NRK Meny
Normal

Terra-investeringene ble økonomisk mareritt – slik jobbet de for å få pengene tilbake

I over ti år har flere advokater og åtte kommuner jobbet hardt for å få tilbake et mest mulig av et samlet tap på nærmere 1,4 milliarder kroner. Penger de investerte i et amerikansk kommunefond gjennom norske Terra Securities.

Hattfjelldal-ordfører Asgeir Almaas

Asgeir Almaas (Ap) har sittet som varaordfører og ordfører i 30 sammenhengende år i Hattfjelldal kommune.

Foto: Torbjørn Brovold / NRK

En søndag kveld på sensommeren i 2007 fikk Hattfjelldal kommune en telefonsamtale. Stemmen i telefonen sa at de måtte inn med 25 millioner kroner for å holde kursen oppe etter et stort kursfall i de kommunale fondene.

– Vi skjønte ingen ting. Det skulle være nær umulig med et slikt kursfall på disse papirene uten at det var varslet lang, lang tid i forveien, forteller tidligere ordfører i Hattfjelldal kommune, Asgeir Almås.

For elleve år siden investerte Hattfjelldal og sju andre kommuner nær én milliard kroner i amerikanske kommunefond etter anbefaling fra finansforetaket Terra Securities.

Det som skulle være solide og trygge investeringer for åtte kraftkommuner, ble istedet et økonomisk mareritt.

Ordføreren trodde ikke sine egne ører da han fikk beskjeden.

– Etter hvert forstod vi at dette faktisk var virkeligheten. Vi ble bedt om å betale inn en garantisum på 25 millioner kroner med et døgns varsel for å holde kursen oppe, sier han.

Så ble det stille.

Kursen på de kommunale obligasjonene på den andre siden av Atlanterhavet begynte å stige igjen. Kommunen fikk deler av garantisummen tilbake, men så sa det stopp. Kursen begynte på nytt å falle, og kommunene ble bedt om en ny garantisum.

– Da sa vi nei.

En hektisk høst

Allerede seks uker etter at investeringene ble anbefalt, hadde verdien av de amerikanske kommunefondene falt til et nivå som ga utstederen, Citibank, rett til å tvangsrealisere obligasjonene. Garantipengene som Terra etter hvert betalte inn, tok de ikke imot.

Følgen ble at kommunene realiserte betydelige tap gjennom sine eierandeler.

Etter en hektisk høst med forhandlinger mellom Terra og Citibank og Terra og kommunene, slo Terra Securities seg selv konkurs.

Begrunnelsen var at selskapet mente det var sannsynlig at de ville bli erstatningsansvarlig overfor kommunene for ikke å ha gitt kommunene riktig informasjon. Dette førte igjen til at Citibank tvangsoppløste investeringene hvor mer enn 85 prosent av verdiene var tapt.

Opererte som agent for Citigroup

Advokat Caroline Lund har sammen med sine kolleger Stein Erik Stinessen og Ulf Larsen bistått kommunene i Terra-saken.

Hun forteller at Terra Securities ASA opererte som en agent for amerikanske Citigroup (Citibank). Produktet deres var et sammensatt strukturert produkt kalt Fund Linked Notes (også kalt kommunefond), som de to meglerne i Terra Securities anbefalte kommunene å investere til sammen 1,2 milliarder kroner i.

Caroline Lund LVK

Advokat Caroline Lund i Advokatfirmaet Lund & Co har representert kommunene i Terra-saken i en årrekke.

Foto: Richard Eriksen

– Arbeidet før Terra Securities slo seg selv konkurs, besto i å skaffe seg en oversikt over hva slags produkt Terra hadde solgt kommunene – og dernest forhandlinger med Terra Securities for å få selskapet til å erkjenne at det var ansvarlig for den situasjonen kommunene hadde kommet i. Etter konkursen var det om å gjøre for kommunene å få tilbake mest mulig av pengene som kommunen hadde plassert i verdipapirene, sier Lund.

Dette arbeidet har tatt tid. Da selskapet slo seg selv konkurs oppsto en uoversiktlig situasjon, fordi det selskapet som hadde erkjent ansvar ikke lenger kunne saksøkes.

– Samtidig mistet man alle kontaktflatene mot kontraktspartene. Citigroup avviste eksempelvis alle forsøk på dialog med kommunene med den begrunnelse at kontrakten Citigroup hadde inngått var med Terra – ikke med kommunene, forteller Lund.

En kompleks sak

Saken har vært kompleks med mange parter. – For første var det forholdet til Terra, senere Terras morselskap, Terra Gruppen. Etter konkursen var det Terra Securities konkursbo som kommunene måtte forholde seg til.

Kommunene meldte først et krav om separatistrett for de verdiene som var i behold av investeringene. Kommunene fikk medhold i sitt separatistkrav, og sommeren 2008 mottok kommunene 434 millioner kroner fra boet, som Citigroup etter tvangsoppløsningen av investeringene hadde utbetalt til konkursboet.

Kommunene fremmet deretter sine fordringer i boet, tilsvarende det tapet kommunene var påført. Kommunene mottok ved boets avslutning i år om lag 120 millioner til fordeling.

Et annet ord for banklån

Videre har det vært prosesser mot bankene, som hadde ytet de ulovlige lånene – av bankene uriktig kalt rentebytteavtaler. Disse prosessene har ført til at kravene bankene hadde mot kommunene er redusert

Banklånene i irske Depfa bank og norske DNB, ble av Terra presentert for kommunene som såkalte swap-avtaler eller rentebytteavtaler. Forut for inngåelsen av avtalene var det reist spørsmål om ikke avtalene i realiteten var lån, som kommuner etter kommuneloven ikke kan inngå.

Terra viste da til at avtalene var godkjent av Kommunal- og regionaldepartementet, gjennom det såkalte Vik-brevet, hvor det fremgår at departementet ikke anså avtalene som lån i Kommunelovens forstand.

Den daværende Hattfjelldal-ordføreren mener de ble ført bak lyset.

– Det var liksom ikke lån dette her, men rentebytteavtaler, forteller han.

– At avtalene ble presentert for kommunene som rente-swapper var for at man ikke skulle være i strid med forbudet mot å ta opp lån for finansielle investeringer, sier advokat Caroline Lund.

Mot den irske banken Depfa, som ga lån til Haugesund og Narvik, ble det en rettslig prosess i London. I rettssaken forsvarte irske Depfa-bank seg med Terras forsikringer om lovlighet, bekreftet gjennom Terras advokater.

– Resultatet ble at kommunene fikk medhold i at lånene var ulovlige. Kommunene vant likevel ikke frem fullt ut, kommunen måtte tilbakebetale hovedstol, men fikk tilbake bankens fortjeneste i form av renter og gebyrer. Narvik og Haugesund som var involvert i avtalen med banken fikk tilbake nær 80 millioner kroner, sier Lund.

Terra-forsikringene

I og med at Terra Securities var konkurs var det som nevnt ikke mulig å gå til erstatningssøksmål mot selskapet, men selskapet hadde tegnet to forsikringer, én for uaktsom rådgivning (profesjonsansvarsforsikring) og én for ansvar for styret og ledelsen.

Disse sakene ble utsatt i påvente av rettssaken som boet og kommunene reiste mot Citibank i 2009.

Etter at søksmålet mot Citibank ble avvist i 2014, ble prosessene mot forsikringsselskapene satt i gang igjen. I 2016 kom Borgarting lagmannsrett til at de to Terrameglerne hadde begått uaktsom, erstatningsansvarlig rådgivning – og kommunene ble tilkjent erstatning, forsinkelsesrenter og sakskostnader på mer enn 90 millioner kroner fra forsikringsselskapet ACE.

I juli i år kom dommen fra Oslo tingrett, hvor Hattfjelldal på vegne av alle Terra-kommunene vant frem mot AIG om at også ledelsen i Terra var erstatningsansvarlig overfor kommunene. Kommunen fikk medhold på alle punkter og dommen vil, om den blir stående, innebære at kommunene for ytterligere 93,6 millioner kroner, med tillegg av sakskostnad på 4,8 millioner kroner

– Reduserte tapene med to tredeler

Når det gjaldt investeringene ble kommunene invitert med på et felles søksmål med konkursboet etter Terra Securities mot amerikanske Citigroup. Bakgrunnen for boets søksmål var at Terra mente at det var feil i produktene som Citi solgte, og Terra mente at selskapet hadde fått uriktig informasjon om produktenes egenskaper.

Boets sak ble avvist først – fordi Terra ble ansett for å være profesjonell med mulighet for selv å sette seg inn i produktet. Kommunenes saksanlegg gikk videre, men ble – etter en omfattende dokument- og vitnegjennomgang avvist fordi Terra ikke hadde sendt informasjon om risiko og produktets egenskaper videre til kommunene.

– Avvisningen er begrunnet med at Citigroup hadde gitt Terra informasjon om produktenes risiko, som aldri nådde kommunene. Terra hadde fjernet helt sentral informasjon overfor kommunene, sier Lund.

Derfor var ikke Citigroup pliktig å gi noen erstatning; de hadde sitt på det tørre la de amerikanske domstolene til grunn

Saken mot DNB, som var den største långiveren, ble stilt i bero i påvente av søksmålet mot Citigroup, som gjaldt investeringene. Etter at de amerikanske domstolene avviste saken, ble det innledet forhandlinger i Norge med DNB, som etter en lang og krevende prosess førte til et forlik hvor banken reduserte kravet sitt med om lag 400 millioner kroner fra nesten 1,1 milliarder kroner til 650 millioner kroner. Kommunene fikk gjennom dette redusert sine låneforpliktelser med rundt 400 millioner kroner.

– Av de opprinnelige tapene sine, har kommunene således lyktes i å få redusert tapene med nesten to tredjedeler, forteller advokaten.

Det fremgår av rettssaken fra juli at kommunene var lite å bebreide. Ansvaret er lagt på meglerne og ledelsen i Terra. Arbeidet med rettssakene har vært omfattende. Rettssaken mot ACE tok fem uker i retten. Mot AIG varte forhandlingene i to uker.

180.000 dokumenter senere

Gjennom årene med arbeid i Terra-saken har de norske kommunene bidratt med rundt 180.000 sider dokumentasjon.

At kommunene har lyktes så vidt godt med å få redusert sine tap etter Terra-skandalen skyldes mye gravearbeid både i faktum og juss, og at kommunene fra første stund valgte å stå sammen i stormen.

Hadde ikke de såkalte lånene blitt godkjent i 2002, hadde det aldri vært noen Terra-sak

Asgeir Almås, tidligere ordfører i Hattfjelldal kommune.

– Kommunene har fra første dag sett behovet for å være samordnet, fremfor å spille mot hverandre eller forsøke å komme «først til mølla». Gjennom samarbeidet har vi også lykkes å få tegnet et helhetlig bilde av den rådgivingen som ble begått, sier advokat Lund.

Mange hundre millioner har antakeligvis gått tapt i Terra-saken, men mange hundre millioner har også kommet tilbake. Den siste dommen fra juli kan ha vært den siste av mange. For den tidligere Hattfjelldal-ordføreren er saken over, men han mener det er et tankekors at hele saken kunne ha vært unngått.

I årene etter Terra-saken opplevde flere ordførere å bli hengt ut som idioter. For Asgeir Almaas gikk det så langt som at han fikk drapstrusler i posthylla. I senere tid er det slått fast at de ble lurt.

– Jeg sitter igjen med at vi ble lurt. Det er helt fantastisk at staten Norge var så til de grader fri for å ta et ansvar. Hadde ikke de såkalte lånene blitt godkjent i 2002, hadde det aldri vært noen Terra-sak.