De tre kameratene i Team Rett Vest Endurance var utslitt, men lykkelige, da de gikk i mål i Bergen torsdag etter å ha løpt over 50 mil gjennom skog og over fjell fra Oslo.
– Det var et eventyr fra start til mål, med en enorm mengde prøvelser. Noen utfordringer var vi forberedt på, men terrenget var enda mer krevende enn det vi hadde sett for oss, sier Fredrik Berentsen.
Etter ekstreme utfordringer og flere turer nedom kjelleren, var det fantastisk å komme i mål, ifølge kompisgjengen. Etter «parademarsjen» over Vidden påstår de at de føler seg friske og fine i kroppen.
– Man må være litt sprø for å være med på noe sånt. Slike løp er for folk som er ute etter litt eventyr og har stort pågangsmot, sier Eivind Svellingen fra Askøy, som sammen med Fred Andersen fra Stord utgjorde teamet sammen med Berentsen.
FANTASTISK Å KOMME I MÅL: Å nå målstreken i dag var verdt alt strev og alle nedturer, forteller kompisgjengen.
Foto: Bjørn Laastad– Vanskeliste veien til Bergen
Startskuddet for Norges lengste ultraløp i terreng gikk i Voksenkollen i Oslo kl. 8.00 fredag morgen. Da de første løperne kom i mål på Meyermarken i Bergen torsdag, hadde de unnagjort 515 kilometer og 18.500 høydemeters samlet stigning.
Løypen gikk på DNT-stier gjennom Nordmarka, over Norefjell, Hardangervidda og over fjellene i Voss og Vaksdal, med avslutning over Gullfjellet, Vidden og Fløyen i Bergen.
Kun unntaksvis har løperne hatt hardt underlag eller asfalt under beina.
– For å si det slik: Dette er den vanskeligste veien mellom Oslo og Bergen. Vi har løpt på de rareste stiene du kan tenke deg, sier Fred Andersen fra Stord på vinnerlaget.
NØYE MED FOTPLEIE: Fred Andersen skifter sokker på Rallarvegen tidligere i uken. – Vi har vært veldig nøye med fotpleie og å skifte til tørre sokker, sier lagkompis Fredrik Berentsen.
Foto: Willy SteinskogUnder en tredel fullførte
Ultraløpet mellom landets to største byer ble arrangert for aller første gang i år. Under en tredel av lagene fullførte alle de 515 kilometrene og kunne krone innsatsen med målgang på idylliske Meyermarken.
Hele 19 av de 27 startende lagene trakk seg underveis.
– Løpet er ekstremt langt. Vi regnet med at kanskje halvparten av de startende lagene ville klare å fullføre. Det var nok et optimistisk anslag, for det er svært teknisk krevende, sier løpsleder Mona Kjeldsberg i Oslo Bergen Trail.
– I tillegg ga været oss store utfordringer. De første dagene var det veldig varmt, så ble det regn og voldsomt tordenvær. Da måtte vi varsle løperne og be dem komme seg lavt i terrenget. Flere av dem var da oppe på vidden, så det påvirket fremdriften, sier Kjeldsberg.
Flere av deltakerne som brøt har allerede vist interesse for å prøve seg igjen neste gang.
– LITT SPRØ: Fredrik Berentsen fra Bergen, Fred Andersen fra Stord og Eivind Svellingen fra Askøy innrømmer at man nok må være litt sprø for å delta på et så ekstremt løp.
Foto: Willy Steinskog– Liten intimgrense og dårlig humor
Seks dager på tur helt alene, bortsett fra ved overnatting ved sjekkpunktene underveis, har ført til en litt spesiell stemning mellom de tre kameratene.
– Vi har utviklet en svært liten intimgrense og en veldig dårlig sans for humor. Det har hjulpet oss godt underveis, humrer Andersen.
Vinnerlaget hadde på forhånd lagt opp en strategi for å holde helt inn.
– Hadde vi gått for hardt ut, ville det vært kort vei til toget hjem, sier Fredrik Berentsen fra Bergen.
– Hemmeligheten er en bra kombinasjon av hvile og effektiv bevegelse, slik at vi fikk mulighet til å restituere oss og var godt rustet til neste etappe. Så har vi vært veldig nøye med fotpleie og å skifte til tørre sokker, sier Berentsen.
