Universitet får kritikk for ny mastergrad: – Det er en pinlig dårlig løsning

Nord universitet skal utdanne journalister og kommunikasjonsarbeidere under samme mastergrad, og får hard medfart på lederplass i Nordlys i dag.

– Det er en pinlig dårlig løsning på rekrutteringsproblemet journalistutdanningen i Bodø har slitt med de seinere år. Påfunnet bidrar til å sette journalistikken i et dårlig lys, og det er definitivt ikke universitetets oppgave, skriver avisen.

Avisen er redd en slik utdanning kan føre til at journalistene kan bli mindre uavhengig og at Bodø blir enda mindre attraktiv for nye studenter.

Også Gunnar Bodahl-Johansen, tidligere fagmedarbeider ved Institutt for journalistikk (IJ) er skeptisk til den nye mastergraden.

– Vi har hatt en utvikling hvor journalister tar med seg faget sitt inn i PR-bransjen for å kunne påvirke andre journalister. Heldigvis finnes det en motstand i feltet mot å viske ut disse grensene, sier han til Klassekampen.

Visker ut skillelinjene

En annen som engasjerer seg i den nye utdanningen ved universitetet er journalist, mediekritiker og tidligere lektor ved Nord universitet, Anki Gerhardsen, som går hardt ut i Klassekampen. Hun er redd mastergraden visker ut skillene mellom journalistikk og reklame.

– Jeg vet ikke hvordan det blir i praksis, men jeg er redd det vil virke lite tillitvekkende for folk for øvrig. Hele journalistikkens fundament er basert på at samfunnet kan stole på at den fulle og hele sannheten kommer frem, sier hun og trekker frem motpolen som kommunikasjonsarbeid er.

– En kommunikasjonsmedarbeider har et relativt forhold til virkelighetsfremstilling siden de først og fremst skal stille arbeidsgiveren i best mulig lys, sier hun.

– Fristende å be de legge ned

Politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim tror grunnen til denne nye mastergradsvarianten er at universitetet har slitt med rekrutteringen i mange år.

– Så kommer man opp med dette i et desperat forsøk på å styrke søkergrunnlaget, og når man kommer med en så dårlig løsning er det nesten fristende å si at de heller burde stått ved beslutningen om å bare legge ned utdanningen, sier Fjellheim som savner at universitetet pratet med mediehusene.

– Man sender ut et feil signal om yrket når man fra universitetshold når man skaper et inntrykk av at disse to hører sammen under samme mastergradsutdanning. I stedet burde de trukket opp et tydeligere skille. De har ikke spurt mediebransjen i Nord-Norge om våre behov. Vi har ikke hørt noen ting, ser han.

Todelt utdanning

Hanne Thommesen er dekan på Fakultet for samfunnsvitenskap ved universitetet og sier utdanningen er todelt, og at studentene velger en fordypning.

– Det er en god del ting disse fagene har felles, og derfor er det to fordypninger i samme utdanning. Det er det samme som at du kan gå mastergrad i samfunnsfag og velge om du vil ha historie eller sosiologi, sier hun og avkrefter at de to fagene skal sammenkobles.

Det vil si at studenter som velger journalistikk som fordypning ikke vil lære om kommunikasjonsarbeid, men kan likevel skrive opp at de har mastergrad i kommunikasjonsarbeid på CV-en.

– Masteren heter «Journalistikk og kommunikasjonsarbeid», og så velger du en av de to.

– Så hvis jeg velger journalistikk, vil det fortsatt stå på vitnemålet mitt at jeg har en mastergrad i kommunikasjonsarbeid?

– Nei, du har en mastergrad i journalistikk og kommunikasjonsarbeid, med fordypning i journalistikk.

– Er du enig i at universitetet da gir et inntrykk av at de to fagene hører sammen?

– Veldig mange fag innenfor samfunnsfag har basis som er lik, men vi har fordypning fordi fagene er ulike. Som for eksempel historie, statsvitenskap og sosiologi som er tre forskjellige fag, men alle innenfor samfunnsfag, sier hun.