Helena forsker på hvalsnørr med drone – får internasjonal oppmerksomhet

Slik skal Helena Sofia Gomes Costa og hennes veileder Courtney Alice Waugh samle inn bakterier fra hvalens «snørr» for å kunne forske på infeksjonssykdommer.

Doktorgradsstipendiaten ved Nord Universitet i Bodø er en av de første i verden som gjør akkurat dette.

Costa og Waugh hadde lenge diskutert hva de skulle knytte doktorgraden opp til. De innså at det var et stort kunnskapshull rundt hvalenes helse i Norge og Nord-Atlanteren. De ser spesielt på knølhval og spermhval.

I tillegg ønsket de å utvikle et metode som ikke forstyrrer dyret.

En drone ble løsningen.

Effektiv og ikke-forstyrrende

Ifølge forskerne fantes det nemlig ingen god og effektiv metode for å samle inn prøver fra hvaler.

– Man ser på blod, spytt eller utblåsninger for å kunne studere infeksjonssykdommer, sier Waugh.

Derfor måtte forskere enten vente på at hvalen skal strande eller kjøre en båt tett inntil dyret og holde en stang over utblåsningen.

Ifølge Costa er sistnevnte metode både lite effektiv til forstyrrelse for hvalen.

– Båtens lyd og tilstedeværelse forstyrrer og stresser dyret, forteller stipendiaten.

Mangelen på en god metode for prøveinnsamling er også årsaken til mangelen på kunnskap.

– Hvalen er havets ingeniør, sier Waugh.

Derfor mener hun forskningen er viktig.

– Hvalene kan fungere som et tidlig varslingssystem for andre dyr, økosystemet og for mennesker. Om en hval blir syk er noe galt, forteller hun.

Vanskelig å styre

– En av de største utfordringene vi har møtt på er været i Nord-Norge, forteller Costa.

For det første er det i seg selv krevende å styre en drone i vindstyrke på opp til 30 kilometer i timen.

I tillegg gjør vinden at hvalens utblåsning føres noe til siden.

– Vi må kjøre dronen litt til siden og fly lavere.

Det forteller Costa og legger til at de har blitt mer stødige i flyvningen nå.

– I begynnelsen hadde vi flere utfordringer enn nå. Vi flyr dronen veldig nært vannet, så vi er alltid litt bekymret for å krasje i vannet eller at hvalens utblåsning skal treffe dronen slik at vi mister kontroll.

– Jeg er mentalt klar for å krasje, sier doktorgradsstipendiaten.

De fleste som flyr slike droner er i tropiske klima, uten så mye vær, forteller Waugh.

– Vi setter pris på interessen

Forskningen har ikke latt seg gå ubemerket hen.

Fornøyelsesparken SeaWorld i Australia skal lage en dokumentarserie på ti episoder om arbeidet deres. En av episodene er viet til Costa og Waughs forskning.

Costa og Waugh samarbeider nemlig med fornøyelsesparken.

Der har de mulighet til å samle inn prøver fra fangede dyr med kjente opplysninger som kjønn, alder og hvorvidt de er dyrene er gravide.

Prøvene fra SeaWorld sammenlignes med prøver fra dyrene som lever fritt i havet, hvor de ikke har tilgang på de samme opplysningene.

– Vi kan si at de fangede dyrene virkelig hjelper deres frie motparter. Informasjonen vi får fra hvalene lengst norskekysten hjelper også de fangede dyrene. Det er et fint bånd, mener veileder Waugh.

Costa synes det er stas å kunne dele forskningsarbeidet de holder på med.

–Vi setter pris på interessen fra folk som kanskje aldri visste at slike ting kunne gjøres.

– Ofte forbinder folk droner med noe skummelt og irriterende, men det kan brukes på mye spennende, som dette, sier Costa.

Oppdatering lørdag 19. november: Saken er oppdatert med riktig vindhastighet. Vi skrev først 55 kilometer i timen, det riktige er opptil 30 kilometer i timen.