Som eneste sted i Nordland har Vegaøyan i Nordland siden 2004 stått på Unescos verdensarvliste.
Like lenge har verdensarvstatusen på Vega i Nordland vært en kime til konflikt blant både politikere og innbyggere.
Årsaken er at motstanderne mener statusen hindrer næringsutvikling.
Konflikten toppet seg da Unesco forsøkte å stanse verdens største oppdrettsselskap Mowis etablering inne i verdensarvområdet.
Vega-ordfører Andre Møller (Ap) har tidligere sagt til Brønnøysunds Avis at han angrer på verdensarvstatusen.
Og truet med folkeavstemning for å få ned konfliktnivået.
– Vi føler oss lurt, sa Vega-ordføreren til avisen.
Fikk storfint besøk – avlyser avstemningen
Mandag fikk Møller storfint besøk av både riksantikvar Hanna Geiran og klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).
Anledning var åpningen av en stor utstilling om verdensarven i Norge på Vega.
Nå er imidlertid tonen en annen. Ordføreren ønsker likevel å beholde statusen og er tydelig på at det ikke blir noen avstemning.
– Det er beklagelig at man må true med ei folkeavstemning før nasjonale myndigheter lytter. Men nå må vi tenke framover. Vi ser at nå noe er i ferd med å skje, så jeg håper vi finner løsninger, sier han.
For 20 år siden var det 110 registrerte fiskere her. Nå er det fem igjen.
Foto: Marius Guttormsen / NRK– Vil det da være plass for både å drive oppdrett, næringsliv og være på verdensarvlisten?
– Ja, det tror jeg. Verdensarven er stor og det er plass til alle. Det er viktig at lokalsamfunnet går hånd i hånd for næringsutvikling og verdensarven.
Men han synes fortsatt at regelverket rundt verdensarvstatusen er uklar. Her sikter ordføreren til at de som kommune er avhengig av å få bruke havet.
Siden 2004 har Vega mistet 194 innbyggere. For 20 år siden var det 110 registrerte fiskere her. Nå er det bare et fåtall, igjen, ifølge ordføreren.
I det 1078 kvadratkilometer store verdensarvområdet er det én fastboende igjen.
FYLKESFUGL: Ærfuglen er kåret til Nordlands fylkesfugl.
Foto: Helge Lyngmoe / NRK– 80 prosent av kommunen er hav. Vi har levd av havet, folk har flytta hit på grunn av havet, og det skal vi leve av det i framtida også.
Det er ikke bare i Vega at det ulmer.
UTSTILLING: Mandag åpnet en stor utstilling på Vega om verdensarven i Norge. – Den viser både norsk verdensarv, men også verdensarv rundt omkring i verden, sier riksantikvar Hanna Geiran.
Foto: Marius Guttormsen / NRKSist uke kunngjorde to Arbeiderparti-topper i Aurland kommune i Vestland at de ville å kvitte med den eksklusive statusen.
Bare tre ganger tidligere har noen blitt strøket fra verdensarvlista, sist gang i 2021 da Verdensarvkomitéen slo ned på høyhus-fortettinga i Liverpool.
– Skuler på naboen
– Det er polarisert. Frontene er ganske steile, spesielt om en tar med sosiale medier i betraktning.
Det sier Vega-innbygger Olav Nygaard om debattklimaet i hjemkommunen.
STEILE FRONTER: Olav Nygaard fra Vega forteller at debatten rundt verdensarvstatusen på Vega har skapt steile fronter.
Foto: Marius Guttormsen / NRK– Det har skapt mye uro. Du går på skuler på naboen og lurer på hva han går for, sier vegaværingen Liv Laksholm.
På den ene siden har statusen vært et viktig tilskudd til kommunen i form av turisme og bevaring av natur og kultur.
Vegaøyene har alene mottatt over 100 millioner i øremerkede midler fra Unesco.
På den andre siden mener mange at verdensarven hindrer næringsutvikling og oppdrett.
– Å finne den balansen der har ikke vært enkel. Det splitter lokalbefolkningen, sier hun.
UNIKE VEGA: Det unike kulturlandskapet med ærfugltradisjonen var den viktigste grunnen til at Vegaøyan fikk verdensarvstatus i 2004. Her fra dunværet Lånan.
Foto: Scanpix– Kan ikke ha evig vekst
En som absolutt er tilhenger av verdensarvstatusen er Rødt-politiker på Vega, Camilla Tranås Kristiansen. Hun er enig i at befolkninga er splitta.
– Det har vært ganske hardt. På den ene siden har du folk som gjerne vil fortsette å ta vare på det som er, og på den andre siden vil man gjerne ha lys i husene. Det er selvfølgelig en veldig vanskelig og betent konflikt, sier Kristiansen.
Rødt-politiker og vegaværing Camilla Tranås Kristiansen mener debatten rundt verdensarv har vært ødeleggende for lokalsamfunnet.
Foto: Marius Guttormsen / NRKHun er født og oppvokst på Vega, og trekker frem naturen som noe helt unikt.
– Vi trenger ikke ødelegge eller rasere alt bare på grunn av at vi skal ha evig vekst. Det må stoppe engang. Det er ikke noe garanti for at vi skal få flere arbeidsplasser eller flere folk. Vi må faktisk ha en plass hvor folk trives for at folk skal fortsette å bo her.
Riksantikvaren: – Ingen osteklokke
I dag er det 1157 steder i verden som har den høythengende og prestisjefulle statusen. Åtte av dem befinner seg i Norge.
Riksantikvar Hanna Geiran synes det er flott å feire verdensarven med den nye utstillingen «Vår verdensarv» på Vega Verdensarvsenter.
Allerede da Vega fikk verdensarvstatus i 2004 var frykten at kommunen skulle bli vernet mot framtidig næringsutvikling.
Imidlertid ble det laget en intensjonsavtale med statlige og kommunale myndigheter om at verdensarven ikke skulle være et vern, men en status.
– Vår holdning er at verdensarvstatus ikke skal være noe osteklokke. Man skal kunne drive næringsutvikling, verdiskaping og det skal være lokalsamfunnsutvikling.
I 2004 ble Vegaøyan skrevet inn på Unescos liste over verdens natur- og kulturarv som det første norske kulturlandskapsområdet.
Foto: Markus Thonhaugen / NRKMen man må samtidig ta vare på de store verdiene som de norske verdensarvstedene har, sier Geiran.
Barth Eide ville ikke love mer oppdrett
Vega-ordførerens partikollega i Klima og miljødepartementet kunne ikke love at verdens største oppdrettsselskap får dele havområdene med ærfuglene i verdensarvområdet.
Saken ligger nå hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som skal ta sin avgjørelse senere i år.
GOD DISKUSJON: Klima- og miljøminister Espen Barth Eide forteller at han opplever å ha en god diskusjon med ordføreren og den politiske ledelsen på Vega om hvordan øya skal vokse og videreutvikles.
Foto: Marius Guttormsen / NRKKlima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) sier at oppdrett ikke er den enste formen for næringsliv.
– Det er enkelte ting man ikke kan gjøre dersom man skal ta vare på den unike naturverdien. Statusen gir muligheter som turisme, støtte til landbruksutvikling og restaurering, sier han.
Og legger til:
– Næringsvirksomhet på slike steder må skje i takt med de verdiene man ønsket å ta vare på. Poenget er at man forene disse hensynene slik at man tar vare på arven og de helt unike verdiene her, samtidig skape bolyst og noe av leve av på øygruppa.