– Nordlandssykehuset står i en veldig alvorlig økonomisk situasjon.
Det sier Mari Trommald, styreleder i Nordlandssykehuset til NRK.
Tirsdag vedtok styret i Nordlandssykehuset at de må kutte driften med nærmere 300 millioner kroner.
Det kan føre til at over 250 årsverk forsvinner.
Styrelederen er tydelig på at det kreves en ganske betydelig omstilling for at man skal klare å få sykehuset i budsjettbalanse.
Har jobbet hardt
Tilbake i 2019 hadde sykehuset planer om en rekke innsparinger, men så kom pandemien.
Dermed ble arbeidet med å spare penger lagt på vent. Nå skal driften tas ned med nærmere 300 millioner kroner. Nøyaktig hvordan dette skal gjøres, blir avklart på nyåret.
– Har Nordlandssykehuset hatt for dårlig kostnadskontroll?
– Vi har hatt en administrasjon som har jobbet hardt med å få en konkret kuttplan til styret samtidig som de håndterer en pandemi. Jeg vil berømme ledelsen i Nordlandssykehuset og alle klinikkene for å jobbe veldig aktivt med hvordan man kan komme i en langsiktig bedre økonomisk situasjon, sier styrelederen.
– Er det ikke mulig å be Helse Nord om mer penger?
– Nå har man sett over tid at det er brukt mer penger enn det man har fått i budsjettmidler. Da er det vår oppgave å omstille og komme ned på et budsjett som er i tråd med det Helse Nord har bevilget, sier hun.
Andre leverer millionoverskudd
Samtidig som Nordlandssykehuset står overfor et kutt som kan få store konsekvenser for både ansatte og tjenestene sykehuset kan levere, er det andre helseforetak som leverer overskudd.
I fjor leverte helseforetakene et samlet milliardoverskudd.
I år varsler Ahus et overskudd i år på over 100 millioner kroner. Totalt styrer for Helse Sør-Øst mot et overskudd på 1,5 milliarder, ifølge Aftenposten.
– Jeg vil ikke kommentere hvordan andre helseforetak får det til, sier Trommald, og fortsetter:
– Det jeg er opptatt av er å se på utfordringene som ligger på bordet nå.
Så hvordan kan det da ha seg at Nordlandssykehuset må kutte, mens andre deler av helsesektoren leverer plussresultat?
Flere behandlede pasienter gir penger i kassa
Sykehusene, i dette tilfellet Nordlandssykehuset, får sine penger fra det regionale helseforetaket, som er Helse Nord.
Rundt halve pengepotten Helse Nord har å bruke på sine sykehus kommer fra en basisbevilgning. Den er basert på hvor mange som bor i regionen og alderssammensetning på innbyggerne.
Nord-Norge sliter med fraflytting. Det betyr mindre penger til sykehusene.
Den andre delen av inntektene er basert på hvor mange pasienter som blir behandlet i helseregionen.
– Behandler du færre pasienter, vil du få lavere kostnader. Men du vil samtidig får mindre inntekter. Da spørs det hva myndighetene overfører til deg, sier Leif-Arthur Steffensen, spesialrådgiver for direktørens stab ved Oslo universitetssykehus.
Ekstra penger til koronabehandling
På grunn av koronapandemien har norske sykehus blant annet fått ekstra penger fra staten for å behandle koronapasienter. Det har ført til et stort overskudd i flere helseforetak.
Det omtalte overskuddet til Ahus er blant annet et resultat av koronatilskudd, kombinert med at sykehuset har klart å holde den andre aktiviteten oppe. Og som nevnt: Jo flere pasienter et sykehus behandler, desto mer penger blir det i kassa.
Men Leif-Arthur Steffensen mener de ansatte på sykehusene er den viktigste grunnen til at noen sykehus går bedre økonomisk enn andre.
– De ansatte kjenner sykehuset og vet best hvordan behandlingen skal organiseres. Gjennom en felles dugnad der man gjennomgår plunder og heft i pasientforløp, vurderer vaktlag og bemanning, turnuser og nødvendig kompetanse i bemanningssammensetningen, sier Steffensen.
I tillegg spiller også eventuelle innkjøp eller utbygginger inn på økonomien til de forskjellige regionale helseforetakene.
Må betale utbygging selv
De regionale helseforetakene kan få ekstra penger fra staten til slike ting. Men mesteparten av pengene til utbygging eller innkjøp må tas fra rammetilskuddet de regionale foretakene allerede får.
Så som i din privatøkonomi: Skal du bygge ut, får det konsekvenser for lommeboka di.
Og Nordlandssykehuset har blant annet gått på en smell på flere hundre millioner kroner i forbindelse med renovering av sykehuset.
Sykehuset selv mener nybygg, renovering, flere ansatte og pandemi er noen av årsakene til at det nå må kuttes.
– Med en så stor omstilling man har nå, vil det få en effekt på de tjenestene som brukerne får. Men det er tidlig å si noe helt konkret om hvilke områder det vil handle om, sier styrelederen.
Ledelsen ved sykehuset skal legge fram en kuttplan for styret i januar.