holder man til i Dronningens Gate. Møtestedet, som ligger i 4. etasje, heter beskrivende nok «Ovenpå».
Her kan man møtes for å spille biljard, bordtennis eller se fotball på tv.
Torrissen har også vært med i brukerutvalget ved sykehuset og i Bodø kommunes råd mot rus og psykisk helse. I tillegg bidrar han i Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen.
– Jeg har et stort hjerte for folk som har det vanskelig, sier han.
Samtidig er det en ting som betyr ekstra mye.
– Glimtvis er på mange måter hjertebarnet mitt. Det gir meg virkelig god energi å holde på med. De fleste som er med er tidligere rusmisbrukere, men vi har også med flyktninger, folk som er på tiltak fra Nav og noen som er på frisoning. Jeg er eldst med mine 59 år, men vi har noen som er 18. Det er både jenter og gutter som er med. Selv om jeg spiller, er jeg en slags lagleder. Så har vi en fantastisk trener i Cato Moan, sier Torrissen.
– Har Glimtvis vært med på å holde deg borte fra rusen?
– Ja, det har det absolutt. Jeg har veldig glede av de to treningene vi har i uka. Vi jobber også dugnad for Glimt, og vasker alle stolsetene før hver hjemmekamp, sier 59-åringen.
Selv om han er rusfri, har det blitt et par feiringer med alkohol de siste årene.
– Jeg skal innrømme at jeg har vært ute og feiret et par seriegull med noen øl, smiler han.
Tre på rad
Det er ikke bare i eliteserien og Europa Glimt har gjort det skarpt de siste årene. Også i utdelingen av Årets Nordlending har klubben gjort det bra.
Faktisk er de tre siste vinnerne tilknyttet Glimt, med Kjetil Knutsen, supporterne og klubben selv.
Victor Torrissen har med andre ord fått en tøff oppgave med å følge opp. Enkelte vil kanskje hevde at det er som å hoppe etter Wirkola – uten både hoppbakke og ski.
– Jeg må si at det er veldig mange fine kandidater som er nominert. Det er veldig hyggelig å være nominert sammen med så mange bra kandidater, slår han fast.
Etter nominasjonen har han fått flere telefoner.
– Jeg har blitt oppringt av folk som sliter i etterkant. De har bedt om råd fra meg. Det å innrømme at man har et problem er første steget på veien. Be om hjelp, prat med legen og kom på Ovenpå. Det er hjelp å få, sier Victor Torrissen til AN, før han vender tilbake til jobben på Glimt-shopen på City Nord.
Der skal han jobbe fram til han reiser til Oslo for å feire jul med datter og barnebarn.
