Hopp til innhold

Flere trær i fjellet gjør det varmere: – Ikke utelukkende positivt med trær

Trærne i fjellet fanger karbondioksid. Men til gjengjeld fanger de altfor mye varme fra sola. Ekspertene sier det er en ond sirkel som akselererer global oppvarming.

Skog Tregrense

Tregrensa flytter seg stadig oppover. Det er dårlig nytt med tanke på global oppvarming.

Foto: Sondre Skjelvik / NRK

CO₂ i atmosfæren
418.9 ppm
1,5-gradersmålet
+1.01°C
Les mer  om klima

– Trær er vårt viktigste våpen i kampen mot klimaendring, sa Thomas Crowther.

Grunnen er enkel; trær fanger CO₂.

Men ikke alle trær er godt nytt for klimaet.

– Trærne som finnes rundt tregrensen er så små at de har lite vegetasjon over bakken. Dermed blir albedoeffekten større enn effekten av lagring av karbon.

Det sier Eirik Næsset Ramtvedt ved NMBU.

Han har forsket på hvordan trær i norsk fjellheim påvirker refleksjonen av sollys.

– Dette vil påvirke global oppvarming, sier han til NRK.

NRK forklarer

Hva er albedoeffekten?

Hva er albedo?

For å forstå albedoeffekten må vi først forstå albedo. 

Albedo er hvor stor del av lyset fra sola som reflekteres av en overflate. Albedoen oppgis mellom 0 og 1. Er albedoen 0 betyr det at ingenting reflekteres tilbake. 

Gammel snø og nysnø

Et godt eksempel er snø, som potensielt kan reflektere mye lys. 

Nysnø reflekterer mest, og har en albedo på 0.9. 

Gammel skitten snø reflekterer mindre, og har en albedo på 0.4. 

Hva med andre overflater?

Albedoen varierer mye. 

Ørken: 0.4. 

Dyrket mark: 0.2. 

Ny asfalt: 0.05. 

Albedoeffekten handler om endring i albedo

Albedo er altså et tall som beskriver hvor mye lys som reflekteres. 

Når et områdes albedo endres kan det påvirke klimaet. 

Det er dette som kalles albedoeffekten. 

Eksempel

La oss si at et område normalt sett har snø om vinteren. Hvis dette området blir varmere vil det bli mindre snø. Blir snøen eksempelvis byttet ut med skog vil albedoen endres - som igjen påvirker klimaet. 

Kilde:

https://snl.no/albedoeffekt

Snø reflekterer mer

Albedo i et område er altså viktig for hvor mye av sollyset som blir igjen på jorda.

Skog har albedo på 0.15, altså mye lavere enn snø.

Mer av solas energi blir igjen på jorda om snø byttes ut med skog.

I store skoger vil fangsten av karbon veie opp for mindre albedo.

Det samme kan ikke sies om trær høyt i norsk fjellheim.

– Mer trær vil binde mer CO₂ gjennom fotosyntese. Men trærne i tregrensen er så små at det ikke veier opp for albedoeffekten, forklarer Ramtvedt og legger til:

Trær Skog Skoggrense Tregrense

Jo lenger opp i fjellet du kommer jo mindre trær vil du se. At det blir trær høyere opp er ikke nødvendigvis godt nytt.

Foto: Sondre Skjelvik / NRK

Når det blir mer trær og mindre snø i fjellet vil mindre sollys reflekteres tilbake til atmosfæren.

At det normalt sett ligger mye snø i norske fjell gjør situasjonen ekstra prekær.

– I den norske fjellheimen er albedoeffekten ekstra sterk, nettopp fordi det gjennom hele vinterhalvåret er snø i fjellområdene. Nye trær som dukker opp i fjellet vil skygge over snøen og ta opp mye mer sollys enn snøen selv.

Eirik Næsset Ramtvedt

Eirik Næsset Ramtvedt har blant annet brukt droner for å kartlegge hvor mye sollys som reflekteres tilbake.

Foto: Privat

En ond sirkel

Men hvorfor blir det flere trær i høyden?

Ida Marielle Mienna har de siste fire årene forsket på hva som påvirker tregrensen i Norge.

Hun sier det er en rekke faktorer som gjør at trærne trives høyere opp i fjellet.

– Temperatur er en viktig faktor, men det er mye mer. Trær er avhengig av nedbør og tilgang på fuktighet. I tillegg ser vi en gjengroing mange steder på grunn av frafallet av beitedyr.

Ida Marielle Mienna

Ida Marielle Mienna har forsket på hvilke faktorer som påvirker tregrensen.

Foto: NMBU

En viktig faktor for at tregrensen flytter seg oppover mange steder er altså at det blir varmere.

Flere trær i fjellet bidrar igjen til at det blir varmere.

– Det er en ond sirkel. Det er helt klart grunn til bekymring, sier Mienna.

I likhet med Ramtvedt peker hun på at albedoeffekten gjør at mer trær ikke nødvendigvis er bra.

– Mer vegetasjon bidrar til fangst av CO₂, men albedoeffekten er stor. Vi ser også at mange planter i fjellet er rødlistet fordi skogen flytter seg oppover.

– Det er ikke utelukkende positivt med trær.

Trær

Store skoger er viktig for lagring av karbondioksid. Men små trær i fjellet klarer ikke absorbere nok.

Foto: Sondre Skjelvik / NRK

Tregrensen flytter seg raskt

Flere faktorer gjør at det blir flere trær høyt i fjellet.

Men hvor raskt skjer utviklingen?

Anders Bryn ved Naturhistorisk Museum har sammen med Peter Horvath sammenlignet dagens tregrense med hvordan den var for 100 år siden.

De har nemlig sammenlignet nye målinger med data Hanna Resvoll-Holmsen samlet inn tidlig på 1900-tallet.

– Tett skog har flyttet seg omtrent en halvmeter per år i Norge. Tregrensen har endret seg mellom en halvmeter og en meter, forklarer Bryn.

Førsteamanuensis Anders Bryn ved NIBIO ved Jotunheimens nyaste totusenmeterstopp.

Anders Bryn forklarer at tregrensen flytter seg relativt raskt.

Foto: Even Lusæter / NRK

– Det er akkurat så sakte at mange ikke merker det. Men har du hatt hytte på samme sted lenge har du kanskje lagt merke til det.

Han forklarer at klimaendringene gjør at det går raskere og raskere.

– Den høyeste tregrensen vi har nå ligger på 1400 meter i Jotunheimen. At det dukker opp trær på 1400 meter er et lite forvarsel på hva som kommer. Det vil ta lang tid, men plutselig er Hardangervidda under tregrensa, sier han og legger til:

– Det er noe å tenke på.

Bryn trekker frem at det ikke bare er albedoeffekten som gjør dette problematisk.

Sopp

Med skog kommer blant annet sopp. Det er med på å bryte ned organisk materiale.

Foto: Nils Fridtjof Skumsvoll / NRK

– I fjellet rett over tregrensa er det lagret mye organisk materiale som ikke brytes ned på grunn av lave temperaturer. Med trærne kommer imidlertid nedbrytersamfunn inn.

– Når dette jordsmonnet brytes ned slippes mer CO₂ ut i atmosfæren.