– Trær er vårt viktigste våpen i kampen mot klimaendring, sa Thomas Crowther.
Grunnen er enkel; trær fanger CO₂.
Men ikke alle trær er godt nytt for klimaet.
– Trærne som finnes rundt tregrensen er så små at de har lite vegetasjon over bakken. Dermed blir albedoeffekten større enn effekten av lagring av karbon.
Det sier Eirik Næsset Ramtvedt ved NMBU.
Han har forsket på hvordan trær i norsk fjellheim påvirker refleksjonen av sollys.
– Dette vil påvirke global oppvarming, sier han til NRK.
Snø reflekterer mer
Albedo i et område er altså viktig for hvor mye av sollyset som blir igjen på jorda.
Skog har albedo på 0.15, altså mye lavere enn snø.
Mer av solas energi blir igjen på jorda om snø byttes ut med skog.
I store skoger vil fangsten av karbon veie opp for mindre albedo.
Det samme kan ikke sies om trær høyt i norsk fjellheim.
– Mer trær vil binde mer CO₂ gjennom fotosyntese. Men trærne i tregrensen er så små at det ikke veier opp for albedoeffekten, forklarer Ramtvedt og legger til:
– Når det blir mer trær og mindre snø i fjellet vil mindre sollys reflekteres tilbake til atmosfæren.
At det normalt sett ligger mye snø i norske fjell gjør situasjonen ekstra prekær.
– I den norske fjellheimen er albedoeffekten ekstra sterk, nettopp fordi det gjennom hele vinterhalvåret er snø i fjellområdene. Nye trær som dukker opp i fjellet vil skygge over snøen og ta opp mye mer sollys enn snøen selv.
En ond sirkel
Men hvorfor blir det flere trær i høyden?
Ida Marielle Mienna har de siste fire årene forsket på hva som påvirker tregrensen i Norge.
Hun sier det er en rekke faktorer som gjør at trærne trives høyere opp i fjellet.
– Temperatur er en viktig faktor, men det er mye mer. Trær er avhengig av nedbør og tilgang på fuktighet. I tillegg ser vi en gjengroing mange steder på grunn av frafallet av beitedyr.
En viktig faktor for at tregrensen flytter seg oppover mange steder er altså at det blir varmere.
Flere trær i fjellet bidrar igjen til at det blir varmere.
– Det er en ond sirkel. Det er helt klart grunn til bekymring, sier Mienna.
I likhet med Ramtvedt peker hun på at albedoeffekten gjør at mer trær ikke nødvendigvis er bra.
– Mer vegetasjon bidrar til fangst av CO₂, men albedoeffekten er stor. Vi ser også at mange planter i fjellet er rødlistet fordi skogen flytter seg oppover.
– Det er ikke utelukkende positivt med trær.
Tregrensen flytter seg raskt
Flere faktorer gjør at det blir flere trær høyt i fjellet.
Men hvor raskt skjer utviklingen?
Anders Bryn ved Naturhistorisk Museum har sammen med Peter Horvath sammenlignet dagens tregrense med hvordan den var for 100 år siden.
De har nemlig sammenlignet nye målinger med data Hanna Resvoll-Holmsen samlet inn tidlig på 1900-tallet.
– Tett skog har flyttet seg omtrent en halvmeter per år i Norge. Tregrensen har endret seg mellom en halvmeter og en meter, forklarer Bryn.
– Det er akkurat så sakte at mange ikke merker det. Men har du hatt hytte på samme sted lenge har du kanskje lagt merke til det.
Han forklarer at klimaendringene gjør at det går raskere og raskere.
– Den høyeste tregrensen vi har nå ligger på 1400 meter i Jotunheimen. At det dukker opp trær på 1400 meter er et lite forvarsel på hva som kommer. Det vil ta lang tid, men plutselig er Hardangervidda under tregrensa, sier han og legger til:
– Det er noe å tenke på.
Bryn trekker frem at det ikke bare er albedoeffekten som gjør dette problematisk.
– I fjellet rett over tregrensa er det lagret mye organisk materiale som ikke brytes ned på grunn av lave temperaturer. Med trærne kommer imidlertid nedbrytersamfunn inn.
– Når dette jordsmonnet brytes ned slippes mer CO₂ ut i atmosfæren.