Mener ultraløp ligger i menneskets natur: – Mye sunnere enn å løpe kort og hardt

Interessen for ultraløp fortsetter å vokse. Maraton er rett og slett ikke langt nok. – Det er ikke for helsens skyld de gjør dette, sier Jan Helgerud.

Et løp lenger enn maraton regnes som ultraløp. Ofte går løpene i terrenget.

FOTO: Sondre Skjelvik

Det er syv grader i lufta og vinden blåser fra nordvest. Like ved Hessihompan i Saltdal løper Ole Marius Røsten langs ei nedlagt telegraflinja.

Ruta han løper strekker seg over Saltfjellet. Gjennom nasjonalparken Saltfjellet-Svartisen. Hele 61.5 kilometer. De fleste bruker fire dager på ruta.

Men under lørdagens ultraløp, «Telegrafruta Ultra», bruker barnehagelærer Ole Marius kun åtte timer.

Før ville han vært en av få som drev med ultraløping.

Nå er han en av mange.

– Det ligger i menneskets natur å drive med dette. Å løpe lange distanser over lang tid er helt klart naturlig for et menneske, sier han til NRK like etter målgang.

Men er det virkelig sunt å løpe så langt?

Ole Marius Røsten på vei mot mål etter seks mil på Saltfjellet.

Ole Marius Røsten på vei mot mål etter over 60 kilometer med løping.

Foto: Audun Selnes

Sunnere enn kort og hardt

Røsten er som de fleste andre ultraløpere i Norge; amatør. Det stopper hverken ham eller andre i å løpe ekstreme distanser.

Selv de aller beste i Norge må jobbe ved siden av løpingen. En av dem er Simen Holvik. Tidligere denne uken satt han verdensrekord da han brukte 26 dager på å løpe Norge på langs.

Under de hardeste treningsukene løper han 400 kilometer. Til tross for ekstreme distanser, er han ikke i tvil om at det er en sunn aktivitet.

– Det er mye sunnere enn å løpe kort og hardt. Jeg har ingen gnagsår eller problemer med sener og ledd, sier han og legger til:

Simen Holvik

Simen Holvik løp 2600 kilometer på 26 dager. Hadde han hatt barnevakt kunne han fortsatt lenge.

Foto: Willy Steinskog

– Hadde jeg hatt barnevakt kunne jeg fortsatt mye lenger.

Verdensrekordholderen mener distanser som 10 kilometer, halvmaraton og maraton tvinger løperne til å fokusere på tall.

– Mitt inntrykk er at folk stresser for mye. Fokus på minutter og sekunder. Et fokus som jeg mener tar bort litt av gleden.

– Hva gjør ultra annerledes?

– Skal du inn i ultraverden må du dra ned tempoet. Det medfører at du ofte løper med folk du trives med. Man forteller historier og kombinerer det med opplevelser.

– Eksempelvis kan man løpe til en pub. Der kan man ta en øl før man tar toget hjem igjen.

Et helt annet fokus

Ultrakulturen er ifølge Holvik tuftet på andre prinsipper enn rekorder og medaljer.

– Da jeg løp Norge på langs var det ikke verdensrekorden som var viktig. Det var å sitte igjen med gode historier.

Tilbake i Saltdal har akkurat Ole Marius Røsten passert målstreken. Han gir på lang vei Holvik støtte i at ultra er noe helt annet enn «vanlig» løping.

Ole Marius Røsten

Ole Marius Røsten innrømmer at ultraløping gjør vondt. Men mest av alt er det hyggelig.

Foto: Audun Selnes

– Sekundjaget er en enorm slitasje. Både psykisk og fysisk. I ultra handler det om å gjennomføre. Det er en helt annen greie.

Tidligere i år gjennomførte Røsten «Soria Moria til Verdens Ende». Et terrengløp på 160 kilometer.

Selv slike distanser mener Ole Marius er alt annet enn kjipt.

– Vi koste oss. Lo og hadde det fint. Det blir selvfølgelig noen timer på slutten der alt gjør vondt. Men det er uansett vondt på en annen måte enn under vanlige gateløp.

Ultraløp

Lange treningsturer i fjell er normalt for ultraløpere. Simen Holvik sier det sosiale aspektet er vel så viktig som rekordene.

Foto: Sondre Skjelvik / NRK

Ikke utelukkende sunt

Jan Helgerud er professor ved fakultet for medisin ved NTNU. Sammen med professor Jan Hoff har han blant annet blitt kjent for å ha vist at 4x4-intervaller er mye mer effektivt enn andre typer utholdenhetstrening.

Han er ikke like sikker som Holvik og Røsten i at ultraløping er utelukkende sunt.

– Sjansene for overbelastning er ganske stor. Selv om mange av dem er godt trent, og tåler mye belastning, vil de være utsatt for slitasje- og belastningsskader.

Professor Jan Helgerud ved fakultet for medisin ved NTNU og Treningsklinikken Myworkout i Trondheim

Jan Helgerud ved NTNU sier sjansene for overbelastning er til stede i ultra, som i all annen toppidrett.

– Det er ikke for helsens skyld de gjør dette.

Han understreker at mengdene Holvik og andre ultraløpere legger ned er langt over det som er å anbefale for «folk flest».

Til tross for det er han ikke bekymret for at ultrakulturen skal medføre en tsunami av løpeskader.

– Det er ikke vanskelig å tenke at noen vil bli overbelastet. Men sammenligner vi det med å være inaktiv vil jeg absolutt ikke se på det som farlig.

– Sjansene for overbelastning er til stede i ultraløping. Akkurat som i all annen toppidrett.

NRK forklarer

Hvordan trene for bedre helse og livskvalitet

Årevis med forskning

Jan Helgerud og Jan Hoff ved NTNU har gjennom en årrekke med forskning kommet frem til 4x4-intervaller er den mest effektive treningsformen for hjerte- og karsystemet.

4x4

- Vi har vist at intervaller på fire minutter er mye mer effektivt enn andre typer utholdenhetstrening. 

Gode tips

  • Tilpass deg det du har tenkt å gjøre. Skal du gå på tur med sekk må du trene på det. Skal du løpe langt i terrenget må du trene på det.
  • Ta deg tid - øk gradvis belastningen slik at du tåler det.
  • Under intervalltrening skal du ha en puls mellom 85-95 prosent av makspuls.
  • Hardere trening enn det kan medføre fall i form. 
  • Husk styrketrening. 

Enorm interesse

I Saltdal, nedenfor Saltfjellet, har omsider alle løperne kommet i mål. Lederen for arrangementet, Magnar Øygarden, er ikke i tvil om at ultraløping er bra for både kropp og sjel.

Magnar Øygarden

Magnar Øygarden kan puste lettet ut etter å ha arrangert Telegrafruta Ultra.

Foto: Audun Selnes

– Jeg vil si det er sunt. Samtidig ser vi jo at det er mange som melder seg av på grunn av skader. Det handler ofte om at de trener seg opp for fort i forkant av løpet, sier han og legger til:

– Det er ingen «quick fix» å bli en god ultraløper.

Telegrafruta Ultra går over store deler av Saltfjellet og er 61.5 kilometer langt.

Øygarden sier han i likhet med andre ultra-arrangører i Norge merker at det er stor interesse.

– Det blir bare større og større. I 2019 merket vi en stor økning i interesse. Særlig i Bodø virker det å spre seg som ild i tørt gress.

– Interessen er enorm.

Ole Marius Røsten kan puste lettet ut etter en lang dag i fjellet. Og at ting tar tid, mener han er en fin kontrast til et liv der det meste går veldig fort.

– Det er fint å holde på med noe som tar lang tid. At ikke alt skjer så fort. Også gir det en vill mestringsfølelse når du har klart å strekke deg så langt.

Men selv han innrømmer at ultraløping gjør vondt.

– Det er bare en ting som er vondere enn å løpe et langt ultraløp. Det er å rive av sportstapen du har på brystvorten etter løpet.