Professor ser mørkt på Lofoten og verdensarv

Lofotrådet har bestemt seg for å utsette spørsmålet om å søke Lofoten inn på den ekslusive verdensarvlista fordi man vet for lite om konsekvensene. Saken skulle egentlig avgjøres onsdag.

Ifølge ordfører i Vestvågøy, og leder i Lofotrådet, Jonny Finstad, ber rådet nå hvert enkelt kommunestyre om å behandle saken på nytt.

– Vi er usikre på konsekvensene av å sette Lofoten på lista, og vi får ikke svarene vi ønsker, sier Finstad.

Frykter fredning

I 1995 ble Lofoten foreslått som mulig verdensarvområde på UNESCO sin verdensarvliste av Nordisk Ministerråd.

– Jeg tror ordførerne frykter at hele Lofoten skal fredes og at det skal bli en slags museumstilstand, hvor det ikke blir lov til å drive noe næringsutvikling, sier professor i fiskerihistorie og tidligere direktør for Museum Nord, Pål Christensen til NRK.

Christensen mener det ville være absurd å innføre den slags form for begrensninger for et så stort område. Han mener det er klart at oljespørsmålet veier tungt i avgjørelsen om å utsette spørsmålet om verdensarvliste.

• Les også: Onsdag må de avgjøre Lofotens fremtid
• Les også: Vega som verdensarv

– Ja, jeg ser på dette som en reaksjon på det som skjedde under regjeringsforhandlingen. For å få støttepartier gikk regjeringen med på å ikke foreta konsekvensutredning den kommende stortingsperioden. Og vi vet jo at ordførerne i Lofoten og Vesterålen har ønsket en utredning, sier Christensen.

Norge har fra før av sju steder på lista over kultur- og naturarv: Bryggen i Bergen, Urnes stavkirke, Helleristningene i Alta, Bergstaden Røros, Vegaøyan, Vestnorsk fjordlandskap - Geirangerfjorden og Nerøyfjorden, og Struves triangelkjede.

– Ikke avgjort

– Om Lofoten skal bli det åttende må alle kommunene ønske det, så du kan godt si at saken ikke er avgjort enda, sier Finstad.

Finstad og hans kolleger er usikre på om følger av en verdensarv kan ende opp med å ramme regionen i generasjoner fremover.

– Jeg tror vi er ganske delte i våre meninger, men ingen har konkludert ennå. Det er kommunestyrene som til syvende og sist hva den enkelte kommunen skal si i denne saken, sier Finstad.

Flere turister

Professor Christensen forteller at det hele tida har vært flertall blant partiene på stortinget angående verdensarvspørsmålet, men for å få til et regjeringsflertall har man klart å blokkere spørsmålet om konsekvensutredning tre ganger.

– Man er veldig oppgitt og misfornøyd med at det nå blir fire år til med samme situasjon. Utredningen ble utsatt først i 2005 og i 2009, og nå er den på nytt utsatt frem til 2017. Dette skaper misnøye.

– Tror du noen gang Lofoten kommer på denne verdensarvlista, eller klarer man aldri å bli enig?

– Jeg er kanskje litt pesimistisk. Det kan godt hende at en utsettelse av konsekvensutredning av oljeutvinning i regionen skjer en fjerde gang.

– Hvis det er sånn at politikere i Lofoten nekter å ta en avgjørelse på verdensarvspørsmålet på grunn av spørsmålet om konsekvensutredning, kan det se ut som om dette er en tapt sak, sier professoren.

• Les også: Solheim tror på verdensarvstatus
• Les også: Optimisme for verdensarvsøknad

– Oljespørsmålet veier tungt

– Men hva innebærer det hvis Lofoten kommer på verdensarvlista?

– En status som kan bidra til å tiltrekke enda flere turister. Det tror jeg har vært konsekvensen på alle de andre stedene i hvert fall, sier professor Christensen.

– Men det innebærer vel også noen restriksjoner?

– Lite kan sammenlignes med Lofoten, det er ikke bare natur eller kultur, regionen vil eventuelt søke seg inn som begge deler. Så jeg skjønner at man må gå grundig inn for å se på hva de konkretete begrensningene kan bli. Men saken har jo eksistert veldig lenge, det virker litt merkelig at dette ikke har vært avklart på så mange år, sier Christensen.

• Les også: Nærmere verdensarv

Hvorfor Lofoten?

Professor Christensen gjorde for sju år siden et notat om at regionen fortjener en plass på verdensarvlista.

– Det er klart at selve spørsmålet om oljeboring er sterkt omstridt når det gjelder fiskeriene. Det er veldig få steder langs norskekysten hvor konfliktene mellom olje og fiskeri er så fremtredene som i Lofoten og Vesterålen, sier Christensen.

– Hvorfor er dette ekstra konfliktfylt i regionen?

– Store andeler av torskebestanden har sin gyting der. Sokkelen er også veldig smal, så det er lite plass. Dermed blir det mye mer problematisk å ha en sameksistens som du har i for eksempel i Nordsjøen og i Barentshavet, avslutter Pål Christensen.