Ukrainske Dariia og Veronika overrasker forskerne: – Når vi er på butikken smiler alle

Over 31.000 ukrainske flyktninger har kommet til Norge etter Russlands invasjon av landet i vår.

Og innen utgangen av neste år kan tallet ha nådd 70.000 mennesker, ifølge IDMi.

Men hvordan har disse hatt det i Norge etter ankomsten?

På Tverlandet utenfor Bodø sitter 19-åringene Dariia Pletnova og Veronika Tsarfina.

De er ikke i tvil om at velkomsten har vært varm etter at de kom til Norge.

– Når vi er på butikken, så smiler alle. De bryr seg ikke om vi er fra Ukraina eller et annet land. Og når vi prøver å snakke norsk, blir de veldig glade, sier Tsarfina.

Hun ser bort på venninnen ved sin side.

– Vi hadde det bra i Ukraina frem til krigen, men nå er vi så glade for å være her.

De roser alt fra naturen til maten og mulighetene de har fått av myndighetene. Likevel savner de livet i Ukraina.

– Nordmenn er de beste! Alle vi har møtt i Norge er snille og glade for å hjelpe oss. Slik har det vært helt siden vi kom og til nå, sier Pletnova.

Opplevelsene til de to 19-åringene synes ikke å være unike.

Det kommer frem i en ny kartlegging utført av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) ved Oslo Met.

Undersøkelsen er utført på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) og Utlendingsdirektoratet (UDI).

Og responsen er veldig positiv. Blant annet mener de at de totalt sett har blitt tatt veldig godt imot i Norge.

Overrasket over resultatet

– Vi er egentlig overrasket over at det var så gjennomgående at de er fornøyde. I media ser vi ofte de negative historiene om ting som ikke har fungert. Ting har vært kaotisk, i alle fall før vi fikk ting på plass. Men de har hatt forståelse for det, sier Vilde Hernes.

Hun er forsker ved Oslo Met, og har vært med på prosjektet hvor de undersøkt hvordan ukrainske flyktninger har opplevd sitt første møte med Norge.

– De forteller at selv om systemene ikke fungerer, så er menneskene de møter på deres side og har tatt dem godt imot.

De er også veldig fornøyde med både skole og barnehage.

Vilde Hernes understreker at ingen andre flyktninggrupper har fått den samme behandlingen som dem som har kommet fra Ukraina.

Behandlet annerledes

– Bare det at vi er satt til å gjøre denne undersøkelsene er spesielt. Det har ikke blitt gjort tidligere, sier Hernes.

– Det i seg selv sier at vi er mer opptatt av hvordan de ukrainske flyktningene oppfatter oss. Det er en tydelig forskjell. Det handler om å legge til rekke for å gi dem valgmuligheter som man ikke har gitt andre asylsøkere.

For å kunne bli værende i Norge må du gjennom et introduksjonsprogram. Ukrainske flyktninger har mulighet til å gjennomføre programmet på deltid. De kan også få det på engelsk, forklarer Vilde Hernes.

I tillegg har kjæledyrene til ukrainske flyktninger fått unntak fra loven. På den måten kan flyktningene få med seg dyrene sine inn i Norge.

Og enkelte steder har ukrainerne fått lov til å reise gratis med bussen, mens andre flyktninggrupper på betale.

– Det viser hvordan man har tilpasset seg denne gruppen flyktninger sammenlignet med andre, sier Hernes.

– På kort sikt kommer de godt ut av det, men det er ikke sikkert de gjør det på lang sikt, understreker hun.

For eksempel har ukrainske flyktninger midlertidig beskyttelse, ikke individuelt asyl. Dermed tar det mye lengre tid før de eventuelt kan søke om permanent opphold i Norge, sammenlignet med andre flyktninger.

I tillegg er introduksjonsprogrammet for de ukrainske flyktningene kortere enn det vanlige programmet.

– Så dersom de ønsker å bli værende, kan de risikere å ikke få så god politikk på lang sikt fordi vi har dette midlertidige perspektivet, sier Hernes.

Viktig kunnskap

Assisterende direktør i IMDi, Halwan Ibrahim, sier til NRK at kartleggingen er viktig fordi det gir kunnskap om tjenestetilbudet ved mottak og integrering av flyktninger.

– De ukrainske flyktningene uttrykker stor takknemlighet overfor norske myndigheter og det norske folk. Respondentene i undersøkelsen har generelt positive erfaringer med nasjonale og lokale offentlige aktører og frivilligheten.

– Det er første gang en slik rapport er bestilt fra norske myndigheter. Hvorfor først nå?

– Generelt er IMDi opptatt av brukerperspektivet og vi har en rekke andre undersøkelser som ivaretar dette blant andre flyktninggrupper og asylsøkere.

– Akkurat denne typen undersøkelse er ikke gjort før, men det som er sikkert, er at noe liknende vil bli gjort igjen, fordi vi ser verdien av å innhente kunnskap på et tidlig stadium, sier Ibrahim.

Han vil ikke spekulere om at særordningene for de ukrainske flyktningene kan være en årsak til den gode responsen i undersøkelsen.

– Det ønsker vi ikke å spekulere i. Likeverdige offentlige tjenester til alle innbyggere har og er fortsatt viktig.