Norske sykehus sliter med gammelt utstyr – her har de behov for utstyr til 105 millioner

Norske sykehus forfaller. Nordlandssykehuset bruker nesten alle utstyrspengene sine på ødelagt utstyr. – Kan få alvorlige følger for pasienttilbudet, slår Riksrevisjonen fast.

Ken E. Fjordtun og Frida Andræ

– Det er alltids noen systemer det er feil med. Det er kompliserte maskiner, sier Ken E. Fjordtun. Her sammen med Frida Andræ i Legeforeningen.

Nordlandssykehuset
Tenk deg at du er på sykehuset og skal få strålebehandling.
Ken og strålemaskinen
Men så slutter det medisinske utstyret å fungere.
Ken E. Fjordtun
Hva skjer da?

Det kan få alvorlige følger for pasienttilbudet om ikke helseforetakene klarer å bytte ut gammelt utstyr og ruste opp bygninger, slik de planlegger for, mener riksrevisor Per-Kristian Foss.

Tidligere denne uken publiserte de en rapport som blant annet sir noe om tilstanden på det medisinsktekniske utstyret på norske sykehus.

Og på de fleste sykehus i Norge er utstyret eldre enn hva som er anbefalt.

– Det handler om enkle ting som at man har gammeldagse bygg og maskiner som har sett sin beste tid. Det man kaller flyten på et sykehus fra avdeling til avdeling kan bli forhindret. Plutselig er et apparat ikke i orden og pasienten må på et annet sykehus, forklarer Foss til NTB.

I rapporten kommer Nordlandssykehuset i Bodø dårlig ut.

Per-Kristian Foss

Riksrevisor Per-Kristian Foss mener manglende investeringer i helseforetakene kan få alvorlige følger for pasienttilbudet.

Foto: Lars Håkon Pedersen / NRK

Kompliserte maskiner

Den faglige anbefalingen fra bransjeorganisasjonen COCIR slår fast at medisinskteknisk utstyr over 10 år bør skiftes ut.

Gammelt utstyr har større risiko for å bryter sammen. Da må sykehusene gjerne foreta såkalte havariinvesteringer.

Her skiller Nordlandssykehuset seg ut fra resten av landet.

Over 90 prosent av investeringene til medisinskteknisk utstyr ved Nordlandssykehuset er havariinvesteringer. Til sammenligning ligger den gjennomsnittlige andelen for slike investeringer på 30 prosent i resten av landet.

Det bryter med anbefalingene som sier at maks 10 prosent av utstyret bør være over 10 år gammelt.

Slik er tilstanden på sykehuset i din region:

Alder på det medisinske utstyret i norske helseforetak

SNITTALDER: Grafikken viser gjennomsnittsalderen på medisinsk utstyr i de forskjellige helseforetakene. Ifølge Riksrevisjonen er økt gjennomsnittsalder over tid er et faresignal for utstyrsparkens tilstand.

Foto: Riksrevisjonen
Andel havariinvsesteringer

IKKE PLANLAGT: Grafikken viser hvor stor andel av investeringer i medisinskteknisk utstyr som var havariinvesteringer i 2019. Dette er investeringer i medisinskteknisk utstyr som blir gjennomført fordi nedslitt utstyr bryter sammen.

Andel av utstyret som har overskredet den økonomiske

OVER LEVEALDER: Noen typer medisinskteknisk utstyr kan være eldre enn ti år uten at dette innebærer et dårligere behandlingstilbud. Riksrevisjonen har sett på hvor stor andel av utstyrsparken som som har overskredet den økonomiske levetiden sin.

Foto: Riksrevisjonen

I Bodø har de blant annet kjempet i flere år for å få på plass en ny strålemaskin.

Den ene av de to maskinene de har er rundt 15 år gammel.

– Den fungerer fremdeles, men nedetiden er større enn vi ønsker.

Det sier Ken E. Fjordtun. Han er fagansvarlig stråleterapeut hos Nordlandssykehuset.

– Hva er utfordringen?

Ken E. Fjordtun

I Bodø har de blant annet kjempet i flere år for å få på plass en ny strålemaskin. – Den fungerer fremdeles, men nedetiden er større enn vi ønsker, sier Ken E. Fjordtun.

Foto: Petter Strøm / NRK

– Det kan være forskjellige ting. Det er alltids noen systemer det er feil med. Det er kompliserte maskiner.

Han regner med at de kan behandle rundt 25 pasienter daglig i maskinen. Hvis den blir ødelagt, kan det bety utsettelser på behandlinger eller at pasientene må reise til et annet sykehus.

Men nå skjer det endringer, i alle fall i forbindelse med strålemaskinen.

Behov for 105 millioner kroner

Vi er inne i en prosess for å få skiftet ut den eldste strålemaskinen. Dette er noe vi har holdt på med i flere år, og endelig ser det ut til at pengene er på plass. Det er på tide, sier Astrid Dalhaug, avdelingsleder for kreft og lindrende behandling ved Nordlandssykehuset.

Astrid Dalhaug

– Pasientene kan få utsatt behandlingen. Vi prøver å kvalitetssikre behandlingen de får, og den skal være god. Men når denne maskinen går ned, kan det hende at pasienter må reise hjem med uforrettet sak, sier Astrid Dalhaug, avdelingsleder ved Avdeling for kreft og lindrende behandling ved Nordlandssykehuset.

Foto: Peter Strøm / NRK

Ny strålemaskin skal være på plass til neste år. Men det endrer ikke alt.

Ifølge et styredokument fra april, har sykehuset behov for kritiske investeringer på til sammen 105 millioner kroner.

Lite penger

– Selv om en del utstyr er gammelt, så går det an å bruke det meste. Og vi mener vi gir en god behandling til pasientene. Men for de ansatte er det slitsomt å stadig måtte lete etter utstyr som fungerer. Det er frustrerende, sier Frida Andræ.

Hun er hovedtillitsvalgt for Legeforeningen ved Nordlandssykehuset, og ansattrepresentant i styret. Hun forteller at de har satt av lite penger til investeringer de siste årene.

– Det gjør at vi ikke har mulighet til å fornye medisinsk utstyr i det omfanget vi trenger. Da må vi kjøre utstyret til de går i stykker før vi får mulighet til å kjøpe nytt, sier hun.

Frida Andræ

– En del utstyr på laboratoriene trenger en oppgradering. Det samme gjør ambulanseflåten. Ellers er behovet for nytt utstyr jevnt fordelt over hele sykehuset, Frida Andræ, hovedtillitsvalgt for Legeforeningen ved Nordlandssykehuset.

Foto: Petter Strøm / NRK

Nordlandssykehuset har over år hatt utfordrende økonomi. Blant annet etter at renoveringen av sykehuset i Bodø ble flere hundre millioner kroner dyrere enn planlagt.

Styret har nettopp vedtatt at de må spare 300 millioner kroner neste år.

– Vi håper det blir større rom for nødvendige investeringer i årene som kommer. Sykehuset er i en vanskelig økonomisk situasjon. Samtidig må vi ha tilstrekkelig med folk og medisinsk utstyr som fungerer for å kunne drive sykehuset. Så vi håper det er mulig.