Storbonde får utsatt frist for avvikling

– Det er en viktig seier for alle landets bønder, og bidrar til betydelig økt rettssikkerhet, sier menneskerettsjurist Marius Reikerås, som bistår Holm, til NRK.

Tore Holm fra Brønnøy har over 500 storfe og over 400 griser i fjøset sitt. Like før jul bestemte Mattilsynet at han måtte avvikle dyreholdet eller overføre gårdsdriften til noen andre innen 25. januar. Bakgrunnen skal være flere brudd på dyrevernsloven over flere år.

Fristen utsatt

Gjennom sin rådgiver, menneskerettsjuristen Marius Reikerås, klaget Tore Holm inn vedtaket.

– Holm er sterkt uenig i den beskrivelsen. Han opplever at Mattilsynet bedriver ren trakassering, skriver juristen i klagen.

Holm har også oversendt dokumentasjon, som ifølge advokaten viser det motsatte av hva Mattilsynet legger til grunn.

– Mattilsynets påstander er tilbakevist av veterinærene ved Brønnøy veterinærklinikk, Helgeland landbruksrådgivning og Nortura, skriver Reikerås.

• Les også: – Bønder som ikke følger loven mister offentlige tilskudd

– En menneskrettssak

Reikerås mener Mattilsynets vedtak faller inn under menneskerettskonvensjonens anvendelsesområde. Nærmere bestemt artikkel 6 og artikkel 13.

– Mattilsynet har ikke naturlig domstolsmyndighet. I denne saken er tilsynet både er anklager, vedtaksgiver og eksekutør på samme tidspunkt, skriver Reikerås.

Reikerås mener at Mattilsynet må bringe saken inn for retten dersom de ønsker å opprettholde forbudet.

– Aktivitetsforbud ingen straff

Seniorrådgiver Asle-Håvard Miklegard i Mattilsynet avviser at aktivitesforbud en en straff.

– Tvert i mot. Aktivitetsnekt er et virkemiddel for å sikre at dyr ikke blir påført lidelser.

Får utsettelse

Mattilsynet skal nå behandle Tore Holms klage, og i mellomtiden har tilsynet utsatt fristen.

– Når de nå foreligger klage på vedtaket, vurderer Mattilsynet at det ikke er uforsvarlig å utsette til klagen er avgjort. Et aktivitetsforbud er et svært inngripende vedtak. Samtidig har Holm iverksatt tiltak som gjør at det ikke er dyrevelferdsmessig uforsvarlig å utsette fristen, skriver Miklegard i Mattilsynet.

Holms rådgiver i saken er fornøyd.

– Mattilsynet respektert Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, artikkel 13 og gitt Holm medhold i at vedtaket skal ha oppsettende virkning, sier Marius Reikerås.

Seniorrådgiver Asle-Håvard Miklegard i Mattilsynet avviser at det foreligger noen prinsipielle aspekter ved utsettelsen.

– Dette dreier seg om helt vanlig forvaltningsskikk, sier han til NRK.

– Et alvorlig problem

Dyrevernsalliansen er ikke overrasket over at Holm har fått medhold i utsatt frist for avvikling av dyreholdet.

– Dette er likevel et alvorlig problem dyrevelferdsmessig. Situasjonen nå er at dyr lider mens storbonden får prøvd sin sak for andre gang. Dyrevelferden ofres dermed for bondens klagerett. Det er få andre forvaltningsområder hvor muligheten til å få utsatt frist i klagesaker har så alvorlige konsekvenser, sier Live Kleveland som er jurist i Dyrevernalliansen.

Hun mener derfor dette bør problematiseres rettslig og at Mattilsynet bør lete etter løsninger som minimaliserer problemet. Hun mener det er støtende at Marius Reikerås omtaler vedtaket som en «seier for menneskerettighetene».

– Dette er tvert i mot en skammelig bruk av juss, fordi det påfører levende vesener ekstra lidelse og fare, mens den sterke part, nemlig storbonden, tilgodesees, sier Kleveland.