Hopp til innhold

Utstyrt med harpun foregår en intens jakt etter rømt oppdrettslaks

Hittil i år har det rømt mer laks enn de to foregående årene til sammen. I jakten på rømlingene har oppdretterne et hemmelig våpen: Harpunjegere.

Hittil i år har det rømt mer laks enn de to foregående årene til sammen. I jakten på rømlingene har oppdretterne et hemmelig våpen: Harpunjegere.

VIDEO: Se hvordan jakta foregår. FOTO: Anders Lamberg, Skandinavisk Naturovervåking.

– Du ser at halen er avrundet og liten, ikke like høy som hos villaksen. Ryggfinnen ser ut som en børste, og ikke en trekant.

Anders Lamberg har på seg dykkerdrakten, klar til tokt.

I en lakseelv i Bindal kommune har han med seg to andre som skal jakte oppdrettslaks med harpun.

Grunnen er at det i sommer rømte rundt 49.000 oppdrettslaks i Tosenfjorden fra merdene til selskapet Sinkaberg-Hansen.

Kun 12.600 ble fanget, og det er problematisk.

– Oppdrettslaksen har en annen genetikk enn villaksen, og det er uheldig at du blander dem på sikt. De vi har med oss er de beste jegerne du kan få tak i, og vi sørger for at elvene er fri for oppdrettslaks.

Dykkere i Bindal gjør seg klar til å hoppe ut i elva, de skal skyte oppdrettslaks på rømmen med harpun.

DYKKER: To av dykkerne som skal jakte på oppdrettslaks i Bindal kommune fremover.

Foto: Ole-Christian Olsen / NRK

Oppdretter må betale

Dykkerne kommer fra selskapet Skandinavisk Naturovervåking AS.

De er innleid av oppdrettsselskapet Sinkaberg-Hansen, etter pålegg fra Fiskeridirektoratet.

Ordningen er landsdekkende og velfungerende, ifølge Lamberg.

Anders Lamberg

JAKTER: Daglig leder i Skandinavisk Naturovervåking AS, Anders Lamberg.

Foto: Ole-Christian Olsen / NRK

– Dette er en effektiv måte å gjøre det på. Det er en nasjonal ordning som har satt dette i system, og som fungerer bra.

Kollega Gjermund Gjertsen sier at denne metoden svært positiv for villaksen.

– Jobben her kan jo være litt kald, men jakten er egentlig veldig lettvint. Dette gjør at vi ikke stresser den ville fisken. Denne jobben gjør flere steder, rett før gytetiden til villfisken.

– Er det ikke vanskelig å se forskjell på villaks og oppdrettslaks?

– Det hender jo at man er i tvil, men i 95 prosent av tilfellene ser man lett forskjell. Vi sitter jo og kikker på fisk hele året. Det blir litt som fuglekikking i så måte.

Harpunlaks

FANGST: En av dykkerne har nettopp fått has på en oppdrettslaks.

Foto: Anders Lamberg

Store lakserømninger

Onsdag ble det frigitt nye tall som viser at det har rømt over 280.000 norske oppdrettslaks i 2019. Dette er mer enn de to foregående årene til sammen, skriver Sysla.

Dette tilsvarer 33 rapporter om rømningshendelser i år, noe som Fiskeridirektoratet ser alvorlig på.

– Vårt hovedfokus er å redusere og unngå genetisk forurensning. Denne form for skade skjer med gyting i elvene, men skade kan også skje i sjøen ved smitte av sykdommer eller lus, sier regiondirektør i Fiskeridirektoratet Janne Andersen. Hun bemerker at laksen som rømte i Tosenfjorden ikke var syk.

Og rømninger av denne størrelsen går ikke bare utover naturen, men også oppdrettsselskapet, ifølge konsernsjef i Sinkaberg-Hansen, Svein-Gustav Sinkaberg.

Laks med harpun
Foto: Ole-Christian Olsen / NRK

– Det er noe som ikke skal skje. Tapet er i flere-millionersklassen. Det er alvorlig for selskapet, sa han etter at laksen hadde rømt i juli.

I dag sier Sinkaberg at det er snakk om betydelige kostnader de må ut med i arbeidet med å fange rømt oppdrettslaks. Han vil ikke gå inn på noe beløp.

– Næringen er jo den som aller minst ønsker at det skal rømme fisk. Jeg tror kanskje det kan være tilfeldigheter at det er så mye i år. Vi er ikke feil kurs. Man lærer jo hele tiden.

Merder i Øksbåsen (Tosenfjorden)

OPPRETT: Merder i Øksbåsen i Tosenfjorden som tilhører selskapet Sinkaberg-Hansen.

Foto: SinkabergHansen AS

VIDEO: Se hvordan jakta foregår. FOTO: Anders Lamberg, Skandinavisk Naturovervåking.