Endelig er påska her. Mens noen fortsatt er på jobb, har andre fått ekstra tid til å nyte våren utendørs.
Kanskje har du allerede blitt litt solbrent?
Det er i så fall ikke så rart.
Akkurat nå er nemlig ozonlaget over Norge 20 prosent tynnere enn det som er vanlig for denne tida av året.
Ozonlaget beskytter jorda for stråling fra verdensrommet. Jo tynnere ozonlaget er, jo sterkere stråling.
Kommunikasjonssjef, Christine Forsetlund Solbakken i NILU – Norsk institutt for luftforskning, sier det litt tynnere ozonlaget skyldes været.
– Det henger sammen med høytrykkssystemet vi har akkurat nå. Høytrykket forbindes ofte med det forskerne kaller høy tropopause.
Ozonet, som er i nedre del av stratosfæren, blir da presset opp og ut til siden.
– Det fører igjen til at ozonlaget fortynnes midlertidig. Når dette været endrer seg, kommer verdiene til å øke igjen.
– Smør deg under nesa og haka
NILU overvåker ozonlaget på oppdrag fra Miljødirektoratet.
På nettsiden deres kan du se hvor høye UV-verdiene er akkurat der du er.
For eksempel er det nå moderat UV-fare på populære steder som Geilo, Skeikampen, Trysilfjellet, Kvitfjell og Norefjell.
Solbakken beskriver ozonlaget som «jordklodens solkrem». Når den naturlig smurningen er litt mindre, er det greit å smøre på selv. Da er det noen utsatte steder som ofte blir glemt.
– Hvis du er på fjellet, er snøen med på å reflektere solstrålene. Husk derfor å smøre deg under nesa, under haka og på ørene.
For selv om UV-stråling har flere positive sider, så kan UV-stråler i for store mengder føre til hudkreft. elding av huden og skader på øynene.
For mye UV-stråling kan også endre på arvestoffet DNA og forstyrre planteveksten.
Snøen reflekterer sola. Derfor er det viktig å også smøre seg under nesa og haka.
Foto: Halvard Alvik / NPKI bedring
Fra naturfagstimene på skolen, husker du kanskje tegningene av ozonlaget som sender farlige stråler tilbake til verdensrommet.
Da husker du kanskje også hullet i ozonlaget, som bekymret mange på 80 og 90-tallet, men som nå er på bedringens vei.
Hullet i ozonlaget skyldtes utslipp av skadelige gasser som KFK og haloner. Men en internasjonal avtale i 1989, Montréalprotokollen, forpliktet land til å kutte bruken av slike gasser.
– På grunn av avtalen har bruken av gassene blitt veldig redusert. I 2014 sa FNs miljøprogram og Verdens meteorologiorganisasjon, at dersom den positive utviklingen fortsetter, så kommer ozonlaget til å være tilbake på 1980-nivå rundt år 2050.
Ozonlaget overvåkes kontinuerlig. Slik så det ut over Antarktis like før helga. De blå og lilla delene viser hvor det minst ozon, mens gule og røde områder viser mer ozon.
Foto: NASA Ozone Watch / Hilde Mangset Lorentsen
